Særnamsmenn: Innkrevingsmyndigheten og kommunene

Bare to instanser kan i dag selv beslutte utlegg: Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten og kommunen, for bestemte kommunale krav. Her er hva de kan, hvilke krav de krever inn, og hvem som ofte blir tatt for å være særnamsmann uten å være det.

«Særnamsmann» er et uttrykk som har vært brukt om offentlige kreditorer som kan ta utlegg uten å gå via den alminnelige namsfogden. Ordet står ikke i lovteksten. Tvangsfullbyrdelsesloven § 2-1 sier at «namsmyndighet er namsfogden og tingretten», og den særskilte namsmyndigheten ligger i dag hos Innkrevingsmyndigheten (innkrevingsloven § 23) og kommunen (tvangsfullbyrdelsesloven § 2-14). Les mer i hva er en særnamsmann?

Overgangen 2026–2027: Det nye regelverket om utlegg (innkrevingsloven) rulles ut gradvis. Per 26.10.2026 gjelder det i saker der skyldneren er registrert bosatt eller har forretningsadresse i Finnmark, Troms eller Nordland (unntatt Bindal), og der skyldneren ikke allerede har et løpende utleggstrekk eller en utleggssak etter det gamle regelverket. Det finnes flere unntak. Alle andre skyldnere behandles inntil videre etter regelverket som gjaldt før 1.1.2026. For kommunal namsmyndighet gjelder det nye regelverket fullt ut for beslutninger som tas etter 31.12.2026. Motregningsbestemmelsen i innkrevingsloven § 21 trer i kraft 1.1.2027. Skatteetaten oppgir en gradvis overgang til nye systemer fram til 2029.

Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten

Tidligere	Statens innkrevingssentral (SI); Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav (tidligere NAV Innkreving); skatteinnkrevingen i Skatteetaten (tidligere kemner/kommunal skatteoppkrever)
Krever inn	skatt og avgift: restskatt, forskuddsskatt, arbeidsgiveravgift, merverdiavgift, særavgifter, toll og avgifter ved innførsel bøter, forelegg, trafikkgebyr og veigebyr (for politiet og Statens vegvesen) barnebidrag og andre underholdsbidrag tilbakebetalingskrav fra Nav, krav fra Helfo og Garantikassen for fiskere oppsagte studielån fra Lånekassen og krav fra Husbanken erstatninger, forsinkelsesgebyr, rettsgebyr, tvangsmulkter, gebyrer, strafferelaterte krav, administrative sanksjoner og andre krav for offentlige oppdragsgivere
Kan	beslutte utlegg selv, uten namsfogden: utleggspant, utleggstrekk i lønn og trygd, eller «intet til utlegg» (§ 23) samle krav fra flere offentlige kreditorer i ett utleggstrekk og fordele innbetalingene (§ 23 andre ledd, jf. dekningsloven § 2-8) tvangsdekning i enkle pengekrav, for eksempel bankinnskudd, som den har tatt utleggspant i (§ 24) avregning, som har prioritet foran utleggstrekk (§ 22) motregning i tilgodebeløp på skatt og avgift (§ 21 fra 1.1.2027; Skatteetaten oppgir at de motregner allerede i dag) utleggstrekk for løpende, uforfalte bidrag ved mislighold (§ 27) betalingsavtale og ettergivelse (§§ 17–20)
Telefon	800 80 000
Nettside	www.skatteetaten.no/om-skatteetaten/om-oss/myndighetsomrader-i-skatteetaten/innkrevingsmyndigheten
Postadresse	Skatteetaten, Postboks 9200 Grønland, 0134 Oslo

Lovhjemmel:

innkrevingsloven (lov 25. april 2025 nr. 12) § 23 Utlegg – «Innkrevingsmyndigheten kan beslutte utlegg for krav som den har til innkreving, og som det foreligger tvangsgrunnlag for.»
innkrevingsloven § 2 Virkeområde og innkrevingsmyndighet – «Den krever inn krav som den i lov eller i medhold av denne loven er pålagt å innkreve.»
innkrevingsloven § 24 Tvangsdekning i enkle pengekrav
innkrevingsloven § 22 Avregning
innkrevingsloven § 21 Motregning (i kraft 1.1.2027)
innkrevingsloven § 27 Utleggstrekk for bidragsforpliktelser – «Utleggstrekk kan besluttes for uforfalte bidragsforpliktelser når skyldneren har misligholdt sin bidragsplikt og ikke stiller sikkerhet.»
skattebetalingsloven (lov 17. juni 2005 nr. 67) § 2-1 Skatte- og avgiftskrav mv. – «Departementet kan bestemme at Innkrevingsmyndigheten skal utøve den myndighet som er lagt til skattekontoret i denne loven.»

