Tilbakebetaling til Nav: når kravet går til innkreving
Nav bestemmer om du må betale tilbake. Skatteetaten sørger for at pengene kommer inn, og kan trekke i trygden eller lønnen din uten å gå veien om namsfogden.
Publisert · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Har Nav betalt deg for mye, og du har fått et vedtak om tilbakekreving, er vedtaket i seg selv nok til at kravet kan drives inn med tvang. Det trengs ingen dom og ingen sak i forliksrådet. Folketrygdloven § 22-15 åttende ledd sier det rett ut: vedtaket «er tvangsgrunnlag for utlegg». Kravet kan dekkes ved trekk i framtidige trygdeytelser, eller det kan sendes til Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten, som kan ta utlegg og trekke i lønnen din.
Det betyr at du har to motparter. Nav eier kravet og avgjør om du skylder penger og hvor mye. Skatteetaten krever det inn. Er du uenig i selve kravet, er det Nav du må klage til, og fristen er seks uker. Er du uenig i hvordan kravet drives inn, for eksempel at trekket er for stort, klager du til Skatteetaten. Blander du de to, kan fristen gå ut mens klagen ligger på feil bord.
Kort fakta: Nav har ingen egen namsmyndighet. Innkrevingen av tilbakebetalingskrav lå tidligere hos NAV Innkreving, som ble en del av Skatteetaten 1. april 2018. Fra 1. januar 2026 er den samlet i Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten sammen med den tidligere Statens innkrevingssentral og skatteinnkrevingen.
Når kan Nav kreve pengene tilbake?
Nav kan kreve tilbake en feilutbetaling når du forsto eller burde ha forstått at utbetalingen var feil, eller når du selv forårsaket den ved forsettlig eller uaktsomt å gi feil eller mangelfulle opplysninger. Det gjelder også når noen har opptrådt på dine vegne. At Nav har gjort en feil, er altså ikke nok i seg selv til at du slipper. Spørsmålet er hva du skjønte eller burde ha skjønt.
Loven gir likevel rom for skjønn. Hovedregelen er at kravet skal settes fram «med mindre særlige grunner taler mot det». Nav skal blant annet legge vekt på hvor uaktsom du var, hvor stort beløpet er, hvor lang tid det er gått, og om feilen helt eller delvis skyldes Nav selv. Kravet kan settes ned til en del av beløpet. Har du opptrådt forsettlig, skal hele beløpet alltid kreves.
| Situasjon | Hva Nav kan kreve | Hjemmel |
|---|---|---|
| Du forsto eller burde ha forstått at utbetalingen var feil | Hele beløpet, men det kan settes ned hvis særlige grunner taler for det | ftrl. § 22-15 første og fjerde ledd |
| Du ga uaktsomt feil eller mangelfulle opplysninger | Som over | ftrl. § 22-15 første ledd |
| Du ga forsettlig feil opplysninger | Alltid hele beløpet, pluss 10 % rentetillegg | ftrl. §§ 22-15 fjerde ledd og 22-17 a |
| Grov uaktsomhet | Beløpet pluss 10 % rentetillegg | ftrl. § 22-17 a |
| Du mottok pengene i aktsom god tro | Bare det som er i behold når du blir kjent med feilen | ftrl. § 22-15 femte ledd |
| Beløpet er under fire rettsgebyr (5 380 kr i 2026) | Nav kan la være å kreve, men ikke ved forsett eller grov uaktsomhet | ftrl. § 22-15 sjette ledd |
Rentetillegget på 10 prosent er et engangstillegg på beløpet som kreves tilbake. Med et krav på 40 000 kr og grov uaktsomhet blir tillegget 4 000 kr, til sammen 44 000 kr. Tillegget kommer bare når Nav mener du har vært forsettlig eller grovt uaktsom, så det er verdt å lese begrunnelsen i vedtaket nøye.
Fra varsel til vedtak: her har du størst mulighet
Før Nav fatter vedtaket, skal du som hovedregel få et forhåndsvarsel med en frist til å uttale deg (forvaltningsloven § 16). Det er dette brevet som oftest heter «varsel om tilbakekreving». Her kan du forklare hvorfor du ikke skjønte at utbetalingen var feil, vise til at du meldte fra om endringer, eller påpeke at Nav selv har gjort feilen. Det du skriver nå, er grunnlaget Nav bruker når de vurderer aktsomhet og om beløpet skal settes ned.
Så kommer vedtaket. Det sier hvor mye du skal betale tilbake, om det beregnes rentetillegg, og hvordan kravet skal dekkes. Er du uenig, klager du til Nav innen seks uker (folketrygdloven § 21-12). Klagen kan være skriftlig eller muntlig. Blir den ikke tatt til følge, kan du anke til Trygderetten, også der med seks ukers frist. Du kan ikke gå til domstolene før du har brukt klage og anke.
