Utleggssaker følger først og fremst to lover: tvangsfullbyrdelsesloven om hvordan saken går, og dekningsloven om hva du får beholde. Innkrevingsloven trådte i kraft 1. januar 2026, men de nye utleggsreglene gjelder i 2026 bare deler av Nord-Norge og gjelder alle fra 1. januar 2027. Tvangsfullbyrdelsesloven forklart, dekningsloven forklart og innkrevingsloven går gjennom lovene.
Rettsgebyret er 1 345 kr i 2026, og nesten alle gebyrene i en utleggssak regnes ut fra det, se rettsgebyr og gebyrer. Er du uenig i det namsfogden har bestemt, leverer du klagen til namsfogden, og tingretten avgjør den, se klage på namsfogden. Namsfogden kan ikke redusere gjelden eller gi deg betalingsavtale. Kontoret der du bor, finner du i oversikten over namsfogdene, og hvordan dekningsloven slår ut i praksis, i hva namsfogden kan ta utlegg i.
Lovene
Tvangsfullbyrdelsesloven forklart kapittel for kapittel
Tvangsfullbyrdelsesloven er loven namsfogden arbeider etter når kreditor vil ha pengene sine. Her får du loven forklart kapittel for kapittel, med paragrafene som betyr mest for deg som skyldner.
Dekningsloven forklart: dette får du beholde ved utlegg
Dekningsloven er loven som setter grensen for hva kreditorene kan ta. Kapittel 2 er det viktigste for deg som får utlegg. Her er paragrafene forklart én for én, med det de faktisk sier, og det de ikke sier.
Innkrevingsloven 2026: ett trekk for alle fra 1. januar 2027
Innkrevingsloven samlet statens innkreving i Skatteetaten og skrev om reglene for utlegg og utleggstrekk. Men de nye utleggsreglene innføres gradvis. Her er hva som er endret, for hvem og når.
Namsmannen heter namsfogd fra 1. juli 2026: navnene forklart
Lensmann, namsmann, namsfogd: brevene og nettsidene bruker ulike ord om den samme funksjonen. Her er hva navnene betyr, hvorfor de har skiftet, og hvem som faktisk behandler utleggssaken din i dag.
Rettsgebyret 2026 er 1 345 kr: dette koster utlegg og klage
Alle gebyrene hos namsfogden, forliksrådet og tingretten regnes ut fra ett grunnbeløp: rettsgebyret. Her er tabellen over det som gjelder i utleggssaker, hvem som betaler, og når gebyret faller bort.
Rettighetene dine
Klage på namsfogden: frister, gebyr og en ferdig mal
Er du uenig i et utleggstrekk eller et utlegg, kan du klage til tingretten. Klagen leverer du til namsfogden, og du kan gjøre det muntlig eller skriftlig.
Dette kan ikke namsfogden gjøre – lovens grenser
Namsfogden har mye makt i en utleggssak, men makten er bundet av loven. Kjenner du grensene, vet du også når du har grunn til å protestere.
Fri rettshjelp ved utlegg: sjelden innvilget, men hjelp finnes
Fri rettshjelp fra staten er forbeholdt bestemte sakstyper, og gjeld er ikke blant dem. Men det finnes gratis hjelp å få, og du kan få fritak for rettsgebyret når du klager.
Hvem kan se at du har fått utlegg? Innsyn og taushetsplikt
Det finnes ingen offentlig liste over hvem som har fått utlegg. Men noen får se det, og ett utlegg kan alle finne: det som er tinglyst på boligen din.
Utlegg mot enkeltpersonforetak og AS: hvem hefter?
Om gjelden kan følge deg hjem, avhenger av hvordan virksomheten er organisert. Forskjellen mellom et enkeltpersonforetak og et aksjeselskap er avgjørende når namsfogden kommer inn i bildet.
Utenlandsk dom eller gjeld: kan det tas utlegg i Norge?
Har en kreditor i utlandet fått dom mot deg, kan dommen i mange tilfeller fullbyrdes her. Men det skjer ikke automatisk, og du har en kort frist til å protestere.
Utlegg når du bor i utlandet: norsk pensjon, konto og hytte
Gjelden blir ikke borte ved at du flytter fra Norge. Norske kreditorer kan fortsatt ta utlegg i det du eier og får utbetalt her, og en norsk dom kan i mange land fullbyrdes der du bor.