Gjeldsordning nye regler 2026: uten egenforsøk og etterperiode

Den store reformen av gjeldsordningsloven trådte i kraft 1. januar 2025. Du trenger ikke lenger å ha prøvd å forhandle med kreditorene selv før du søker, du kan få ny gjeldsordning før det har gått fem år hvis det er særlige grunner, og den gamle etterperioden på to år er opphevet. Kreditorene har samtidig fått en ny frist: banker og inkassobyråer som ikke melder kravet sitt innen seks uker, kan miste det.

I 2026 er selve vilkårene for gjeldsordning ikke endret. Det som er nytt, er rammene rundt: Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten gjennomfører sikringstrekket, loven sier «namsfogden» i stedet for «namsmannen», og nye livsoppholdssatser gjelder fra 1. juli. Søker du gjeldsordning i dag, er det 2025-reglene som gjelder for deg.

Hva er endret i gjeldsordningsloven? Tidslinjen

Dato	Endring	Hjemmel	Hva det betyr for deg
1.1.2025	Kravet om eget forsøk på utenrettslig ordning opphevet	§ 1-3	Du kan søke direkte til namsfogden
1.1.2025	Ny gjeldsordning før fem år «i særlige tilfeller»	§ 1-4 tredje ledd	En tidligere ordning stenger ikke døra for alltid
1.1.2025	Ukjente krav fra finansforetak og inkassoforetak faller bort hvis de ikke meldes innen seks uker	§ 3-2 tredje til sjuende ledd	Færre glemte krav som dukker opp etterpå
1.1.2025	Kortere periode enn fem år når sosiale forhold gjør perioden særlig belastende	§ 5-2 andre ledd bokstav a	Alder, helse og familiesituasjon kan gi kortere ordning
1.1.2025	Etterperioden på to år opphevet	Tidligere § 6-2 fjerde ledd	Når perioden er over, er den over
1.1.2025	Frivillig endring underveis stadfestes skriftlig av namsfogden	§ 6-1 fjerde ledd	Enklere å justere ordningen ved endringer
1.1.2026	Sikringstrekket gjennomføres av Innkrevingsmyndigheten	§ 3-3, innkrevingsloven	Ny avsender av trekket, samme virkning
1.7.2026	«Namsmannen» blir «namsfogden» i loven	Lov 19.6.2026 nr. 45	Bare navnet er endret
1.7.2026	Nye livsoppholdssatser, enslig 11 388 kr i måneden	Livsoppholdsforskriften	Beløpet du beholder, justeres etter prisstigningen
1.1.2027	Nye utleggsregler for alle skyldnere	Innkrevingsloven, tvangsfullbyrdelsesloven kap. 7	Trekket før gjeldsordningen kan se annerledes ut

Du trenger ikke lenger prøve selv først

Før 2025 måtte du som hovedregel ha forsøkt å komme fram til en utenrettslig gjeldsordning med kreditorene, ofte med hjelp fra NAV, før namsfogden kunne åpne gjeldsforhandling. Det kravet sto i § 1-3 andre og tredje ledd, og begge leddene ble opphevet. I dag står det bare ett vilkår igjen i paragrafen: at du er «varig ute av stand» til å oppfylle forpliktelsene dine.

Det betyr ikke at det er meningsløst å forhandle. Klarer du å bli enig med kreditorene om en nedbetaling du faktisk greier, slipper du en gjeldsordning på livsoppholdssats i fem år. Men du taper ikke tid på et forsøk som er dømt til å mislykkes. NAV-kontoret kan hjelpe deg med begge deler, se artikkelen om gratis gjeldsrådgivning i kommunen. Vilkårene som gjelder nå, står i artikkelen om vilkårene for gjeldsordning.

Kan du få gjeldsordning to ganger?

Ja, men ikke fritt. Ny § 1-4 tredje ledd skiller mellom to situasjoner.

• Du har fullført en gjeldsordning tidligere. Da kan det bare «i særlige tilfeller» åpnes ny gjeldsforhandling før det har gått fem år fra den forrige ble fullført. Etter fem år er det ingen slik sperre.
• Den tidligere ordningen ble opphevet. Da kan det bare åpnes ny gjeldsforhandling hvis endrede omstendigheter gjør det sannsynlig at en ny ordning vil bli gjennomført.

