Innkrevingsloven 2026: ett trekk for alle fra 1. januar 2027

Innkrevingsloven trådte i kraft 1. januar 2026. Den samlet Statens innkrevingssentral, bidragsinnkrevingen og skatteinnkrevingen i én etat, Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten, og den innførte nye regler for utlegg: ett felles utleggstrekk per skyldner, som Innkrevingsmyndigheten gjennomfører, og som løper til gjelden er betalt.

Men de nye utleggsreglene gjelder ikke for alle ennå. I 2026 brukes de bare for skyldnere i Finnmark, Troms og Nordland, unntatt Bindal, som oppfyller vilkårene i en egen utrullingsforskrift. Alle andre behandles etter de gamle reglene ut året. Fra 1. januar 2027 gjelder de nye reglene for alle. Denne artikkelen forklarer hva loven sier, hva som er endret, og hvordan du finner ut hvilke regler som gjelder for deg.

Hva gjør innkrevingsloven?

Loven har to oppgaver. Den første er å samle statens innkreving. Fra 1. januar 2026 er Statens innkrevingssentral, Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav og innkrevingen av skatte- og avgiftskrav samlet i Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten. Loven om Statens innkrevingssentral ble opphevet samme dag. Skatteetaten skriver at overgangen fra de gamle til de nye systemene skjer gradvis fram til 2029.

Den andre oppgaven er å lage nye regler for utlegg og utleggstrekk, både for statens egne krav og for alle andre kreditorer. Derfor endret loven også tvangsfullbyrdelsesloven, dekningsloven og foreldelsesloven. Hvilke krav Innkrevingsmyndigheten driver inn, og hvordan du kontakter den, står i artikkelen om Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten.

Lovens ni kapitler

Kapittel	Innhold	Viktig for deg
1 (§§ 1–5)	Formål, virkeområde, forholdet til forvaltningsloven og inkassoloven, fullmektig	Forvaltningsloven gjelder, inkassoloven gjelder ikke (§ 4)
2 (§§ 6–8)	Sakskostnader, tilbakebetaling, utbetaling
3 (§§ 9–14)	Taushetsplikt og opplysningsplikt	Du og tredjeparter kan pålegges å gi opplysninger
4 (§§ 15–16)	Renter og dekningsrekkefølge
5 (§§ 17–20)	Betalingsavtale og ettergivelse	Betalingsavtale og ettergivelse ved varig svekket betalingsevne
6 (§§ 21–27)	Motregning, avregning, utlegg, tvangsdekning i enkle pengekrav	Utlegg uten dom, varsel med minst tre ukers frist
7 (§§ 28–35)	Gjennomføring av utleggstrekk	Ett trekk, fordeling, arbeidsgivers plikter
8 (§§ 36–39)	Rettergang og straff	Straff for uriktige opplysninger
9 (§§ 40–42)	Ikrafttredelse og endringer i andre lover	Utrullingen

Hvem omfattes av de nye utleggsreglene i 2026?

Loven sier at den trer i kraft 1. januar 2026, «med unntak av lovendringene om utlegg som i saker om utlegg kommer gradvis til anvendelse» (§ 40). Det er delegeringsvedtaket og utrullingsforskriften som bestemmer hvem som får de nye reglene.

Vilkårene i utrullingsforskriften § 1 må alle være oppfylt. Du må være registrert bosatt i Finnmark, Troms eller Nordland (unntatt Bindal kommune), du kan ikke ha et løpende utleggstrekk eller en åpen utleggssak etter de gamle reglene, du kan ikke ha fortrolig eller strengt fortrolig adresse, og du kan ikke ha utestående underholdsbidrag eller utenlandske bidragskrav hos Innkrevingsmyndigheten. Vilkårene vurderes når namsfogden registrerer utleggsbegjæringen, eller når Innkrevingsmyndigheten sender varsel om utlegg.

Utrullingen har skjedd trinnvis:

Dato	Nye utleggsregler for skyldnere i
1. januar 2026	Sør-Varanger
16. februar 2026	I tillegg Vadsø og Hammerfest
16. mars 2026	Finnmark, unntatt Alta
7. april 2026	Finnmark, Troms og Nordland, unntatt Bindal
1. januar 2027	Alle skyldnere

Har du først fått utleggstrekk etter de nye reglene, gjelder de nye reglene også i senere utleggssaker mot deg. Usikker? Se på brevet fra namsfogden. Etter de gamle reglene er fristen for å uttale seg to uker, etter de nye minst tre uker, og datoen i brevet er den som gjelder.

