Hva er en særnamsmann? Hvem kan ta utlegg uten namsfogden

En særnamsmann er en offentlig kreditor som kan ta utlegg for sine egne krav uten å gå veien om namsfogden og uten å ha en dom. I 2026 er det i praksis to slike: Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten, som krever inn skatt, bøter, barnebidrag, oppsagte studielån, tilbakebetaling til Nav og mange andre statlige krav, og kommunen, for et lite utvalg kommunale krav som eiendomsskatt og vann- og avløpsgebyr.

For deg som skylder penger betyr det at det kan komme et varsel om utlegg og senere et trekk i lønnen uten at saken har vært i forliksrådet eller hos namsfogden. Slik er loven bygget opp for en rekke offentlige krav. Men du har de samme grunnleggende rettighetene som i en vanlig utleggssak: du skal varsles, du kan uttale deg, du får beholde det du trenger til livsopphold, og du kan klage til tingretten.

Hvem har særnamsmyndighet i 2026?

Bare to instanser kan i dag beslutte utlegg selv. Lånekassen, Nav, Statens vegvesen, politiet og inkassobyråene kan det ikke, selv om mange tror det.

	Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten	Kommunen
Hjemmel	Innkrevingsloven § 23	Tvangsfullbyrdelsesloven §§ 2-14 til 2-17 (nytt regelverk)
Hvilke krav	Krav den har til innkreving og som det finnes tvangsgrunnlag for: skatt og avgift, bøter og forelegg, barnebidrag, krav fra Nav og Helfo, oppsagte studielån, krav fra Husbanken, gebyrer, tvangsmulkter og mer	Seks kravtyper: eiendomsskatt, vann- og avløpsgebyr, gebyrer etter brann- og eksplosjonsvernloven, avfallsgebyr, gebyrer etter vegtrafikkloven, og besøksbidrag og tvangsmulkt etter besøksbidragsloven
Utleggspant	Ja, selv	Ja, selv
Utleggstrekk i lønn og trygd	Ja, selv	Kommunen beslutter, men namsfogden forelegger saken og etablerer trekket
Kan bruke faktura som grunnlag (§ 7-2 f)	Nei	Nei, bare de seks kravtypene

Kontaktopplysninger for begge står i registeret over særnamsmenn og offentlige innkrevere. Gjelder brevet ditt et bestemt krav, er nummeret som står i brevet det beste å ringe.

Hva betyr det å ha namsmyndighet?

Det betyr å kunne gjøre det namsfogden ellers gjør: beslutte at det skal tas utlegg, og i hva. Innkrevingsloven § 23 sier det slik: «Innkrevingsmyndigheten kan beslutte utlegg for krav som den har til innkreving, og som det foreligger tvangsgrunnlag for.»

Beslutningen kan ende på tre måter, akkurat som hos namsfogden:

• Utleggspant i noe du eier, for eksempel bil, bolig eller bankinnskudd.
• Utleggstrekk i lønn, trygd eller pensjon. Har du allerede et trekk, blir det nye kravet meldt inn i det samme trekket.
• Intet til utlegg, når det ikke finnes noe å ta.

I tillegg kan Innkrevingsmyndigheten selv kreve inn penger fra et bankinnskudd eller et annet «enkelt pengekrav» den har tatt utleggspant i (§ 24), og den kan bruke avregning og motregning. Motregning er når staten holder igjen penger du skal ha, for eksempel skatt til gode. Det har sin egen artikkel om motregning i skatt og trygd.

To ting som må være på plass: tvangsgrunnlag og namsmyndighet

Det er lett å blande disse sammen. Et tvangsgrunnlag er det som gir kreditoren rett til å kreve tvang, for eksempel en dom. Namsmyndighet er retten til å gjennomføre tvangen. En vanlig kreditor har verken det ene eller det andre før saken har vært i forliksrådet eller kreditoren har en faktura som namsfogden godtar etter § 7-2 bokstav f.

For de offentlige kravene har Stortinget bestemt i særlovene at kravet i seg selv er tvangsgrunnlag. Et eksempel er utdanningsstøtteloven § 11: «Krav på tilbakebetaling av utdanningsstøtte er tvangsgrunnlag for utlegg.» Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav e viser til slike regler. Så er det en egen regel om hvem som gjennomfører utlegget. For studielån står den i utdanningsstøtteloven § 12: kravene «innkreves av Innkrevingsmyndigheten». Hvorfor lovgiveren har valgt denne ordningen, står i artikkelen hvorfor staten kan trekke i lønnen uten dom.

