Utleggstrekk
Hva er utleggstrekk?
Et av de vanligste resultatene kreditor eller inkassobyrået ønsker å oppnå ved en utleggsforretning, er et utleggstrekk i skyldners inntekt. Dette kan enten være trekk i lønn eller trekk i trygdeytelser slik som uføretrygd, dagpenger eller pensjon.
Fordelen for kreditor ved et utleggstrekk eller et lønnstrekk, er at denne normalt ikke trenger å foreta seg noe ytterligere etter avholdt utleggsforretning hvor dette resultatet er oppnådd.
Skyldners arbeidsgiver eller NAV er forpliktet til å gjennomføre utleggstrekket i henhold til pålegget fra namsfogden (som tidligere het namsmannen), hvis ikke kan dette få konsekvenser overfor dem. Dermed vil trekkbeløpet normalt komme jevnt og trutt inn på konto frem til kravet er betalt eller det er gått 2 år.
Likevel er det ikke sikkert at saken løser seg for kreditor, selv om denne har oppnådd et utleggstrekk. For det første kan et utleggstrekk etter de gamle reglene kun løpe i maksimalt 2 år (for bøter fem år, og for bidrag uten tidsbegrensning). Deretter må kreditor sende inn en ny utleggsbegjæring og be om nytt trekk eller pant i andre eiendeler.
Etter de nye reglene i tvangsfullbyrdelsesloven er det bare ett trekk per skyldner, som Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten gjennomfører. Trekket løper til alle kravene i det er dekket, men opphører hvis det går to år uten at det kommer inn noen innbetaling (§ 7-28). Les mer om de nye reglene om ett trekk.
Et annet problem sett fra kreditors ståsted, er at forhold på skyldners side kan endre seg i løpet av trekkperioden. Skyldner kan bytte arbeidsgiver, bli trygdet eller rett og slett miste inntekten sin. Det kan også skje forhold på skyldners side som gjør at trekkbeløpet må reduseres eller at trekket i sin helhet må stoppes.
Skyldner har rett til å beholde det som er nødvendig til boutgifter og livsopphold.
Det har siden 2014 vært fastsatt faste satser i egen forskrift i forhold til hva skyldner har rett til å beholde av sin egen inntekt før det kan legges ned trekkplikt i overskytende. Dette er satser som blir justert 1. juli hvert år og som listes opp på livsopphold.com etter hvert som nye satser kommer. Fra 1. juli 2026 er satsen for en enslig skyldner 11 388 kroner i måneden.
Dette betyr at skyldner har rett til å beholde den delen av sin inntekt som er nødvendig til å dekke nødvendige boutgifter til sin husholdning, samt det som etter livsoppholdssatsene anses som nødvendige midler til seg og sin husstand. Du kan se hvordan utleggstrekket beregnes, eller regne på din egen situasjon i kalkulatoren for utleggstrekk.
Dersom samboer eller ektefelle selv har egen inntekt, som er tilstrekkelig til å dekke sin halvdel av boutgifter samt livsopphold til barn som forsørges, så vil dette trekkes fra slik at skyldner får beholde halvparten av det som er nødvendig til boutgifter samt livsopphold til barna. Skyldner skal alltid beholde det som er nødvendig til eget livsopphold i henhold til satsene.
Dersom ektefelle eller samboer ikke har egen inntekt, så skal det tas hensyn til skyldners underholdsplikt for denne også. Dette gjelder selv om det ikke foreligger underholdsplikt etter ekteskapsloven, så lenge det ellers er et ekteskapslignende forhold.
Dersom samboer eller ektefelle har egen inntekt, men denne ikke er stor nok til å dekke opp sin andel av nødvendige boutgifter og livsopphold, så skal det tas hensyn til mellomlegget i forhold til skyldners utleggstrekk.
Gjennomføring av utleggstrekk.