Ett trekk: den største endringen

Etter de gamle reglene kunne en skyldner ha flere utleggstrekk samtidig, besluttet av forskjellige namsmyndigheter og gjennomført av arbeidsgiveren hver for seg. Krav med samme prioritet fikk dekning i den rekkefølgen trekkene ble besluttet.

Etter de nye reglene deltar alle kravene i det samme trekket. Har du allerede et trekk, blir et nytt krav meldt inn i det (innkrevingsloven § 23 annet ledd og dekningsloven § 2-8). Innkrevingsmyndigheten «gjennomfører utleggstrekk etablert av namsfogdene og utleggstrekk etablert av den selv» (§ 28). Arbeidsgiveren eller Nav trekker etter beskjed fra Innkrevingsmyndigheten, betaler senest første virkedag etter lønnsutbetalingen og rapporterer i a-meldingen (§ 30).

Pengene fordeles etter prioritet. Bidrag går først, deretter erstatning for straffbar handling, så bøter, så skatt og offentlige avgifter, og vanlige krav sist. Krav med lik prioritet deles forholdsmessig etter størrelse. Hovedstolen nedskrives før kostnader, gebyrer og til slutt renter (§ 29). Hvordan det slår ut når flere kreditorer konkurrerer, står i artikkelen om flere utleggstrekk samtidig.

Et eksempel på fordelingen

Kari har et trekk på 4 000 kr i måneden. Hun har to vanlige forbrukskrav i trekket: ett på 30 000 kr og ett på 10 000 kr, til sammen 40 000 kr. Begge har samme prioritet.

Krav	Andel av samlet krav	Gamle regler: tidsprioritet	Nye regler: forholdsmessig
Krav A, 30 000 kr, besluttet først	75 prosent	4 000 kr	3 000 kr
Krav B, 10 000 kr	25 prosent	0 kr til krav A er dekket	1 000 kr

For Kari blir trekket det samme, 4 000 kr. Forskjellen er for kreditorene: ingen må vente i kø. Eksempelet forutsetter at trekket etter de gamle reglene hadde rom for bare ett av kravene. Beløpet du skal trekkes, avhenger fortsatt av livsoppholdssatsene og boutgiftene dine, og det kan du regne ut i kalkulatoren for utleggstrekk.

Hvor lenge varer trekket nå?

Her er forskjellen stor. Etter de gamle reglene kan et utleggstrekk ikke overstige to år fra beslutningen, med lengre frister for bøter, skatt og bidrag. Etter de nye reglene opphører trekket først når alle kravene i det er dekket eller bortfalt, eller når det er gått to år siden Innkrevingsmyndigheten sist mottok innbetaling under trekket (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-28).

Gamle trekk som løper ved årsskiftet, fortsetter etter de gamle reglene. Trekk som ikke overføres til ett trekk, avsluttes når trekkperioden er ute, og trekk med lengre periode enn to år avsluttes senest to år etter 1. januar 2027 (overgangsforskriften § 6). Mer om varigheten i artikkelen hvor lenge varer et utleggstrekk.

Utlegg for statens krav

Innkrevingsmyndigheten er særnamsmyndighet. Den «kan beslutte utlegg for krav som den har til innkreving, og som det foreligger tvangsgrunnlag for» (§ 23). Utfallet er det samme som hos namsfogden: utleggspant, utleggstrekk eller intet til utlegg. Den kan likevel ikke bruke en faktura som tvangsgrunnlag. Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav f gjelder ikke for den. Grunnlaget må følge av en særlov, slik det gjør for skatt, bøter, studielån og tilbakekrav fra Nav.

Før Innkrevingsmyndigheten tar utlegg, skal du varsles og oppfordres til å uttale deg innen en dato som ligger minst tre uker fra varselet ble sendt (§ 25). Du kan klage etter tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16, og klagen kan settes fram så snart varselet er gitt (§ 23 tredje ledd).

Departementet kan fastsette gebyr for varsel og beslutning om utlegg (§ 23 femte ledd). Beløpene har vi ikke kunnet bekrefte, og vi oppgir dem derfor ikke.

