Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten: krav, avtaler og trekk
Siden 1. januar 2026 er det én etat som krever inn nesten alle statlige krav, fra restskatt til fartsbøter og bidragsgjeld. Her er hva den kan, hva den kan avtale med deg, og hvordan du når riktig person.
Publisert · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Innkrevingsmyndigheten er den delen av Skatteetaten som krever inn penger du skylder staten, og mange krav du skylder andre gjennom staten. Den ble opprettet 1. januar 2026, da Statens innkrevingssentral, Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav og skatteinnkrevingen i Skatteetaten ble slått sammen. Fikk du tidligere brev fra «SI», «NAV Innkreving» eller kemneren, er det denne etaten som har saken din nå.
Innkrevingsmyndigheten kan gjøre to ting som et inkassobyrå ikke kan. Den kan avtale nedbetaling eller ettergi gjeld etter egne lovregler, og den kan selv ta utlegg og trekke i lønnen din uten å gå til namsfogden. Det gjør den til en særnamsmann.
Hvilke krav krever Innkrevingsmyndigheten inn?
Skatteetaten oppgir at den krever inn penger på vegne av blant andre politiet, Lånekassen, Statens vegvesen, Nav og en rekke personlige bidragsmottakere. Listen er lang:
| Kravtype | Hvem har fastsatt kravet | Les mer |
|---|---|---|
| Restskatt, forskuddsskatt, arbeidsgiveravgift, merverdiavgift, særavgifter | Skatteetaten | Trekk for skatt og restskatt |
| Bøter, forelegg, trafikkgebyr og veigebyr | Politiet og Statens vegvesen | Ubetalt bot og forelegg |
| Barnebidrag, bidragsgjeld, særtilskudd, ektefellebidrag, feilutbetalt bidragsforskudd | Nav eller avtale mellom foreldrene | Trekk for barnebidrag |
| Tilbakebetaling av feilutbetalte ytelser, krav fra Helfo og Garantikassen for fiskere | Nav, Helfo, Garantikassen | Tilbakebetaling til Nav |
| Oppsagte studielån og krav fra Husbanken | Lånekassen, Husbanken | Studielån som går til innkreving |
| Erstatninger, rettsgebyr, forsinkelsesgebyr, tvangsmulkter, administrative sanksjoner og andre krav | Ulike offentlige oppdragsgivere |
Kommunale avgifter og eiendomsskatt krever kommunen inn selv. Skatteetaten skriver at kommunene fortsatt har ansvaret for innkreving av kommunale krav.
Hvem skal du kontakte om kravet?
Det kommer an på hva du lurer på. Mener du at kravet er feil, for eksempel at boten ikke var berettiget eller at Nav har regnet feil, må du ta det med den som har fastsatt kravet. Innkrevingsmyndigheten kan ikke endre et vedtak fra Nav eller en bot fra politiet. Gjelder spørsmålet betalingen, en avtale eller et trekk, er det Innkrevingsmyndigheten du skal snakke med.
Skatteetaten anbefaler å bruke kontaktopplysningene i brevet du har fått. Hovednummeret er gratis, og telefonmenyen sender deg videre etter kravtype:
| Hva det gjelder | Telefon |
|---|---|
| Skatt | 800 80 000, tastevalg 1 |
| Barnebidrag, krav fra Nav, Helfo eller Garantikassen | 800 80 000, tastevalg 7-1 (bidrag også 21 05 11 00) |
| Krav fra politiet, Lånekassen eller Husbanken | 800 80 000, tastevalg 7-2 |
| Fra utlandet | +47 22 07 70 00 |
Skatteetaten tar ikke imot e-post. Skriftlige henvendelser sendes gjennom kontaktskjemaet på skatteetaten.no etter innlogging. Adresser og øvrige opplysninger står i registeret over særnamsmenn og offentlige innkrevere.
Kan du få betalingsavtale med Innkrevingsmyndigheten?
Ja, men vilkårene er forskjellige for hver kravtype, og for flere av dem stenges døren når utleggssaken har startet. Innkrevingsloven § 17 sier bare at Innkrevingsmyndigheten kan tilby avtale «når den finner det hensiktsmessig», og at den kan sette vilkår. Du har altså ikke rett på en avtale, og et avslag er ikke et enkeltvedtak du kan klage på etter forvaltningsloven.