Kommunen (kommunal namsmyndighet)

Krever inn	eiendomsskatt etter eigedomsskattelova vann- og avløpsgebyr etter vass- og avløpsanleggslova gebyrer og avgifter etter brann- og eksplosjonsvernloven (feiing/tilsyn) avfallsgebyr etter forurensningsloven (renovasjon) gebyrer etter vegtrafikkloven besøksbidrag og tvangsmulkt etter besøksbidragsloven (fra 1.7.2026)
Kan	beslutte utleggspant selv (§§ 2-15 og 2-16) beslutte utleggstrekk. Beslutningen sendes til namsfogden, som forelegger den for skyldneren og avgjør om trekket skal etableres. Kommunen kan altså ikke selv etablere trekket (§ 2-17) motregning i tilgodebeløp på skatt og avgift (innkrevingsloven § 21 sjuende ledd, fra 1.1.2027) eiendomsskatt er i tillegg sikret med lovpant i eiendommen (eigedomsskattelova § 27)

Krever inn

eiendomsskatt etter eigedomsskattelova
vann- og avløpsgebyr etter vass- og avløpsanleggslova
gebyrer og avgifter etter brann- og eksplosjonsvernloven (feiing/tilsyn)
avfallsgebyr etter forurensningsloven (renovasjon)
gebyrer etter vegtrafikkloven
besøksbidrag og tvangsmulkt etter besøksbidragsloven (fra 1.7.2026)

Kan

beslutte utleggspant selv (§§ 2-15 og 2-16)
beslutte utleggstrekk. Beslutningen sendes til namsfogden, som forelegger den for skyldneren og avgjør om trekket skal etableres. Kommunen kan altså ikke selv etablere trekket (§ 2-17)
motregning i tilgodebeløp på skatt og avgift (innkrevingsloven § 21 sjuende ledd, fra 1.1.2027)
eiendomsskatt er i tillegg sikret med lovpant i eiendommen (eigedomsskattelova § 27)

Lovhjemmel:

tvangsfullbyrdelsesloven (lov 26. juni 1992 nr. 86) § 2-14 Kommunens namskompetanse – «En kommune har namsmyndighet etter bestemmelsene i avsnittet her for krav den har på a. eiendomsskatt etter eigedomsskattelova b. vann- og avløpsgebyr etter vass- og avløpsanleggslova c. gebyrer og avgifter etter brann- og eksplosjonsvernloven d. avfallsgebyr etter forurensningsloven e. gebyrer etter vegtrafikkloven f. besøksbidrag og tvangsmulkt etter besøksbidragsloven.»
tvangsfullbyrdelsesloven § 2-15 Kommunens beslutninger om utlegg – «Dersom kommunen har tvangsgrunnlag for et krav som nevnt i § 2-14, kan kommunen inndrive kravet med renter, gebyrer og sakskostnader ved å beslutte utlegg for kravet.»
tvangsfullbyrdelsesloven § 2-16 Gjennomføring av beslutninger om å stifte utleggspant
tvangsfullbyrdelsesloven § 2-17 Gjennomføring av beslutning om utleggstrekk – «Dersom kommunen beslutter utleggstrekk, fremsettes beslutningen for den namsfogden som er kompetent til å etablere utleggstrekk mot skyldneren.»
eigedomsskattelova (lov 6. juni 1975 nr. 29) § 27 – «Forfalt eigedomsskatt er sikra med lovpant i eigedomen etter pantelova § 6-1. Kravet er også tvangsgrunnlag for utlegg.»
innkrevingsloven § 21 sjuende ledd (motregning, i kraft 1.1.2027) – «En kommune kan dekke krav som nevnt i tvangsfullbyrdelsesloven § 2-14 ved motregning etter reglene i første og sjette ledd.»

Andre offentlige innkrevere

Nav (Arbeids- og velferdsetaten): Nav fatter vedtak om tilbakekreving av feilutbetalte ytelser. Vedtaket er tvangsgrunnlag for utlegg. Nav kan selv dekke kravet ved trekk i framtidige trygdeytelser. Ellers overlates kravet til Innkrevingsmyndigheten, som tar eventuelle utlegg. folketrygdloven (lov 28. februar 1997 nr. 19) § 22-15 Tilbakekreving etter feilaktig utbetaling Nettside.
Lånekassen (Statens lånekasse for utdanning): Lånekassen krever selv inn studielån som ikke er sagt opp, men har ingen egen namsmyndighet. Ved vedvarende og grovt mislighold blir gjelden overført til Innkrevingsmyndigheten. Låntakeren mister da rettighetene etter utdanningsstøtteloven, bortsett fra ettergivelse ved død. Etter overføringen er det Innkrevingsmyndigheten som tar utlegg og utleggstrekk. utdanningsstøtteloven (lov 3. juni 2005 nr. 37) § 13 Overføring av fordringer til Innkrevingsmyndigheten Nettside.
Tolletaten: Skatteetaten overtok innkrevingen av toll, særavgifter og merverdiavgift ved innførsel 1.1.2016. Tolletaten krever fortsatt inn omkostninger og gebyr etter tollavgiftsloven og vareførselsloven (skattebetalingsforskriften § 2-1). Blir disse ikke betalt ved forfall, er det likevel Skatteetaten som tvangsinnfordrer dem. Overtredelsesgebyr krever Skatteetaten inn fra start. Tollavgift som ikke belastes tollkreditt eller dagsoppgjør, betales til Tolletaten (skattebetalingsforskriften § 9-1-2). skattebetalingsloven § 2-1 andre ledd

