I Norge brukes livsoppholdssatser for å sikre at personer som er under gjeldsordning eller utleggstrekk har nok penger til å dekke grunnleggende behov. Disse satsene bestemmer hvor mye en person kan beholde av inntekten sin til livsopphold, mens resten kan gå til å betale gjeld. Denne artikkelen gir en oversikt over gjeldende satser, hvordan de brukes, og hvilke lover som regulerer dem.
Hva er livsoppholdssatser?
Livsoppholdssatser er beløp fastsatt av myndighetene som skal dekke vanlige utgifter som mat, klær, transport og andre daglige behov. Satsene brukes når namsmannen vurderer hvor mye som kan trekkes fra en persons inntekt ved utleggstrekk eller når en gjeldsordning settes opp. Målet er å sikre at skyldneren kan opprettholde et nøkternt, men verdig liv.
Satsene er ikke absolutte, men veiledende. Det betyr at namsmannen kan justere dem opp eller ned hvis det er gode grunner til det, som høye boutgifter eller spesielle behov. Eventuelle avvik må alltid begrunnes skriftlig.
Gjeldende satser for livsopphold
Ifølge Forskrift om livsoppholdssatser, som trådte i kraft 1. juli 2014 og sist ble oppdatert 1. juli 2025, er de veiledende satsene for 2025 som følger:
- Enslig voksen: 10 720 kr per måned
- Ektepar/samboere: 18 040 kr per måned (totalt for begge)
- Barn 0–5 år: 3 360 kr per måned
- Barn 6–10 år: 4 480 kr per måned
- Barn 11–17 år: 5 600 kr per måned
Disse beløpene skal dekke vanlige forbruksutgifter, som mat, klær, hygieneartikler og kollektivtransport.
Boutgifter, som husleie, boliglån, kommunale avgifter og strøm, er ikke inkludert i satsene, men vurderes separat. Skyldner får med andre ord beholde det som er nødvendig til slike utgifter i tillegg til livsoppholdssatsene.
Hvor brukes livsoppholdssatsene?
Livsoppholdssatsene er aktuelle i to hoved situasjoner:
- Utleggstrekk: Når namsmannen beslutter å trekke penger direkte fra lønn eller trygd for å dekke gjeld, brukes satsene til å beregne hvor mye som skal stå igjen til livsopphold. Mer om prosessen finner du her.
- Gjeldsordning: Ved en frivillig eller tvungen gjeldsordning lages en plan for hvordan gjelden skal betales ned over tid. Satsene hjelper til med å fastsette hvor mye skyldneren kan betale til kreditorer etter at livsopphold er dekket.
Satsene gjelder for saker som starter etter 1. juli 2014. For eldre saker kan andre regler gjelde, avhengig av når utleggstrekket eller gjeldsordningen ble besluttet.
Lovgrunnlaget for livsoppholdssatsene
Satsene er hjemlet i Dekningsloven § 2-7 og Gjeldsordningsloven § 4-3. Disse lovene gir namsmannen myndighet til å vurdere hva som er rimelig å sette av til livsopphold for skyldneren og deres familie. Forskrift om livsoppholdssatser fra 2014 gir konkrete retningslinjer for denne vurderingen.
I tillegg er Tvangsfullbyrdelsesloven relevant, da den regulerer hvordan utleggstrekk besluttes og gjennomføres. Loven sikrer at skyldnerens grunnleggende behov ivaretas, samtidig som kreditorene får betalt så langt det er mulig.
Forskriften understreker at satsene skal gi et felles utgangspunkt, men at namsmannen må gjøre en individuell vurdering. For eksempel kan høye medisinske utgifter eller forsørgelsesplikt for flere barn føre til at satsene justeres opp.
