Flere utleggstrekk samtidig: hvem får pengene først?

Du kan ha flere utleggstrekk samtidig, men det samlede trekket skal aldri bli større enn det som er igjen av lønnen etter livsopphold og boutgifter. Kommer det en ny kreditor, deles ikke lønnen din på nytt. Det er rekkefølgen mellom kreditorene som avgjør hvem som får pengene. Bidrag går først, deretter erstatning for straffbare handlinger, bøter og skatt, og til slutt vanlig gjeld.

Innenfor vanlig gjeld er reglene forskjellige i de to regelsettene. Etter de gamle reglene, som gjelder de fleste i 2026, får den kreditoren som fikk trekk først, alt til kravet er betalt. Etter de nye reglene samles alle krav i ett trekk, og krav med samme prioritet deler pengene forholdsmessig.

Kan flere kreditorer trekke i samme lønn?

Ja. Etter de gamle reglene er hvert utleggstrekk en egen beslutning, med egen trekkperiode og egen kreditor. Arbeidsgiveren kan få flere trekkpålegg for samme ansatt.

Men det nye trekket beregnes ikke av hele lønnen. Dekningsloven § 2-7 i den gamle utgaven sier at vurderingen skal bygge på det som er tilbake av nettolønnen etter trekk som allerede er besluttet med bedre prioritet. Har du 3 000 kr i betalingsevne, og den første kreditoren allerede tar alt, er det ingenting igjen til den andre.

Det betyr ikke at den andre kreditoren går tomhendt fra saken. Lagmannsretten har godtatt at namsfogden kan beslutte et trekk som først skal begynne når et annet trekk er ferdig, men bare for resten av toårsperioden. Den andre kreditoren står altså i kø, og klokken går.

I hvilken rekkefølge dekkes kravene?

Begge regelsettene har en fast rekkefølge etter hva slags krav det er. Listene er nesten like, men statens regresskrav har flyttet plass:

Plass	Gamle regler (gml. deknl. § 2-8)	Nye regler (deknl. § 2-8)
1	Krav som bygger på lovbestemt forsørgelsesplikt (barnebidrag, ektefellebidrag)	Bidrag (lovbestemt forsørgelsesplikt)
2	Erstatning eller oppreisning for skade voldt ved straffbar handling	Erstatning eller oppreisning for skade voldt ved straffbar handling
3	Statens regress etter voldserstatningsloven § 11	Bøter
4	Bøter	Skatt, offentlige avgifter, statens regress etter voldserstatningsloven og folketrygdens regress etter forskotteringsloven
5	Skatt og offentlige avgifter	Andre krav
6	Andre krav

«Andre krav» er det meste av vanlig gjeld: forbrukslån, kredittkort, inkassokrav, husleierestanser og telefonregninger. Sakskostnader er heller ikke prioritert. Kommunale krav som eiendomsskatt og avfallsgebyr regnes ifølge Skatteetatens retningslinje som offentlige avgifter.

Etter de nye reglene har folketrygdens regress for bidragsforskudd likevel samme prioritet som bidrag til og med 31. desember 2026, ifølge overgangsforskriften.

Hva betyr tidsprioritet etter de gamle reglene?

Har to kreditorer krav med samme prioritet, for eksempel to inkassokrav, dekkes først det kravet det først ble gitt pålegg om trekk for. Skatteetaten forklarer det slik i retningslinjen sin: får arbeidsgiveren flere trekk for krav med samme prioritet, må den som kom sist, vike først.

Unntaket er bidrag. Har du bidragsplikt for flere barn, deles trekket forholdsmessig mellom bidragskravene, med mindre særlige forhold tilsier noe annet.

Tidsprioriteten kan også gå tapt. Når en trekkperiode går ut og kravet ikke er betalt, må kreditoren be om nytt trekk. Har en annen kreditor fått trekk i mellomtiden, kommer den da foran. Les mer om tidsgrensene i hvor lenge varer et utleggstrekk.

Hva skjer når et trekk med bedre prioritet kommer til?

Da må det første trekket justeres. Får du et bidragstrekk mens et trekk for forbruksgjeld allerede løper, skal bidraget dekkes først. Etter de gamle reglene skal den som besluttet det første trekket, av eget tiltak vurdere å endre det (gml. tvangsfullbyrdelseslov § 7-24). Namsmyndigheten skal også av eget tiltak omgjøre trekkpålegg når det trengs.

For å finne andre trekk slår namsmyndighetene opp i Utleggsdatabasen, som Skatteetatens retningslinje beskriver som et samlet register over alle namsmenns utleggsforretninger og utleggstrekk. Avregninger og motregninger står ikke der. Har du en avregning hos Nav, bør du selv si fra til namsfogden og legge ved dokumentasjon.