Disse er ikke særnamsmenn

Inkassobyråer og inkassoforetak: Har ingen namsmyndighet. De må begjære utlegg hos namsfogden, og oftest må de først skaffe tvangsgrunnlag i forliksrådet. Namsmyndighet er bare namsfogden og tingretten, i tillegg til de særlige ordningene for Innkrevingsmyndigheten og kommunene. Kilde.
Lånekassen: Har ingen egen namsmyndighet. Misligholdt lån overføres til Innkrevingsmyndigheten (utdanningsstøtteloven § 13), og det er Innkrevingsmyndigheten som tar utlegg. Før 1.1.2026 var det Statens innkrevingssentral. Kilde.
Statens vegvesen: Krever ikke inn selv. Innkrevingsmyndigheten krever inn trafikkgebyr og veigebyr for Statens vegvesen. Kommunen har derimot egen namsmyndighet for sine «gebyrer etter vegtrafikkloven» (tvangsfullbyrdelsesloven § 2-14 bokstav e). Kilde.
Nav: Har ingen namsmyndighet. Nav kan trekke i framtidige trygdeytelser (folketrygdloven § 22-15), men utlegg og utleggstrekk i lønn for barnebidrag og tilbakebetalingskrav tas av Innkrevingsmyndigheten. NAV Innkreving ble flyttet til Skatteetaten i 2018. Kilde.
Politiet (bøter og forelegg): Politiet ilegger bøter, men Innkrevingsmyndigheten krever dem inn. Politiet er samtidig namsfogd, altså alminnelig namsmyndighet, ikke særnamsmann. Kilde.
Husbanken: Innkrevingsmyndigheten krever inn krav fra Husbanken (tastevalg 7-2 på 800 80 000). Lovgrunnlaget for at Husbanken selv ikke har namsmyndighet er ikke kontrollert i husbankloven. Kilde.
Brønnøysundregistrene (forsinkelsesgebyr, årsgebyr, tvangsmulkt): Skatteetaten oppgir at den krever inn forsinkelsesgebyr, tvangsmulkt, overtredelsesgebyr og årsgebyr «på vegne av andre offentlige aktører». Brønnøysundregistrene er ikke nevnt ved navn på siden. At forsinkelsesgebyret for årsregnskap hører til her, er derfor sannsynlig, men ikke bekreftet ordrett. Kilde.
Kommunen for andre kommunale krav (SFO, barnehage, husleie m.m.): Kommunen har namsmyndighet bare for de seks kravtypene i tvangsfullbyrdelsesloven § 2-14. Andre kommunale krav må inndrives som vanlige krav, via namsfogden og eventuelt forliksrådet. Dette er en tolkning av § 2-14 som en uttømmende liste. Kilde.
Tolletaten: Har ikke krevd inn toll og avgifter ved innførsel siden 1.1.2016; det gjør Skatteetaten. Tolletatens egne gebyrer tvangsinnfordres av Skatteetaten. Kilde.

Det som har endret seg

2016 – Skatteetaten overtok innkrevingen av toll, særavgifter og merverdiavgift ved innførsel fra Tolletaten.
2018 – NAV Innkreving (Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav) ble flyttet fra Arbeids- og velferdsetaten til Skatteetaten.
2020 – Kemnerkontorene (kommunal skatteoppkrever) ble lagt ned, og skatteinnkrevingen ble overført til Skatteetaten. Opprinnelig var dette planlagt til 1.6.2020.
2026 – Innkrevingsloven trådte i kraft. Statens innkrevingssentral, Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav og skatteinnkrevingen ble slått sammen til Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten. Skattebetalingsloven §§ 14-1 til 14-6 ble opphevet. De nye utleggsreglene rulles ut gradvis, fra 2026 for Nord-Norge.
2026 – «Namsmannen» ble til «namsfogden» i tvangsfullbyrdelsesloven (lov 19. juni 2026 nr. 45). Kommunen fikk namsmyndighet for besøksbidrag og tvangsmulkt etter besøksbidragsloven. Endringen kom ved lov 20. juni 2025 nr. 104, i kraft 1.7.2026.
2027 – Planlagt: innkrevingsloven § 21 om motregning trer i kraft, med motregningsadgang også for kommunen. Fra samme dato gjelder det nye regelverket fullt ut for kommunal namsmyndighet.

Opplysningene er hentet fra Lovdata og etatenes egne nettsider 26. oktober 2026. Alle andre kreditorer – også inkassobyråer, banker og Lånekassen før et lån er overført til innkreving – må gå via namsfogden.