Dette er kriteriene Skatteetaten oppgir for privatpersoner (lest 26.10.2026):
| Kravtype | Standardavtale | Stengt etter varsel om utlegg? |
|---|---|---|
| Skatt og avgift | Krav under 100 000 kr, nedbetalt innen 12 måneder, minst 500 kr i måneden. Utsettelse inntil 4 måneder for ett krav under 100 000 kr | Ja |
| Bidragsgjeld | Under 100 000 kr innen 2 år, 100 000 kr eller mer innen 4 år, minst 500 kr i måneden. Løpende bidrag kan ikke deles opp | Ja |
| Krav fra Nav, Helfo, Garantikassen | Til sammen under 100 000 kr, innen 24 måneder, minst 500 kr i måneden | Ja |
| Bøter og forelegg | Inntil 24 måneder eller minst 500 kr i måneden; utsettelse normalt inntil 2 måneder. Du må ha fått faktura fra Skatteetaten først | Ikke oppgitt |
| Andre krav | Inntil 24 måneder eller minst 500 kr i måneden; lengre tid krever søknad om nedbetalingsplan. Erstatninger: 6 måneder | Ikke oppgitt |
| Oppsagte studielån | Midlertidig overført lån kan deles opp eller utsettes; permanent overført lån kan deles opp | Ikke oppgitt |
To detaljer er lette å overse. For skatt og for Nav-krav må søknaden omfatte alle forfalte skatte- og avgiftskrav og alle forfalte tilbakebetalingskrav fra Nav. Og Skatteetaten skriver at den unntaksvis kan inngå avtale utenfor kriteriene. Har du passert grensen, er det derfor verdt å spørre likevel, men regn ikke med det.
Pass på: Den vanligste tabben er å vente til varselet om utlegg kommer. For skatt, bidragsgjeld og Nav-krav er standardavtalen da ikke lenger mulig. Søk så snart du ser at du ikke klarer å betale ved forfall.
Ettergivelse: når gjelden kan slettes
Innkrevingsmyndigheten kan ettergi gjeld helt eller delvis når du er «varig ute av stand til å betale kravet», og det skyldes særlig alvorlig sykdom eller lignende årsaker, og det er uforholdsmessig tyngende å fortsette innkrevingen (innkrevingsloven § 19). Er betalingsevnen bare midlertidig svekket, kan du på samme vilkår få betalingsavtale. Krav som tilhører private kreditorer, kan ikke ettergis etter denne regelen. Et barnebidrag til den andre forelderen er et eksempel på det.
Renter, gebyrer og innkrevingskostnader kan ettergis når det foreligger særlige forhold (§ 20). Det er en lavere terskel enn for selve kravet, og en søknad om å få strøket rentene kan være realistisk selv når hovedstolen må betales.
Hva kan Innkrevingsmyndigheten gjøre hvis du ikke betaler?
Rekkefølgen er normalt varsel først, så beslutning. Etter det nye regelverket skal du få varsel med en frist på minst tre uker til å uttale deg før det treffes beslutning om utlegg, avregning eller tvangsdekning (§ 25). Deretter kan den
- ta utleggspant i eiendeler og bankinnskudd, og selv kreve inn pengene fra banken (§§ 23 og 24),
- etablere utleggstrekk i lønn, trygd og pensjon, eller melde kravet inn i et trekk du allerede har,
- beslutte avregning, som har prioritet foran utleggstrekk (§ 22),
- bruke motregning i skatt til gode og andre offentlige utbetalinger (se motregning i skatt og trygd).
Krav fra Innkrevingsmyndigheten kan dessuten bli dyrere jo lenger de står. For krav uten egen regel om forsinkelsesrente løper forsinkelsesrente fra 30 dager etter at du er varslet om det (§ 15).
Et viktig vern: du har rett til å la deg bistå eller representere av en fullmektig på alle trinn (§ 5). Det kan være en gjeldsrådgiver i Nav, en advokat eller et familiemedlem. Gratis gjeldsrådgivning i kommunen er et godt sted å begynne hvis du har flere krav.
Hva endres for deg med de nye reglene?