Hva kan særnamsmannen ikke gjøre?

Særnamsmyndigheten er vid, men den har klare grenser.

• Ingen utlegg på faktura alene. Innkrevingsloven § 23 sier uttrykkelig at tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav f ikke gjelder. Det må finnes et særlig tvangsgrunnlag i loven, et vedtak eller en dom.
• Ikke tvangssalg av bolig. Utleggspant i boligen kan særnamsmannen ta, men tvangssalg av fast eiendom behandles fortsatt av tingretten.
• Ikke beslagsfrie ting. Dekningslovens regler om hva du får beholde gjelder også her. Du skal ha igjen det som med rimelighet trengs til underhold av deg og husstanden.
• Kommunen kan ikke selv sette i gang trekket. Beslutter kommunen utleggstrekk, sendes beslutningen til namsfogden, som forelegger den for deg med minst tre ukers frist før trekket etableres (tvangsfullbyrdelsesloven § 2-17).
• Kommunen har ingen særnamsmyndighet for andre krav enn de seks i § 2-14. Ubetalt SFO, barnehage eller kommunal husleie må inndrives som vanlige krav, via namsfogden. Det følger av at listen i § 2-14 er uttømmende.

Det finnes én regel som er strengere mot deg enn ved vanlig gjeld. For bidrag, bøter, skatt og erstatning for straffbare handlinger gjelder ikke vernet for skyldnere som «gjør hva denne evner» for å betale kreditorene (dekningsloven § 2-7 fjerde ledd). For slike krav kan det tas trekk selv om du gjør ditt beste.

Hva er forskjellen fra namsfogden?

Namsfogden er en nøytral namsmyndighet som tar utlegg for andre. Særnamsmannen er kreditoren selv. Innkrevingsmyndigheten er både den som krever pengene og den som beslutter tvangen. Det er derfor varsel, klage og innsyn er så viktige.

	Namsfogden	Innkrevingsmyndigheten (nytt regelverk)
Hvem begjærer	Kreditoren sender utleggsbegjæring	Ingen begjæring; den beslutter selv
Varsel til deg	Foreleggelse, minst tre uker (gamle regler: to uker)	Varsel med frist minst tre uker fra varselet ble sendt (§ 25)
Utleggsgebyr	Kreditoren betaler 928 kr i 2026 og kan kreve det dekket av deg	Kan ta gebyr etter egen forskrift (§ 23 femte ledd)
Forvaltningsloven	Gjelder ikke	Gjelder, med mindre innkrevingsloven sier noe annet (§ 4)
Inkassoloven	Gjelder for inkassobyrået før saken kommer dit	Gjelder ikke (§ 4 annet ledd)
Klage	Til tingretten, satt fram for namsfogden (§ 5-16)	Til tingretten etter § 5-16, kan settes fram fra varselet er gitt (§ 23)

At inkassoloven ikke gjelder, betyr at du ikke får inkassovarsel og betalingsoppfordring slik du gjør fra et inkassobyrå. I stedet kommer det et varsel om utlegg med frist for å uttale deg.

Hvem er ikke særnamsmann?

Mange av brevene du får, kommer fra etater som har vedtatt kravet, men som ikke kan ta utlegg. Det er nyttig å vite hvem du skal snakke med om hva.

Instans	Hva de gjør	Hvem tar utlegget
Lånekassen	Krever inn studielån som ikke er sagt opp. Ved vedvarende og grovt mislighold overføres lånet	Innkrevingsmyndigheten (se studielån som går til innkreving)
Nav	Vedtar tilbakekreving og bidrag; kan trekke i framtidige trygdeytelser (folketrygdloven § 22-15)	Innkrevingsmyndigheten
Politiet	Ilegger bøter og forelegg. Er også namsfogd, altså alminnelig namsmyndighet	Innkrevingsmyndigheten krever inn bøtene
Statens vegvesen	Ilegger trafikkgebyr og veigebyr	Innkrevingsmyndigheten
Husbanken	Lån og tilskudd	Innkrevingsmyndigheten krever inn kravene
Inkassobyråer	Inndriver for private kreditorer	Namsfogden, etter begjæring

Skatteetaten sier det selv slik: har du spørsmål om hvorfor kravet har oppstått, må du ta kontakt med den som har fastsatt det, for eksempel politiet, Lånekassen, Statens vegvesen eller Nav. Spørsmål om selve innkrevingen og betalingen tar du med Skatteetaten.