Når namsfogden nedlegger et pålegg om utleggstrekk sendes dette til arbeidsgiver eller NAV, avhengig av hvor skyldner har sin inntekt. Etter de nye reglene er det Innkrevingsmyndigheten som gir arbeidsgiveren eller NAV beskjed om trekket. Arbeidsgiver eller NAV kan ikke overprøve beslutningen. Skyldner må i så fall selv klage på utleggstrekket eller trekkbeløpets størrelse til namsfogden som nedla utleggstrekket.
Det er vanlig at et utleggstrekk ikke begynner å løpe med en gang, dersom kommende lønnsutbetaling er nært forestående. Dette er en beskyttelsesmekanisme for skyldner slik at denne får tid til å omstille seg eller klage på et trekk denne mener er feil før trekket begynner å løpe.
Det er derfor normalt at et trekk ikke begynner å løpe før en måneds tid etter at trekket ble pålagt. Dersom en lønnsutbetaling er nært forestående vil namsfogden i så fall normalt vente til neste utbetaling før trekket begynner å løpe.
Arbeidsgiver har opplysningsplikt og trekkplikt.
Før utleggsforretningen avholdes vil namsfogden kontakte arbeidsgiver eller NAV for å få avklart hva skyldner har i inntekt. Dette gjelder selv om skyldner selv har opplyst dette, hvis namsfogden mener det er behov for å kontrollere rettmessigheten av opplysningene. Namsfogden kan pålegge arbeidsgiveren å gi slike opplysninger uten hinder av taushetsplikt (tvangsfullbyrdelsesloven § 5-7).
Det fremstår dermed som om en slik sjekk er standard rutine hos de fleste namsfogder, og forespørsel til arbeidsgiver sendes ut allerede samtidig med foreleggelsen av utleggsforretningen. Dermed vil arbeidsgiver bli kjent med at arbeidstaker har økonomiske problemer, selv om utleggsforretningen ikke ender opp med et utleggstrekk.
Dette vil imidlertid ikke bety at arbeidsgiver har noen rett til å grave ytterligere i skyldners private forhold, men det er normalt at arbeidsgiver kan be om en prat med arbeidstaker for å orientere seg og sjekke om denne kan hjelpe på noen måte. Du kan lese mer om arbeidsgivers rolle i denne artikkelen hos inkassoguiden.no.
Når namsfogden har nedlagt et trekkpålegg er arbeidsgiver pliktig til å følge dette. Hvis ikke kan arbeidsgiver selv bli stilt ansvarlig for den delen av kravet som ikke er trukket. Dersom arbeidstaker slutter så faller også arbeidsgivers plikt bort, men arbeidsgiver er etter de gamle reglene pliktig til å melde ifra til namsfogden og kreditor om dette. Etter de nye reglene melder arbeidsgiveren fra gjennom a-meldingen.
Når det er sagt så skal det en del til dersom arbeidsgiver ikke følger opp sin trekkplikt før dette får konsekvenser for denne. Det er også en åpning i tvangsfullbyrdelsesloven dersom «forholdet ikke skyldes forsømmelighet eller mangel på tilbørlig aktsomhet fra den trekkpliktige eller noen i dennes tjeneste», så kan arbeidsgiver heller ikke stilles ansvarlig. Dette betyr at det skal en del til før arbeidsgiver kan stilles ansvarlig.
Dersom et enkelt trekk uteblir så vil dette normalt ikke få betydning for arbeidsgiver, spesielt hvis det skjer litt rot ved det som skulle vært første trekket. Det samme gjelder dersom arbeidsgiver i god tro unnlater å trekke i en måned med lav inntekt eller lignende selv om trekket skulle vært gjennomført.
Når det gjelder arbeidsgivers plikt til å melde i fra om at skyldner slutter hos dem, så kjenner vi ikke til noen som helst saker hvor manglende rapportering har fått konsekvenser for arbeidsgiver. Mange arbeidsgivere unnlater å melde i fra om dette, noe som kan hjelpe skyldner indirekte ved at det tar noen måneder før dette blir fanget opp av kreditor som deretter må be namsfogden sjekke om det er kommet ny arbeidsgiver og begjære flytting av trekket. Etter de nye reglene skal namsmyndigheten selv pålegge den nye arbeidsgiveren trekkplikt, uten at kreditor må be om det (§ 7-22). Les mer om hva som skjer med trekket når du skifter jobb.