Betalingsavtale og ettergivelse

Kapittel 5 gjelder fra 1. januar 2026 for alle, fordi det ikke er en del av utleggsreglene. Innkrevingsmyndigheten kan tilby betalingsavtale når den finner det hensiktsmessig, og sette vilkår for den (§ 17). En slik beslutning er ikke et enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

Paragraf 19 gir mulighet til å ettergi hele eller deler av et krav når du er varig ute av stand til å betale. Det er et vilkår at den svekkede betalingsevnen skyldes særlig alvorlig sykdom eller lignende, og at det er uforholdsmessig tyngende å fortsette innkrevingen. Avgjørelsen må ikke virke støtende eller svekke den alminnelige betalingsmoralen. Er betalingsevnen bare midlertidig svekket, kan du på samme vilkår få betalingsavtale. Krav som tilhører private kreditorer, kan ikke ettergis etter denne paragrafen (§ 19 tredje ledd).

Opplysningsplikt og straff

Både du og tredjeparter, som arbeidsgiveren og banken, kan få plikt til å gi Innkrevingsmyndigheten opplysninger (§§ 10 og 11). Loven har også en straffebestemmelse. En skyldner eller en opplysningspliktig tredjepart som gir uriktig eller ufullstendig opplysning til Innkrevingsmyndigheten, eller unnlater å gi pliktig opplysning, straffes med bot eller fengsel inntil to år. Er det gjort grovt uaktsomt, er strafferammen bot eller fengsel inntil ett år (§ 39). Tvangsfullbyrdelsesloven har ingen tilsvarende regel for svar til namsfogden.

Kommunene får egen namsmyndighet

Innkrevingsloven endret også tvangsfullbyrdelsesloven §§ 2-14 til 2-17. Etter de nye reglene har kommunen selv namsmyndighet for bestemte krav: eiendomsskatt, vann- og avløpsgebyr, gebyrer etter brann- og eksplosjonsvernloven, avfallsgebyr, gebyrer etter vegtrafikkloven og besøksbidrag og tvangsmulkt etter besøksbidragsloven (§ 2-14). Kommunen kan selv beslutte utleggspant og utleggstrekk etter varsel. Vil den ha trekk, må beslutningen likevel legges fram for namsfogden, som gir deg minst tre uker til å uttale deg (§ 2-17). Trekket går da inn i det samme felles trekket som alle andre krav.

For kommunale krav gjelder de nye reglene først når namsfogden eller Innkrevingsmyndigheten har etablert ett trekk mot deg etter nytt regelverk, og uansett for alle beslutninger etter 31. desember 2026. Oversikt over hvem som har særnamsmyndighet, finner du i registeret over særnamsmenn.

Foreldelse: nye regler om avbrudd

Foreldelsesloven ble også endret. For krav etter innkrevingsloven avbrytes foreldelsen allerede ved varselet etter § 25, ikke først ved beslutningen (foreldelsesloven § 17). Så lenge et utleggstrekk består, foreldes ikke kravene i det. Det nye er at en kreditor som ikke er Innkrevingsmyndigheten, må bekrefte overfor Innkrevingsmyndigheten innen ti år at kravet fortsatt består, ellers kan det foreldes likevel (§ 21 nr. 1). Opphører trekket, inntrer foreldelse tidligst ett år etter opphøret (§ 22 nr. 4).

Motregning fra 1. januar 2027

Paragraf 21 om motregning trer i kraft 1. januar 2027. Da kan krav som drives inn etter loven, motregnes i skatt og avgift du har til gode. Innkrevingsmyndigheten skal ta hensyn til beslagsfriheten i dekningsloven kapittel 2 hvis du krever det. Du skal underrettes så snart som mulig, og kan klage etter tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16 innen én måned. Samme frist gjelder for kravet om beslagsfrihet. Mer om dette i artikkelen om motregning i skatt og trygd.

Hva skjer 1. januar 2027?

• De nye utleggsreglene gjelder for alle skyldnere i hele landet.
• Motregningsregelen i § 21 trer i kraft.
• Kommunale utleggssaker følger nytt regelverk for alle beslutninger etter 31. desember 2026.
• Gamle trekk med lengre periode enn to år avsluttes senest to år etter 1. januar 2027.
• Inkassoforetak og næringsdrivende får plikt til å sende utleggsbegjæringer elektronisk, så sant den tekniske løsningen åpner for det.

Rettsgebyret for 2027 er ikke kjent ennå. Hvordan de nye reglene ser ut i hverdagen for den som har trekk, står i artikkelen ett trekk: de nye reglene for utleggstrekk. Hvordan paragrafnumrene i tvangsfullbyrdelsesloven har endret seg, er vist i tvangsfullbyrdelsesloven forklart. Hvordan reformen påvirker betalingsanmerkningene, er forklart hos Betalingsanmerkning.com.