Forskjeller fra SIFO-satser og sosialhjelp
Det er viktig å ikke forveksle livsoppholdssatsene med SIFO-satser eller satser for sosialhjelp. Her er noen sentrale forskjeller:
| Type satser | Formål | Beløp | Myndighet |
|---|---|---|---|
| Livsoppholdssatser | Sikre minimumsbeløp ved gjeldsordning og utleggstrekk | Veiledende, faste beløp (f.eks. 10 720 kr for enslig) | Namsmannen |
| SIFO-satser | Referansebudsjett for forbruksutgifter, brukes som veiledning | Fleksible, basert på husholdningstype og livssituasjon | Forbruksforskningsinstituttet SIFO |
| Sosialhjelp | Økonomisk støtte til de som ikke kan forsørge seg selv | Varierer, ofte basert på individuelle behov | NAV |
SIFO-satsene er et forskningsbasert budsjett som viser hva en husholdning typisk trenger for å leve nøkternt. De brukes ofte som veiledning i NAV-saker, men er ikke juridisk bindende. Sosialhjelp fra NAV er behovsprøvd og kan inkludere støtte til boutgifter, noe livsoppholdssatsene ikke gjør. Livsoppholdssatsene er derimot spesifikt knyttet til gjeldssaker og er mer standardiserte.
Når kan satsene avvikes?
Namsmannen har plikt til å vurdere hver sak individuelt. Hvis standard satsene ikke dekker reelle behov, kan de økes. For eksempel:
- Høye boutgifter i storbyer som Oslo.
- Spesielle medisinske kostnader, som til legemidler eller behandling.
- Forsørgelsesplikt for barn som ikke bor fast hos skyldneren.
På den annen side kan satsene reduseres hvis skyldneren har svært lave utgifter, for eksempel ved å bo gratis hos familie. Alle avvik må dokumenteres og begrunnes, og skyldneren har rett til å klage på namsmannens vedtak. Les mer om hvordan du kan klage på namsmannen hvis du er uenig i beslutningen.
Hvordan påvirker satsene hverdagen?
For mange som er under utleggstrekk eller gjeldsordning, kan livsoppholdssatsene føles stramme. Satsene er ment å dekke et minimum av utgifter, og det forventes at man lever nøkternt. For eksempel inkluderer de ikke kostnader til bilhold eller fritidsaktiviteter, med mindre dette er strengt nødvendig.
En enslig person med en inntekt på 20 000 kr per måned og livsoppholdssats på 10 720 kr, kan få trukket inntil 9 280 kr til gjeld, etter at boutgifter er vurdert. Hvis boutgiftene er høye, kan namsmannen justere trekket ned for å sikre at skyldneren har nok til å leve.
Praktiske tips ved gjeldsproblemer
Hvis du sliter med gjeld, er det lurt å ta kontakt med namsmannen eller den kommunale gjeldsrådgiveren hos NAV tidlig. Her er noen tips:
- Dokumenter alle inntekter og utgifter nøye, inkludert kvitteringer for spesielle kostnader.
- Søk råd hos en gjeldsrådgiver hos NAV eller en advokat som kjenner gjeldsordningsloven.
- Vær ærlig om din økonomiske situasjon når du snakker med namsmannen.
Åpenhet og god dokumentasjon øker sjansen for at namsmannen tilpasser satsene til din situasjon.
Hvorfor er satsene viktige?
Livsoppholdssatsene balanserer hensynet til skyldneren og kreditorene. Uten satser risikerer man at skyldneren blir stående uten nok penger til å leve, noe som kan føre til ytterligere økonomiske problemer. Samtidig sikrer regelverket at kreditorene får betalt så langt det er mulig.
Satsene reflekterer også samfunnets verdier om at alle skal ha en mulighet til å komme seg ut av gjeld uten å miste grunnleggende livskvalitet. Derfor oppdateres de jevnlig for å ta hensyn til prisstigning og endringer i levekostnader.
Hvis du har spørsmål om din egen sak, kan namsmannen eller en gjeldsrådgiver gi veiledning basert på din situasjon. Å kjenne til rettighetene dine og hvordan satsene brukes, kan gjøre prosessen litt enklere å håndtere.