Arbeidsgiver er imidlertid forpliktet til å gjennomføre utleggstrekk selv om det fra denne sitt ståsted er åpenbart at skyldner ikke vil sitte igjen med tilstrekkelig med midler til boutgifter og livsopphold til seg og sin familie. Arbeidsgiver bør i en slik anledning snarest oppfordre skyldner til å klage på trekkbeløpet til namsfogden og kan med fordel tilby sin hjelp overfor arbeidstaker til dette dersom dette trengs.
Namsfogdens plikter i forhold til utleggstrekk ved utleggsbegjæring.
Namsfogden har også plikter ved avholdelse av en utleggsforretning når det skal vurderes utleggstrekk. Her skal namsfogden ta hensyn både til kreditor og skyldner sine lovfestede rettigheter. Kreditor har på sin side rett til å få utleggstrekk i det som er overskytende av skyldners inntekt, etter at nødvendige boutgifter og livsopphold er hensyntatt. Skyldner på sin side har rett til å beholde det som er nødvendig til dette.
Namsfogden har dermed plikt til å nedlegge et så stort trekk som mulig, slik at det ikke skal ta lengre tid enn strengt tatt nødvendig å dekke hele kravet. Samtidig som denne skal påse at skyldner får beholde det som denne har krav på å beholde til nødvendige boutgifter og livsopphold til seg og sin familie.
Det er med andre ord tydelig fastsatt i lov og forskrift hvor stort utleggstrekk namsfogden skal nedlegge. Namsfogden skal kun sørge for at nødvendige opplysninger som danner grunnlag for dette innhentes, slik at trekket er i henhold til gjeldende lovverk.
Utleggstrekk kan ødelegge skyldners muligheter til å dekke annen gjeld.
Ved utleggsforretning etter de gamle reglene er det «første mann til mølla» prinsippet som gjelder. Dette betyr at den mest utålmodige og aggressive kreditoren som begjærer utlegg først når skyldner har betalingsproblemer, er den som faktisk får trekk i lønn og pant i eventuelt andre eiendeler. Krav som bidrag, erstatning for straffbar handling, bøter og skatt går likevel foran vanlig gjeld. Etter de nye reglene deltar alle kravene i det samme trekket, og krav med lik prioritet deles forholdsmessig ut fra størrelsen (dekningsloven § 2-8).
Siden namsfogden ikke bare har mulighet til å nedlegge maksimalt utleggstrekk, men også har plikt til dette, så kan det føre til negative konsekvenser for skyldner og eventuelt andre kreditorer til skyldner.
Satsene til boutgifter og livsopphold er ikke høyere enn at det er akkurat nok til å betale husleie eller boliglån, samt dekke løpende utgifter til mat, strøm, klær og lignende. Det er ikke tatt høyde i satsene for at skyldner skal dekke annen gjeld slik som billån, kredittkortgjeld, forbrukslån og annen forfalt gjeld.
Dette fører derfor ofte til at en anstrengt økonomi hos skyldner, som betjener flere andre kreditorer, dermed kollapser fullstendig når en kreditor begjærer utlegg. Det blir dermed en destruktiv dominoeffekt som ikke gagner hverken skyldner eller andre mer tålmodige kreditorer.
Den eneste som vinner på dette er det som ofte oppfattes som den største drittsekken, nemlig den kreditoren som er minst tålmodig og samarbeidsvillig med tanke på å finne frivillige løsninger før saken går så langt. Dessverre er dette noe alle kreditorer og inkassobyrå vet om, og i frykt for at andre skal komme foran dem i køen, så begjærer de utlegg kun for å unngå å bli stilt i bakerste rekke i en sak hvor de ellers kunne vist samarbeidsvilje med skyldner.
Namsfogden på sin side kan etter de gamle reglene heller ikke gjøre annet enn å tilfredsstille den som begjærer utlegg først, da det vil være i strid med tvangsfullbyrdelsesloven og dekningslovens bestemmelser.