Nye regler fra 2027: Innkrevingsloven trådte i kraft 1. januar 2026, men de nye utleggsreglene («ett trekk») gjelder i 2026 bare for en del skyldnere i Finnmark, Troms og Nordland (unntatt Bindal). For alle andre gjelder de gamle reglene ut 2026, og de nye reglene gjelder alle fra 1. januar 2027. Hvem som omfattes.
For de fleste skjer de store endringene ved årsskiftet 2026/2027. Dette er de viktigste:
| Gamle regler | Nye regler | |
|---|---|---|
| Antall trekk | Skatt, bidrag, bøter og namsfogdens trekk kunne løpe hver for seg | Ett trekk som alle krav meldes inn i |
| Hvem gjennomfører trekket | Hvert trekk for seg; trekk fra namsfogden betales som hovedregel rett til kreditoren | Innkrevingsmyndigheten, også for trekk namsfogden besluttet |
| Varighet | Begrenset trekkperiode, for eksempel to år for vanlige krav og fem år for bøter | Til kravene er betalt, men trekket opphører når det er gått to år uten innbetaling |
| Fordeling mellom likt prioriterte krav | Det eldste trekkpålegget først | Forholdsmessig etter kravenes størrelse |
| Hva arbeidsgiveren ser | Hvem pengene skal til, fordi den betaler til kreditoren | Bare beløpet, ikke hvem kreditorene er |
Løpende trekk etter de gamle reglene fortsetter etter de gamle reglene til de er ferdige eller overføres, men trekk med lengre periode enn to år avsluttes senest to år etter 1. januar 2027. Fra 1. januar 2027 trer også motregningsregelen i innkrevingsloven § 21 i kraft. Hvordan selve trekket virker, står i artikkelen om ett trekk og de nye reglene for utleggstrekk.
Skatteetaten skriver at overgangen fra gamle til nye systemer skjer gradvis fram til 2029. Brev, betalingsløsninger og innloggede tjenester kan derfor se ulike ut fra krav til krav en stund. Vær også oppmerksom på at kontonummeret for innbetaling er forskjellig fra kravtype til kravtype. Bruk alltid betalingsinformasjonen på fakturaen.
Ofte stilte spørsmål
Er Innkrevingsmyndigheten det samme som Statens innkrevingssentral?
Den har overtatt oppgavene. Fra 1. januar 2026 ble Statens innkrevingssentral, Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav og skatteinnkrevingen samlet i Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten.
Kan jeg få betalingsavtale etter at jeg har fått varsel om utlegg?
For skatt, bidragsgjeld og Nav-krav sier Skatteetaten nei til standardavtale etter varsel om utlegg eller besluttet trekk. Den kan unntaksvis gå med på avtale utenfor kriteriene, så det kan være verdt å spørre.
Hvem klager jeg til hvis kravet er feil?
Uenighet om selve kravet tar du med etaten som fastsatte det, for eksempel Nav, politiet eller Lånekassen. Feil i selve innkrevingen, som et for høyt trekk, tar du med Innkrevingsmyndigheten, og et utlegg kan påklages til tingretten.
Kan Innkrevingsmyndigheten slette gjelden min?
Den kan ettergi krav når du varig ikke kan betale på grunn av særlig alvorlig sykdom eller lignende, og videre innkreving er uforholdsmessig tyngende. Renter og gebyrer kan ettergis ved særlige forhold.
Gjelder inkassoloven for Innkrevingsmyndigheten?
Nei. Innkrevingsloven § 4 sier at inkassoloven ikke gjelder for Innkrevingsmyndighetens virksomhet. Forvaltningsloven gjelder derimot, med de unntakene innkrevingsloven har.
Kilder
- Innkrevingsloven (LOV-2025-04-25-12)
- Innkrevingsloven § 17 (betalingsavtale)
- Innkrevingsloven § 19 (ettergivelse av hensyn til skyldneren)
- Skatteetaten: Om innkrevingsmyndigheten
- Skatteetaten: Betalingsavtale for skatte- og avgiftskrav
- Skatteetaten: Betalingsavtale for barnebidrag
- Skatteetaten: Betalingsavtale for andre krav
- Skatteetaten: Kontakt
- Overgangsforskriften for innkrevingsloven
Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått.