Slik søker du gjeldsordning: skjema, vedlegg og gebyr

Du søker gjeldsordning ved å sende et utfylt søknadsskjema til namsfogden i kommunen der du bor. Skjemaet lastes ned fra politiet.no, og du kan sende det i posten eller levere det på namsfogdens kontor. Det koster ingenting å søke. For å få saken registrert holder det å fylle ut første side. Resten kan du fylle ut etter evne, med hjelp fra namsfogden eller Nav.

Du trenger ikke advokat. Du trenger heller ikke ha prøvd å forhandle med kreditorene selv først. Det kravet ble opphevet 1. januar 2025. Er du usikker på om du fyller vilkårene, står de i artikkelen Gjeldsordning: vilkårene og veien dit.

Hvor sender du søknaden?

Til namsfogden for den kommunen der du er registrert bosatt (gjeldsordningsloven § 2-1). I praksis er det namsfogdkontoret i politidistriktet ditt, for eksempel Namsfogden i Agder eller Namsfogden i Øst. Adressene står i oversikten over namsfogdene.

Bor du i utlandet, sender du søknaden til Namsfogden i Oslo, Asker og Bærum.

Det finnes ingen digital søknad. Lovteksten nevner riktignok at søknaden «kan fremsettes elektronisk», men den delen av lovendringen fra 2024 ble uttrykkelig holdt utenfor da resten trådte i kraft, og politiet tilbyr ingen digital innsending. Send skjemaet i posten eller lever det selv. Ta kopi av alt før du sender.

Hva står i skjemaet?

Skjemaet har seks sider. Første side er selve registreringen: hvem du er, hvor du bor, og hvem du bor sammen med. Det er nok til at saken kommer i gang. Før gjeldsforhandling kan åpnes, må resten være fylt ut, i tillegg til ett eget gjeldsskjema for hver gjeldspost. Skjemaet sier selv at namsfogden skal gi den hjelpen som er nødvendig.

Resten av skjemaet spør blant annet om:

• inntekt, formue og gjeld, også for ektefelle eller samboer, selv om du søker alene,
• boutgifter, gjeldsbetjening og løpende bidrag,
• om du er under konkursbehandling, eller har hatt eller søkt gjeldsordning før,
• om noe av gjelden kommer fra straffbare forhold,
• om du de siste to årene har overført eiendeler verdt over 5 000 kr til andre.

Når du skriver under, gir du namsmyndighetene fullmakt til å hente opplysninger om deg uten hinder av taushetsplikt, fra banker, arbeidsgiver, Nav og Skatteetaten. Du bekrefter også at opplysningene er riktige. Det er ikke en formalitet: feilaktige eller villedende opplysninger gitt forsettlig eller grovt uaktsomt gir avslag (§ 1-4), og avdekkes det senere, kan ordningen bli opphevet.

Kan dere søke sammen?

Ja, hvis dere bor sammen, har felles husholdning og i det vesentlige er ansvarlige for hverandres gjeld (§ 2-1 fjerde ledd). Har bare én av dere gjeld, søker den ene. Ektefellen eller samboeren blir ikke ansvarlig for gjelden din fordi opplysningene om dem står i søknaden.

Sjekkliste: dette skal ligge ved

Politiet og skjemaet ber om dette. Kryss av før du sender:

Vedlegg	Hva det brukes til
Liste over alle kreditorene, med beløp	Namsfogden varsler kjente kreditorer. Glemte krav kan skape problemer senere.
Lønnsslipper eller utbetalinger fra Nav de tre siste månedene, for deg og ektefelle eller samboer	Beregning av betalingsevnen
Skattemelding og skatteoppgjør for de siste tre årene, for begge	Kontroll av inntekt og formue (skjemaet kaller det fortsatt «selvangivelse og ligningsattest»)
Husleiekontrakt eller lånedokumenter, felleskostnader, kommunale avgifter	Boutgiftene kommer i tillegg til livsoppholdssatsen
Faktura for barnehage, SFO eller AKS, avtale om barnebidrag	Barnepass og bidrag dekkes ikke av satsen
Medisinske utgifter som frikortet ikke dekker	Kan gi tillegg i budsjettet
Kontoutskrift	Oversikt over saldo og faste trekk
Takst hvis du eier bolig, og siste årsregnskap fra borettslaget ved andelsleilighet	Verdsetting av boligen
Sluttinnberetning, hvis du har vært under konkursbehandling	Vilkåret i § 1-2

Mangler du noe, send likevel. Namsfogden gir deg frist til å ettersende. Men søknaden blir avslått hvis du ikke skaffer dokumentasjonen som trengs, så hold fristene du får.