Det finnes imidlertid ett unntak i dekningsloven som gjør at det ikke kan legges ned utleggstrekk dersom skyldner gjør det den kan for å betjene gjelden sin og ikke forfordeler noen kreditorer. Loven sier at utlegg i lønn ikke kan tas dersom skyldneren «gjør hva denne evner for å betale sine fordringshavere og heller ikke utilbørlig begunstiger noen av dem» (dekningsloven § 2-7). Unntaket gjelder ikke for krav som bidrag, erstatning for straffbar handling, bøter og skatt. Dette betyr at skyldner i så fall selv må sørge for at den på eget initiativ før det begjæres utlegg betjener alle kreditorene likt i forhold til gjeldspostenes størrelse, samt at alt overskytende utover det som er nødvendig til livsopphold og boutgifter benyttes til dette.
I slike saker skal namsfogden ikke legge ned utleggstrekk. Dessverre er dette svært vanskelig for skyldner, både å få dette helt riktig, samt få gjennomslag for dette hos namsfogden, da det er svært uvanlig at noen skyldnere benytter seg av denne muligheten.
Vi vil påstå at en skyldner som vil forsøke seg på dette må belage seg på å gjøre et svært grundig forarbeid for å dokumentere at kreditorene fordeles riktig, samt at må belages på at det må tas en kamp med namsfogden for å få aksept for denne fremgangsmåten, selv om loven er soleklar på dette.
Kan det tas pant i eiendeler ved siden av et utleggstrekk?
Det er et omdiskutert tema om det kan tas pant i eiendeler ved siden av et utleggstrekk, og i så fall i hvilken grad.
I praksis viser det seg at namsfogder i stor grad sikrer kreditor unødvendig godt, ved at det legges ned utleggstrekk i tillegg til at det tas utleggspant både i bolig, bil og annet som finnes. Dette er en destruktiv praksis som ikke er i henhold til lovens intensjoner.
Det skal ikke tas pant i mer enn det som er nødvendig for å sikre kravet. Når slik praksis likevel benyttes i stor grad, så ødelegger det både for skyldners muligheter til å avhende eiendeler på en fornuftig måte til en best mulig pris, samt at andre kreditorer hindres fra å ta pant i eiendeler som det allerede er tatt utleggspant i, men som ikke tvangsselges, da gjelden blir innfridd via utleggstrekk over tid.
For skyldner byr det på mange utfordringer å få solgt en bil eller bolig med utleggspant, spesielt dersom det er tatt pant utover objektets verdi. Veldig ofte ender det opp med det destruktive resultatet at skyldner blir sittende med objektet mens gjeld og kostnader som løper knyttet opp mot dette øker, samtidig som eventuell friverdi kunne bli benyttet til å løse gjeldsproblemet helt eller delvis.
Dersom en kreditor får pant i både hus og bil samtidig med et lønnstrekk som medfører at kravet vil bli betalt i løpet av en begrenset periode, for eksempel ett år, så vil seriøse aktører ikke gjøre livet mer vanskelig for skyldner ved å begjære tvangssalg av bil eller bolig i tillegg. En slik tvangssalgsprosess vil også ofte medføre en unødvendig kostnadsrisiko for kreditor.
Dermed blir utleggspant i bil eller bolig i slike saker sjeldent realisert ved tvangssalg. For skyldner er dette ofte en fordel hvis denne ønsker å beholde dette i sin besittelse, men for andre kreditorer fungerer det som en sperre. Disse vil da enten ikke få utleggspant i dette, eller de vil få et utleggspant med dårligere prioritet som ikke lar seg realisere ved tvangssalg, da det ikke vil bli oppnådd høy nok salgspris.
Det er med andre ord uheldig både for skyldner og kreditorfellesskapet at namsfogden tar pant i mer enn nødvendig ved hver enkelt utleggsforretning. Dessverre ser vi at dette skjer hele tiden uten at det får konsekvenser, da det ikke går klart frem i lovteksten at dette ikke er akseptabelt, selv om det er åpenbart at slik praksis var lovgivers intensjon.
Utleggstrekk kan påklages i trekkperioden.
