Slik ber du om endring av utleggstrekket

Du ber om endring av utleggstrekket ved å sende en begjæring om regulering til den som besluttet trekket, med dokumentasjon på hva som har endret seg. Etter de gamle reglene, som gjelder for de fleste i 2026, kan du kreve det når det har skjedd «vesentlige endringer» i økonomien din. Etter de nye reglene kan du alltid be om regulering. Det koster ingenting.

Endring er noe annet enn klage. En klage gjelder at trekket var feil da det ble besluttet. En begjæring om endring gjelder at livet ditt har forandret seg etterpå. Er du usikker, skriv begge deler i samme brev. Skatteetatens retningslinje sier at det sjelden har stor praktisk betydning hvilken vei saken går.

Når kan du be om endring?

Når økonomien din har endret seg slik at trekket ikke lenger passer. Typiske grunner er:

Det som har skjedd	Hva du legger ved
Lavere lønn, redusert stilling eller ny jobb med lavere lønn	Ny arbeidsavtale og de siste lønnsslippene
Sykmelding, arbeidsavklaringspenger eller dagpenger	Vedtak og utbetalingsinformasjon fra Nav
Du har fått barn, eller et barn har flyttet inn hos deg	Folkeregisteropplysninger eller avtale om fast bosted
Barnehage eller SFO har startet	Faktura fra barnehagen eller skolen
Høyere husleie eller ny bolig	Ny husleiekontrakt eller varsel om økt leie
Høyere rente på boliglånet	Brev fra banken med nye terminbeløp
Samlivsbrudd, så du er alene om utgiftene	Dokumentasjon på ny adresse og nye boutgifter
Nye, varige helseutgifter	Resepter, kvitteringer og bekreftelse fra legen
Ekstraordinært høye strømpriser	Strømfakturaer, gjerne for siste kvartal

Strøm er ikke en boutgift ved utleggstrekk. Den dekkes av livsoppholdssatsen. Men Barne- og familiedepartementets rundskriv Q-03/2022 åpner for et tillegg når strømprisene er ekstraordinære, og forutsetter at du selv klager eller ber om endring. Departementet anbefaler å kreve fakturaer for siste kvartal.

Hva er en «vesentlig» endring?

Loven sier det ikke i kroner. Skatteetatens retningslinje for trekk etter de gamle reglene viser til at endringene «neppe» trenger å utgjøre særlig store beløp før de regnes som vesentlige. Mister du flere tusen kroner i måneden, eller får du en ny fast utgift av samme størrelse, er det vanskelig å se at det ikke skal være vesentlig. Etter de nye reglene trenger du ikke vurdere dette. Det er bare kreditoren som må vise vesentlig endring.

Hvem skal du sende begjæringen til?

Det står i beslutningen om trekket hvem som har besluttet det. Etter de gamle reglene er det namsfogden som besluttet trekket. Har du flyttet til et annet distrikt, er det namsfogden der du bor nå (tidligere § 7-23 tredje ledd). Er trekket besluttet av Innkrevingsmyndigheten for et statlig krav, sender du til Skatteetaten.

Etter de nye reglene avgjør Innkrevingsmyndigheten saken hvis den har krav i trekket. Ellers er det namsfogden der du bor (§ 7-21 annet ledd). Er du usikker, send til den som står som avsender på beslutningen. Kontaktinformasjon til namsfogdene står i oversikten over namsfogdene.

Hva skjer etter at du har sendt begjæringen?

1. Trekket løper som før. Arbeidsgiveren eller Nav kan ikke endre trekket før de får beskjed fra namsmyndigheten.
2. Kreditoren kan få uttale seg. Kreditoren er part i saken.
3. Ny beregning. Namsmyndigheten regner ut trekket med de nye tallene. Livsoppholdssatsene er utgangspunktet, og de kan fravikes etter en konkret vurdering som skal begrunnes (livsoppholdsforskriften § 2).
4. Beskjed til deg og arbeidsgiveren. Blir trekket satt ned, får arbeidsgiveren et nytt pålegg. Skatteetaten skriver at et lavere trekk forlenger nedbetalingstiden.

Vi har ikke funnet noen lovbestemt frist for hvor raskt namsmyndigheten skal svare. Skatteetaten skriver at det som allerede er trukket, ikke betales tilbake når du får medhold. Hver måned du venter med å sende begjæringen, er altså en måned med det gamle trekket.

Mal: begjæring om endring av utleggstrekk

Bytt ut det som står i klammer. Hold deg til fakta.

Til [namsfogden i … / Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten]
Saksnummer: [nummer]
[Sted og dato]

BEGJÆRING OM REGULERING AV UTLEGGSTREKK

Jeg ber om at utleggstrekket i [lønn / ytelse fra Nav] blir regulert fordi økonomien min har endret seg etter at trekket ble besluttet [dato].

Endringen: [For eksempel: Fra 1. november 2026 er stillingen min redusert fra 100 til 60 prosent. Nettolønnen går ned fra kr … til kr … per måned.]

Min oversikt per måned etter endringen:
Netto inntekt: kr …
Livsopphold for husstanden: kr …
Boutgifter: kr …
Barnehage/SFO: kr …
Til rest: kr …

Jeg ber om at trekket settes til kr … per måned [eller: ikke gjennomføres så lenge inntekten er på dette nivået].

Vedlegg: [liste]
Med hilsen [navn, fødselsdato, adresse, telefon]

En lengre utgave med flere eksempler finner du blant brevmalene. Livsoppholdet for husstanden regner du ut med satsene under livsoppholdssatser, eller i kalkulatoren for utleggstrekk.

Når namsmyndigheten tar det opp selv

Etter de gamle reglene skal namsmyndigheten som besluttet det første trekket, av eget tiltak ta opp regulering når det blir besluttet et nytt trekk med bedre prioritet i samme ytelse, for eksempel for barnebidrag eller skatt. Den avgjør da om trekket skal «opprettholdes, nedsettes, utsettes eller falle bort» (tidligere § 7-24). Hvordan prioriteten fungerer, står i flere utleggstrekk samtidig.

Etter de nye reglene meldes nye krav inn i det samme trekket. Mener en namsmyndighet som melder inn et krav at trekket bør reguleres, men ikke selv har myndighet til det, kan den oppfordre den som har myndigheten til å vurdere det (§ 7-21 tredje ledd).

Får du avslag?

Da kan du klage. En klage leveres til namsfogden, som kan omgjøre avgjørelsen. Gjør den ikke det, går klagen videre til tingretten, og da koster den ett rettsgebyr, 1 345 kr i 2026. Se klage på lønnstrekket fra namsfogden. Trenger du en pause i trekket fordi noe akutt har skjedd, se midlertidig stans i utleggstrekket.