Hvordan fungerer ett trekk etter de nye reglene?

Etter de nye reglene får du bare ett utleggstrekk, uansett hvor mange kreditorer du har. Dekningsloven § 2-8 sier at alle kravene deltar i det samme trekket. Kommer det et nytt krav når du allerede har trekk, blir kravet meldt inn i trekket i stedet for at det besluttes et nytt (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-20).

Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten gjennomfører trekket, også når det er namsfogden som har besluttet det. Arbeidsgiveren betaler til Innkrevingsmyndigheten, som fordeler pengene etter prioritet. Krav med samme prioritet «dekkes forholdsmessig ut fra kravenes størrelse», og størrelsen er kravet med renter, gebyrer og kostnader da trekket ble besluttet. Hovedstolen skrives ned før kostnader, gebyrer og til sist renter (innkrevingsloven § 29).

For deg betyr det én beregning av betalingsevnen og én beslutning. Du kan logge inn hos Skatteetaten og se hvilke krav som inngår i trekket. Arbeidsgiveren får ikke vite hvem kreditorene er. Mer om ordningen står i ett trekk: de nye reglene.

Regneeksempel: samme gjeld, to regelsett

Linn har to inkassokrav som begge er «andre krav». Kreditor A har 40 000 kr og fikk trekk i januar. Kreditor B har 20 000 kr og kom i mars. Betalingsevnen hennes er 3 000 kr i måneden. For å gjøre det oversiktlig er renter og nye kostnader holdt utenfor.

Måned	Gamle regler: A	Gamle regler: B	Nye regler: A	Nye regler: B
1–13	3 000 per mnd (39 000 til sammen)	0	2 000 per mnd	1 000 per mnd
14	1 000 (A ferdig)	2 000	2 000	1 000
15–20	0	3 000 per mnd (18 000)	2 000 per mnd	1 000 per mnd
Ferdig	Måned 14	Måned 20	Måned 20	Måned 20

Kontroll: 13 × 3 000 + 1 000 = 40 000 for A, og 2 000 + 6 × 3 000 = 20 000 for B. Med forholdsmessig deling (40 000 mot 20 000, altså 2:1) får A 2 000 og B 1 000 kr i måneden, og 20 måneder gir 40 000 og 20 000.

For Linn tar det like lang tid, 20 måneder, og hun betaler det samme hver måned. Forskjellen er for kreditorene. Etter de gamle reglene venter B i over et år uten å få noe. B sin toårsperiode løper imens, og hadde kravet vært større, kunne perioden gått ut før B fikk dekning. Etter de nye reglene får begge noe fra første måned. I virkeligheten kommer renter i tillegg, så begge kravene vil ta noe lenger tid.

Går skatt og barnebidrag alltid foran?

Bidrag går foran alt annet i trekket. Skatt går foran vanlig gjeld, men etter bidrag, erstatning for straffbare handlinger og bøter. Har du restskatt og forbruksgjeld, går altså skatten først.

Utenfor rekkefølgen i § 2-8 er det to trekk som alltid kommer før utleggstrekkene:

• Forskuddstrekket (skatt av lønnen) går alltid foran, fordi utleggstrekket tas av lønnen etter skatt.
• Nav-avregning av feilutbetalte ytelser går foran utleggstrekk. For uføretrygd sier forskriften at avregningen skal skje etter skattetrekket og før eventuelle utleggstrekk. Se utleggstrekk i trygd og pensjon.

Hvordan staten krever inn bidrag, står i trekk for barnebidrag.

Hva kan du gjøre når trekkene blir for mange?

Flere trekk gjør ikke at du betaler mer hver måned, men de gjør at gjelden tar lengre tid å bli kvitt. Mens den ene kreditoren får betalt, vokser de andre kravene med renter.

• Kontroller summen. Legg sammen alle trekkene på lønnsslippen og sammenlign med det du skal ha igjen etter beregningen av utleggstrekket.
• Si fra om endringer. Har du fått høyere boutgifter, flere barn eller lavere inntekt, kan du be om at trekket reguleres.
• Vurder gjeldsordning. Når det åpnes gjeldsforhandling, avløses utleggstrekkene av ett sikringstrekk for alle kreditorene. Bidrag og visse andre krav som allerede er i trekk, går fortsatt foran. Se utleggstrekket når du søker gjeldsordning.
• Få hjelp til å se helheten. NAV-kontoret gir gratis økonomisk rådgivning, og du finner kontoret i kommunen din i oversikten over gratis gjeldsrådgivning. NAVs økonomi- og gjeldsveiledning har telefon 55 55 33 39 på hverdager kl. 9–15.