I begge tilfeller skal det legges vekt på at du har hatt gjeldsordning før når namsfogden eller tingretten vurderer om det vil virke støtende å åpne. Påstanden om at gjeldsordning er noe du bare får én gang i livet, stemmer altså ikke lenger.

Seks uker: den nye fristen for bankene og inkassobyråene

Når gjeldsforhandling åpnes, kunngjøres det i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon med oppfordring til alle kreditorer om å melde kravene sine til namsfogden innen seks uker. Nytt fra 2025 er hva som skjer med dem som ikke gjør det.

Krav fra finansforetak og krav som et inkassoforetak krever inn, og som ikke allerede er kjent i saken, faller bort når gjeldsordningen er fastsatt, hvis de ikke er meldt innen fristen (§ 3-2 tredje ledd). Før kunne slike krav komme fram etter at ordningen var i gang, og ødelegge budsjettet.

Regelen har grenser du bør kjenne:

• Panterett, motregningsrett og tilbakeholdsrett beholdes. Pantekrav i bolig du skal beholde, faller ikke bort så langt de er sikret innenfor boligens verdi med et tillegg på ti prosent.
• Salgspant og eiendomsforbehold faller bort, med mindre retten er tinglyst eller registrert.
• Kravet faller ikke bort hvis du med vilje eller grovt uaktsomt har latt være å opplyse om det.
• Bortfallet gjelder bare deg. Er det flere skyldnere på samme lån, virker det ikke for de andre.
• Blir gjeldsordningen senere opphevet, kan kreditoren kreve hele det bortfalte kravet igjen.

Kortere gjeldsordning når livet er ekstra tungt

En tvungen gjeldsordning skal fortsatt som hovedregel vare i fem år, regnet fra åpningen av gjeldsforhandlingene. Fra 2025 er det kommet en tydeligere regel om når den kan bli kortere. Etter § 5-2 andre ledd bokstav a kan perioden kortes ned når det foreligger sosiale forhold som gjør at en normal periode vil være særlig belastende for deg.

Loven nevner hva det skal legges vekt på: alderen din, helsen din, familiesituasjonen, hvor lenge gjeldsproblemene har vart, og om du har måttet selge boligen i forbindelse med gjeldsordningen. Er du for eksempel alvorlig syk og har levd med inkasso og trekk i mange år, er det grunn til å be om kortere periode i forslaget. Forskjellen mellom frivillig og tvungen ordning er forklart i artikkelen om frivillig og tvungen gjeldsordning.

Etterperioden er opphevet

Etter de gamle reglene kunne en kreditor i to år etter at gjeldsordningen var over, kreve den omgjort hvis økonomien din var blitt vesentlig bedre. En arv eller en ny jobb i de to årene kunne dermed åpne saken på nytt. Den regelen, tidligere § 6-2 fjerde ledd, er opphevet.

Opphevelsen gjelder også eldre ordninger, så lenge toårsperioden ikke var utløpt da loven trådte i kraft 1. januar 2025 (overgangsregelen i lovens del III nr. 2). Per i dag løper det derfor ingen slik toårsperiode for noen.

Det som står igjen, er dette:

• I perioden: Skjer det noe som kan gi kreditorene rett til omgjøring, for eksempel at økonomien blir vesentlig bedre, skal du innen rimelig tid opplyse kreditorene og namsfogden om det (§ 6-4). Kreditorene må begjære omgjøring i gjeldsordningsperioden og innen to måneder etter at de fikk opplysningen (§ 6-5).
• Etter perioden: En kreditor kan bare kreve ordningen opphevet ved uredelighet eller grov forsømmelse av pliktene dine, og må gjøre det innen ett år etter at perioden er ute (§ 6-2 tredje ledd og § 6-5).

Har du fulgt ordningen og gitt riktige opplysninger, er du ferdig når perioden er over. Hvordan hverdagen i perioden fungerer, står i artikkelen om livet i gjeldsordning.

Hvem gjelder de nye reglene for?

Endringene gjelder saker der gjeldsforhandling er åpnet etter at loven trådte i kraft, altså fra 1. januar 2025. Har du en gjeldsordning som ble åpnet før det, følger den i hovedsak de gamle reglene. Unntaket er etterperioden, som falt bort også for de eldre ordningene der toårsperioden fortsatt løp.

Gjeldsforhandling åpnet	Egenforsøk	Seksukersfristen for banker og byråer	Etterperiode
Før 1.1.2025	Gamle regler gjaldt ved åpningen	Gjelder ikke	Opphevet hvis toårsperioden ikke var utløpt 1.1.2025
1.1.2025 eller senere	Ikke et vilkår	Gjelder	Finnes ikke

Hva er nytt i 2026?

Ingen av vilkårene for å få gjeldsordning er endret i 2026. Men fire ting rundt loven er nye.

Innkrevingsmyndigheten gjennomfører sikringstrekket

Når gjeldsforhandling åpnes, blir et utleggstrekk avløst av et sikringstrekk, slik at pengene settes av til alle kreditorene og ikke bare den som hadde trekket. Fra 1. januar 2026 er det Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten som gjennomfører sikringstrekket, og den betaler restbeløpet til namsfogden (§ 3-3, endret ved innkrevingsloven). For deg er virkningen den samme som før. Hva som skjer med trekket ditt når du søker, står i artikkelen om gjeldsordning og utleggstrekk.

Nye regler for utleggstrekk på vei inn

De fleste som søker gjeldsordning, har allerede utlegg eller trekk. Reglene for slike trekk er i ferd med å endres.

Etter de nye reglene samles alle kravene i ett trekk som Innkrevingsmyndigheten gjennomfører, og trekket løper til gjelden er betalt i stedet for å ha en fast trekkperiode. Det gjør det viktigere å vurdere gjeldsordning: et trekk som aldri tar slutt, er noe annet enn et trekk på to år. Se artikkelen om ett trekk og de nye reglene.

Namsfogden, ikke namsmannen

Fra 1. juli 2026 bruker gjeldsordningsloven betegnelsen «namsfogden», etter lov 19. juni 2026 nr. 45 om kjønnsnøytrale betegnelser. Ingen frister, satser eller rettigheter ble endret. Står det «namsmannen» i et eldre brev eller på en eldre nettside, er det samme instans.

Nye livsoppholdssatser

Livsoppholdssatsene justeres hvert år fra 1. juli. Fra 1. juli 2026 er satsen 11 388 kr i måneden for en enslig og 9 644 kr for hver av to som er gift eller samboende. Satsene dekker ikke boutgifter. Alle satsene, også barnetilleggene, står i artikkelen om livsoppholdssatsene for 2026/2027.

Det som ikke er endret, selv om du kanskje har lest det

Lovteksten i § 2-1 sier nå at søknaden «kan fremsettes elektronisk eller i papirform». Den setningen ble uttrykkelig holdt utenfor da reformen ble satt i kraft i 2025, og Lovdata merker paragrafen som endret med virkning fra den tid Kongen bestemmer. Politiet ber deg sende søknaden i posten eller levere den hos namsfogden. Følg politiets anvisning til noe annet er kunngjort. Selve søknadsprosessen står i artikkelen om hvordan du søker gjeldsordning.

Femårsperioden er heller ikke avskaffet. Den er fortsatt hovedregelen for tvungen gjeldsordning, og en frivillig ordning skal «normalt» være på fem år. Og gjeldsordningen registreres fortsatt i Løsøreregisteret. Nytt er at opplysningene etter at perioden er over, bare skal brukes av namsmyndighetene for å se om du har hatt gjeldsordning før (§ 7-1). Kredittopplysningsbyråene kan bruke opplysningen om gjeldsordningen så lenge den varer (kredittopplysningsloven § 23).

Vil du lese mer om hvorfor endringene gjør det lettere å få gjeldsordning, har søstersiden Inkassoguiden en egen artikkel: nå er det lettere å få gjeldsordning.