Slik får du oversikt over all gjelden

Den vanligste svakheten i en søknad er en ufullstendig kreditorliste. Ingen kilde viser alt, så du må bruke flere:

1. Gjeldsregistrene (Gjeldsregisteret, Norsk Gjeldsinformasjon og Experian) viser bare usikret forbruksgjeld: kredittkort og forbrukslån. Innsyn er gratis.
2. Skatteetatens kravoversikt viser skattekrav og krav Innkrevingsmyndigheten krever inn for andre statlige etater. Bidragskrav og andre krav fra Nav må du spørre Skatteetaten om.
3. Inkassobrevene dine, og inkassoselskapenes egne innlogginger. Inkassoregisteret er en privat tjeneste som viser saker fra selskapene som er koblet til den, ikke nødvendigvis alle.
4. Skattemeldingen viser gjeld du har i banker og andre finansforetak.
5. Egne lånedokumenter for boliglån og billån, som ikke står i gjeldsregistrene.

Har du utleggssaker hos namsfogden, står de der allerede. Et utleggstrekk eller et utleggspant betyr at kravet er kjent.

Hva koster det å søke?

Ingenting. Rettsgebyrloven har ingen gebyrbestemmelse for selve søknaden. Både namsfogdens veiledning (§ 2-2) og Navs økonomi- og gjeldsrådgivning er gratis.

Det koster derimot å klage til tingretten hvis du får avslag: ett rettsgebyr, som er 1 345 kr i 2026 (rettsgebyrloven § 27 b). Og den som forsettlig eller grovt uaktsomt innleder en sak helt uten grunn, kan måtte erstatte kostnadene (§ 7-4). Det rammer ikke den som søker i god tro og får nei.

Hva skjer etter at du har sendt søknaden?

Ifølge politiet blir du normalt kontaktet for en samtale. Der får du vite mer om hva en gjeldsordning innebærer, og namsfogden går gjennom tallene med deg. Namsfogden har plikt til å sørge for at saken blir godt nok opplyst og kan selv hente inn opplysninger (§ 2-3).

Namsfogden kan også pålegge deg å selge bolig eller andre eiendeler før gjeldsforhandlingen åpnes, hvis det er åpenbart at de må selges (§ 2-5). Selger du ikke innen rimelig tid, kan søknaden bli avslått. Hva du får beholde, står i artikkelen Gjeldsordning: får du beholde bolig og bil?

Deretter er det tre mulige utfall:

• Åpning. Namsfogden åpner gjeldsforhandling når det er åpenbart at vilkårene er oppfylt. Da starter forhandlingsperioden på fire måneder.
• Tingretten. Er det tvil, sender namsfogden saken til tingretten, som avgjør om forhandlingen skal åpnes.
• Avslag. Er det klart at vilkårene ikke er oppfylt, eller du ikke medvirker, avslår namsfogden (§ 2-6). Du kan klage innen én måned, se avslag på gjeldsordning.

Det finnes ingen lovbestemt eller offisiell saksbehandlingstid fra søknad til åpning. Spør namsfogden om tidsperspektivet i ditt distrikt.

Hva skjer med trekket mens du venter?

Det fortsetter. Søknaden i seg selv gir ingen betalingsutsettelse. Kreditorene kan fortsatt begjære utlegg, og et utleggstrekk løper som før til gjeldsforhandlingen er åpnet. Fra åpningen blir trekket avløst av et sikringstrekk. Detaljene, og hva det betyr for kreditorer som allerede har trekk hos deg, står i artikkelen Hva skjer med utleggstrekket når du søker gjeldsordning?

Er trekket så stort at du ikke får dekket husleie og mat mens du venter, er det en egen sak. Du kan be namsfogden om endring av trekket. Slik gjør du det: be om endring av utleggstrekket.

Gratis hjelp med søknaden

Du trenger ikke klare dette alene. Kommunen skal gi opplysning, råd og veiledning (sosialtjenesteloven § 17), og det gjør den gjennom Nav-kontorets økonomi- og gjeldsrådgivning. Rådgiveren kan hjelpe deg med å skaffe oversikt, sette opp budsjett og søke gjeldsordning. Nav skriver at det går fint om du ikke har alle papirene klare til første møte.

Navs økonomi- og gjeldsveiledning har telefon 55 55 33 39 (hverdager 9–15). Kontoret i din kommune finner du i oversikten over gratis gjeldsrådgivning. Du trenger ikke betale noen for å få hjelp til å søke gjeldsordning.