Dersom skyldner i løpet av trekkperioden på et utleggstrekk får endring i personlige forhold som gjør at denne ikke blir sittende igjen med det som er nødvendig til boutgifter og livsopphold, så kan denne klage på utleggstrekket eller be om at det reguleres. Namsfogden skal da påse at de nye opplysningene stemmer og justere trekket i forhold til dette i henhold til livsoppholdssatsene for å ivareta balansen mellom skyldners og kreditors interesser. Se også slik ber du om endring av utleggstrekket.
Slike endringer kan være at skyldner har mistet eller fått redusert inntekten sin. Det kan også være at skyldner har flyttet og fått høyere boutgifter, eller at det er tilkommet nye husstandsmedlemmer som omfattes av skyldners omsorgsplikt.
Vær oppmerksom på at ved økte boutgifter så må ny bolig være av nøktern standard med et fornuftig prisnivå for at dette skal hensyntas. Dette er med andre ord ikke en mulighet til å skaffe seg unødvendig luksus på kreditorenes regning eller risiko.
Kan kreditor be om høyere trekk i trekkperioden?
I likhet med skyldner, så kan kreditor be om endring av lønnstrekket. Dette vil naturligvis være dersom kreditor blir kjent med forhold som tilsier at trekket burde vært høyere. Kreditor kan bare be om dette når det har skjedd vesentlige endringer i skyldners økonomi, og etter de nye reglene skal skyldner få en ny trekkberegning med minst tre ukers frist før trekket økes (§ 7-21).
I motsetning til hos skyldner, så er dette opplysninger som kreditor ikke vil bli kjent med dersom skyldner ikke selv gjør den oppmerksom på dette. Det er derfor uvanlig at kreditor begjærer slik endring, selv om trekket burde vært høyere.
En smart skyldner i en slik situasjon påser at den ikke gir kreditor eller inkassobyrået slik overskuddsinformasjon. Dog bør det ekstra beløpet som skyldner blir sittende igjen være noe skyldner på eget initiativ betaler ned på gjeld med for å bedre egen situasjon på lengre sikt.
Da bør gjeld med høyest rente som en hovedregel betjenes, og skyldner bør påse at den frivillige innbetalingen dekker hovedstol først. Når hovedstol på misligholdt gjeld dekkes først, vil gjelden bli nedbetalt raskere da forsinkelsesrenter ikke er rentebærende.
Publisert 14. april 2020 · Sist oppdatert 26. oktober 2026 · Ansvarlig redaktør: Terje Moy
Utleggstrekket regnes av nettolønnen. Du skal beholde livsoppholdssatsen, 11 388 kr i måneden for en enslig fra 1. juli 2026, pluss rimelige boutgifter, og bare resten kan trekkes. Slik beregnes utleggstrekket viser regnestykket med tre eksempler.
Hvor lenge trekket varer, avhenger av regelsettet. Etter de gamle reglene, som gjelder de fleste i 2026, varer det normalt høyst to år. Etter de nye reglene, som foreløpig bare gjelder deler av Nord-Norge og gjelder alle fra 1. januar 2027, løper ett samlet trekk til gjelden er betalt. Se hvor lenge utleggstrekk varer og ett trekk etter de nye reglene.
Er trekket for høyt, kan du be om endring eller klage. Klagen er gratis hos namsfogden og koster 1 345 kr hvis den går videre til tingretten. Hva livsoppholdet skal dekke, står under livsoppholdssatser.
Slik virker trekket
Hvordan beregnes utleggstrekk? Tre regneeksempler for 2026
Namsfogden trekker bare det som er igjen av nettolønnen når livsopphold, boutgifter og barnas behov er dekket. Her er regnestykket post for post, med tre gjennomregnede eksempler.
Påleggstrekk, utleggstrekk og lønnstrekk: forskjellen
Tre ord som brukes om hverandre, men som betyr ulike ting. Hvem som har bestemt trekket, avgjør hvilke regler som gjelder, hvor lenge det varer og hvor du klager.
