Prosessen ved utleggsforretning

Prosessen ved avholdelse av utleggsforretning

Formaliteter må være på plass før utleggsforretning kan avholdes.

Når det skal begjæres en utleggsforretning, må det på forhånd være avklart en del formalia, og en bestemt saksgang skal følges hos namsfogden (som tidligere het namsmannen – navnet ble endret 1. juli 2026, se hvorfor det nå heter namsfogd og ikke namsmann). Det må foreligge et gyldig tvangsgrunnlag som er tvangskraftig. Tradisjonelt er de mest vanlige tvangsgrunnlagene dom/misligholdt forlik fra forliksrådet, voldgiftsdom, gjeldsbrev og vedtatt forelegg. Det finnes også andre former for gyldig tvangsgrunnlag. Etter en lovendring har det forøvrig blitt mulig å begjære utlegg på uomtvistede krav der tvangsgrunnlaget kun er et skriftstykke som kreditor har sendt debitor der det går frem hva kravets grunnlag og omfang er, uten at saken har vært til behandling i forliksrådet (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav f).

Kravet må være misligholdt!

En normal forutsetning for at det kan sendes en utleggsforretning er at kravet er misligholdt ut i fra det som fremgår av tvangsgrunnlaget. Det er normalt å sende et varsel om tvangsfullbyrdelse på forhånd med 14 dagers varsel selv om det ikke er krav til det i alle tilfeller. Ved særlige tvangsgrunnlag, som faktura og gjeldsbrev, er varselet påkrevd, og det kan tidligst sendes på forfallsdagen (tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18). Der det er gått mer enn ett år siden det var anledning til å begjære utlegg må det sendes nytt varsel om tvangsfullbyrdelse.

Prosessen hos namsfogden før avholdelse av utleggsforretningen.

Når kravet er tvangskraftig og eventuelt varsel er sendt kan kreditor sende en utleggsbegjæring til namsfogden i det distriktet der debitor/ skyldner bor (namsfogden i politidistriktet, tvangsfullbyrdelsesloven § 7-3). Før en utleggsforretning skal avholdes av namsfogden, skal debitor få begjæringen forelagt seg med en frist til å uttale seg. Etter de gamle reglene, som gjelder for de fleste i 2026, er fristen to uker, og debitor varsles gjerne samtidig om sted og tid for avholdelse av utleggsforretningen. Etter de nye reglene er fristen minst tre uker, og det holdes bare møte hvis en av partene ber om det eller namsfogden finner grunn til det. Fristen som står i brevet fra namsfogden, er den som gjelder for deg, og du kan lese mer om hva du bør svare på foreleggelsen.

I denne sammenheng er det vanlig at namsfogden legger ved et skjema til debitor hvor det bes om opplysninger om skyldners inntekt, utgifter og eiendeler. Dette skjemaet er det i de aller fleste tilfeller lurt å svare på da et eventuelt månedlig lønnstrekk gjerne blir større enn det ville blitt dersom du hadde opplyst hvilke omkostninger du har til nødvendig livsopphold, husleie samt til å forsørge barn.

Kommer namsfogden på døren?

I dag avholdes de aller fleste utleggsforretninger på namsfogdens kontor ved såkalt kontorforretning, men namsfogden kan også dra til adressen din (les mer om når namsfogden kommer hjem til deg). Namsmannen – i dag namsfogden – foretar da søk i diverse registre for å få oversikt over lønn, bankinnskudd og andre eiendeler som fast eiendom, adkomstdokumenter i borettslag, aksjer, motorvogn, båt, motorsykkel m.m. Dersom debitor har fast inntekt legges det normalt ned trekk i lønn der det tas hensyn til at debitor skal beholde noe til nødvendig livsopphold. Dersom imidlertid andre kreditorer har vært tidligere ute i "køen" er det etter de gamle reglene sannsynligvis ikke mulighet for ytterligere trekk i lønnen. Etter de nye reglene er det bare ett trekk, og nye krav meldes inn i det samme trekket. Det neste er da å undersøke om debitor eier annet som er tjenelig til utlegg, f.eks. fast eiendom med friverdi sett ut i fra antatt salgssum og foranstående heftelser. Det er også normalt at det på samme sak legges ned både trekk i lønn samt at det gis pant i fast eiendom eller annen formuesgode som en ekstra sikkerhet. Dersom kreditor synes det månedlige trekket er for lavt er det ikke noe i veien for at han kan begjære tvangssalg selv om lønnstrekket går som det skal.

Må arbeidsgiver utføre trekk i lønn etter avholdt utleggsforretning?

Når det er besluttet lønnstrekk sendes det pålegg om dette til arbeidsgiver. Etter de nye reglene er det Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten som gir arbeidsgiveren beskjed om trekket og gjennomfører det. Arbeidsgiver er da pålagt å trekke det av debitors lønn, hvis ikke kan arbeidsgiver bli ansvarlig for den andel av kravet som skulle vært trukket. Det er derfor lite fornuftig å forsøke å påvirke arbeidsgiver til å unnlate å utføre pålagt trekk.

Det må sendes egen begjæring om tvangssalg etter avholdelse av utleggsforretning.

Dersom det er tatt pant i formuesgoder tinglyses dette i aktuelle registre. F.eks. grunnboken for fast eiendom og borettslagsandeler, og Løsøreregisteret for bil og annen motorvogn. Et eventuelt tvangssalg av pantet er en ny prosess hos namsfogden hvor panthaver først må sende begjæring om tvangssalg til namsfogden, eller tingretten ved tvangssalg av bolig. Det er med andre ord ikke sagt at du må levere fra deg aktuell eiendom/ gjenstand selv om det er tatt utleggspant i denne. Dette avhenger av kreditors vilje til å ta saken ett steg videre for å få innfridd kravet.

Utleggstrekk og "intet til utlegg" blir registrert i utleggsregisteret.

Utleggsforretning som avgjøres med "utleggstrekk" (trekk i lønn) eller "intet til utlegg" blir forøvrig registrert i utleggsregisteret hos Løsøreregisteret. Du kan lese mer om utleggsregisteret i denne artikkelen hos kredittsjekk.net.

Ønsker du å vite mer om prosessen ved utleggsforretning?

Denne artikkelen er en svært forenklet gjennomgang av hvordan avholdelse av en utleggsforretning foregår. Det kan derfor være forhold i din sak som gjør at ovenstående ikke nødvendigvis følges på alle punkter. For å lese mer om selve inkassoprosessen før en utleggsforretning så henviser vi til inkassoguiden.