Fra kemner og Statens innkrevingssentral til én innkrevingsmyndighet

Før 2026 var særnamsmyndigheten spredt på flere kontorer. Det er derfor gamle brev, nettsider og folk du snakker med bruker navn som ikke finnes lenger. Hvis noen sier at «kemneren» eller «SI» krever deg, er det i dag Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten.

Dato	Hva skjedde
2015	Statens innkrevingssentral (SI) ble en del av Skatteetaten
1.1.2016	Skatteetaten overtok innkrevingen av toll, særavgifter og merverdiavgift ved innførsel fra Tolletaten
1.4.2018	NAV Innkreving (Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav) ble flyttet fra Nav til Skatteetaten
1.11.2020	Kemnerkontorene ble lagt ned, og skatteinnkrevingen gikk over til Skatteetaten
1.1.2026	Innkrevingsloven trådte i kraft. SI, Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav og skatteinnkrevingen ble slått sammen til Innkrevingsmyndigheten. SI-loven ble opphevet
1.7.2026	«Namsmannen» ble til «namsfogden» i loven. Kommunen fikk namsmyndighet også for besøksbidrag og tvangsmulkt etter besøksbidragsloven
1.1.2027	Det nye utleggsregelverket gjelder alle skyldnere, og motregningsregelen i innkrevingsloven § 21 trer i kraft

Namsfogden, tidligere kalt namsmannen, er altså ikke en særnamsmann. Namsfogden er den alminnelige namsmyndigheten og ligger under politiet. Skatteetaten skriver at overgangen til nye systemer skjer gradvis fram til 2029, så du kan fortsatt få brev som ser forskjellige ut.

Gamle og nye regler gjelder side om side i 2026

Det har betydning for hvordan saken din går. Etter de gamle reglene utøver Innkrevingsmyndigheten den myndigheten som tidligere lå hos Statens innkrevingssentral, Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav og skattekontoret (overgangsforskriften § 9). Hvert kontor kunne ha sitt eget trekk, og varselet fra SI hadde frist på to uker.

Etter de nye reglene blir alt samlet i ett trekk. Innkrevingsmyndigheten gjennomfører både sine egne trekk og trekkene namsfogden etablerer (innkrevingsloven § 28). Kommer det et nytt krav, meldes det inn i trekket du allerede har, og Innkrevingsmyndigheten fordeler pengene etter prioritet og forholdsmessig mellom kreditorene. Arbeidsgiveren din får beskjed om hvor mye som skal trekkes, men ikke hvem kreditorene er.

For kommunene gjelder de nye reglene først når det er etablert ett trekk mot deg etter nytt regelverk, og uansett for alle beslutninger som tas etter 31. desember 2026.

Slik går du fram når en særnamsmann varsler utlegg

Du har fått et brev fra Skatteetaten om at det kan bli tatt utlegg for et studielån og en restskatt. Dette er rekkefølgen som gir deg mest igjen for innsatsen:

1. Finn fristen. Datoen i varselet er fristen din. Etter nytt regelverk er den minst tre uker fra varselet ble sendt.
2. Sjekk at kravet stemmer. Er du uenig i selve kravet, ta det med etaten som fastsatte det. Er det en feil i innkrevingen, ta det med Skatteetaten.
3. Gi riktige opplysninger. Opplys om boutgifter, barn, samvær og særlige utgifter, og dokumenter dem. Ellers beregnes trekket ut fra det Skatteetaten finner selv. Uriktige eller ufullstendige opplysninger til Innkrevingsmyndigheten kan straffes med bot eller fengsel inntil to år (innkrevingsloven § 39).
4. Spør om betalingsavtale tidlig. For skatt, bidragsgjeld og krav fra Nav sier Skatteetaten at standardavtalene ikke kan inngås etter at varsel om utlegg er sendt eller trekk er besluttet. Avtaler utenfor kriteriene kan gis unntaksvis.
5. Klag hvis beslutningen er feil. Klagen går til tingretten etter tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16, og den kan settes fram allerede fra varselet er gitt. Et utleggstrekk kan du klage på så lenge det løper.

Vil du lese mer om hvordan trekk for skatt og påleggstrekk har fungert før og etter reformen, har Tvangsfullbyrdelse.com en gjennomgang av påleggstrekk og trekk for skatt i 2026 og 2027.