Hva er påleggstrekk? Skattetrekket uten namsfogd
Påleggstrekk er trekk i lønnen for skatt som staten beslutter selv, uten å gå veien om namsfogden. Hjemmelen er opphevet i 2026, men trekkene finnes fortsatt.
Hvor lenge varer utleggstrekk? To år, eller til gjelden er betalt
Hvor lenge namsfogden kan trekke i lønnen, avhenger av hvilket regelsett saken følger og hva slags krav det gjelder. Rentene avgjør hvor lenge det tar før gjelden faktisk er borte.
Flere utleggstrekk samtidig: hvem får pengene først?
Har du gjeld til flere, kan flere kreditorer få utlegg i lønnen din. Du betaler likevel ikke mer enn det du har råd til etter livsoppholdet. Spørsmålet er hvem som får pengene.
Utleggstrekk i trygd, pensjon og AAP: hva kan Nav trekke?
Trygd og pensjon er ikke beskyttet mot utleggstrekk. De fleste ytelser fra Nav kan trekkes i på samme måte som lønn, med samme livsoppholdssatser. Unntakene er få, men viktige.
Utleggstrekk i feriepenger: ja, og juni er ikke trekkfri
Mange venter en juni uten trekk, slik de er vant til med skatten. For utleggstrekket gjelder ikke det. Her er hva som skjer med feriepengene når du har trekk i lønnen.
Jobben og arbeidsgiveren
Hva skjer med lønnstrekket når jeg skifter jobb?
Et utleggstrekk er knyttet til én arbeidsgiver eller én utbetaler. Bytter du jobb, faller pålegget bort, og den nye arbeidsgiveren trekker ingenting før den har fått et nytt.
Arbeidsgiverens plikter ved utleggstrekk: trekk, betal, meld
Et trekkpålegg gjør arbeidsgiveren til et ledd i innkrevingen. Plikten er streng, ansvaret er reelt, og reglene er forskjellige for trekk etter gammelt og nytt regelverk.
Får arbeidsgiveren vite om gjelden min? Ja, om trekket
Det er ikke mulig å ha utleggstrekk i lønnen uten at arbeidsgiveren vet det. Men hvor mye de får vite, har endret seg, og et trekk er ikke en oppsigelsesgrunn i seg selv.
Utleggstrekk når du er selvstendig næringsdrivende
Har du enkeltpersonforetak, er det ingen arbeidsgiver å trekke hos. Trekket legges i stedet på dem som betaler deg for oppdrag, og reglene for hvor mye har endret seg.
Utleggstrekk ved deltid, timelønn og variabel inntekt
Utleggstrekk er laget for en jevn månedslønn. Har du timelønn, vakter eller deltid som varierer, kan et fast trekk ta for mye i de dårlige månedene. Det kan du gjøre noe med.
Endre, stanse og klage
For høyt utleggstrekk? Slik får du det ned
Et utleggstrekk skal la deg beholde det du trenger til livsopphold og bolig. Sitter du igjen med for lite, er det som regel noe i beregningen som er feil eller utdatert, og det kan rettes.
Slik ber du om endring av utleggstrekket
Et utleggstrekk er beregnet ut fra økonomien din den dagen det ble besluttet. Blir du syk, får barn eller mister inntekt, justeres det ikke av seg selv. Du må be om det.
Klage på lønnstrekket: gratis hos namsfogden, 1 345 kr i retten
Mener du at namsfogden har gjort feil da trekket ble besluttet, kan du klage. Klagen går alltid først til namsfogden, som kan rette feilen selv, og bare videre til tingretten hvis du vil.
Midlertidig stans i utleggstrekket: når og hvordan
Blir du syk, mister inntekt eller får en stor, nødvendig utgift, kan trekket bli umulig å leve med en periode. Loven har ingen egen «pauseknapp», men den har veier som virker.
Ett trekk: de nye reglene for utleggstrekk 2026/2027
Innkrevingsloven endrer hvordan lønnstrekk fungerer: ett trekk per person, delt forholdsmessig mellom kreditorene, uten fast sluttdato. Her er hva som endres, og hvem det gjelder nå.