En klage stopper ikke automatisk innkrevingen. Du kan be Nav om utsatt iverksetting til klagen er avgjort, og Nav kan beslutte det (forvaltningsloven § 42). Be om det uttrykkelig i klagen hvis du mener kravet er feil og du ikke vil betale før det er avklart.
Tips: Har du spørsmål om hvorfor kravet oppsto, er det Nav som kan svare. Skatteetaten kan bare svare på betalingen og innkrevingen, og den kan ikke endre selve kravet.
Hva skjer når kravet sendes til Skatteetaten?
Når vedtaket er fattet og ikke dekkes på annen måte, får du en faktura fra Skatteetaten med betalingsfrist og KID-nummer. Betaler du ikke innen fristen, påløper forsinkelsesrente. Skatteetaten skriver at renten for krav fra Nav beregnes fra forfallsdatoen, også om du får en betalingsavtale. Forsinkelsesrenten er 12,25 % per år fra 1. juli til 31. desember 2026.
Kan du ikke betale alt på én gang, kan du søke om betalingsavtale. Skatteetaten har satt opp faste kriterier for de fleste krav fra Nav:
| Kriterium for betalingsavtale | Krav |
|---|---|
| Samlet beløp | Under 100 000 kr |
| Nedbetalingstid | Innen 24 måneder |
| Minste avdrag | 500 kr per måned |
| Hva søknaden omfatter | Alle forfalte tilbakebetalingskrav fra Nav, og forfalte skatte- og avgiftskrav hvis du har det |
| Tidligere avtale | Du kan ikke ha hatt betalingsavtale for samme krav |
| Utlegg og trekk | Du kan ikke ha fått varsel om utlegg for kravene, og det kan ikke være besluttet trekk i inntekten din |
Oppfyller du ikke kriteriene, kan Skatteetaten unntaksvis gi avtale hvis den gir like god eller bedre dekning enn tvangsinnkreving. Søknaden skal forklare hvorfor du ikke kan betale, foreslå en nedbetalingsplan og vise husstandens inntekter og utgifter med dokumentasjon. Lovgrunnlaget er innkrevingsloven § 17, og en avgjørelse om betalingsavtale er ikke et enkeltvedtak du kan klage på.
Legg merke til kriteriet om varsel om utlegg. Den enkleste veien til en avtale er stengt når utleggsvarselet har kommet. Søk derfor tidlig, gjerne med en gang fakturaen kommer.
Trekk i trygden: avregning og trekk i framtidige ytelser
Får du fortsatt en ytelse fra Nav, er det vanlig at kravet dekkes ved trekk i den. Folketrygdloven § 22-15 åpner for at tilbakekrevingen skjer ved trekk i framtidige trygdeytelser. For noen ytelser har loven en egen regel, avregning (§ 22-16). Den gjelder når du har fått for mye fordi inntekten din var høyere enn forutsatt, i uføretrygd, overgangsstønad, omstillingsstønad og pensjon og overgangsstønad etter kapittel 17 A. Avregningen gjøres av Innkrevingsmyndigheten, normalt med opptil 10 prosent av samlet månedlig ytelse, men den kan settes høyere.
For etteroppgjør i uføretrygd får du først et brev fra Nav og deretter et varsel om avregning eller en faktura fra Skatteetaten. Betaler du hele beløpet innen fristen, unngår du trekket. Her gir Skatteetaten ingen betalingsavtale. Ett eksempel, der regnestykket ser bort fra eventuelle renter:
| Etteroppgjør uføretrygd | Beløp |
|---|---|
| Krav etter etteroppgjøret | 15 000 kr |
| Månedlig uføretrygd | 24 000 kr |
| Trekk på 10 % per måned | 2 400 kr |
| Trekk i seks måneder | 14 400 kr |
| Rest i sjuende måned | 600 kr |
| Ferdig nedbetalt | Etter sju måneder |
Mener du trekket er for høyt til at du klarer deg, kan du søke om endring eller klage på skjemaet Skatteetaten oppgir (RF-1377). Du må begrunne søknaden og dokumentere at du ikke har nok til livsopphold. Trekket fortsetter som før mens saken behandles. Vil du betale raskere, kan du selv be om et høyere trekk enn ti prosent.
Trekk i ytelsene avbryter foreldelsen av kravet. Stanser trekket, varer virkningen i ett år etter at det opphørte (folketrygdloven § 22-14 femte ledd). Et krav som trekkes i trygden, blir altså ikke foreldet i mellomtiden. Hvordan staten ellers kan holde igjen penger du har til gode, står i artikkelen om motregning i skatt og trygd.
Kan Skatteetaten trekke i lønnen for et Nav-krav?
Ja. Fordi vedtaket er tvangsgrunnlag, kan Innkrevingsmyndigheten selv beslutte utlegg, uten namsfogden. Utlegget kan bli utleggstrekk i lønn eller ytelser, utleggspant i det du eier, eller «intet til utlegg» hvis det ikke finnes noe å ta. Det er dette som gjør Innkrevingsmyndigheten til det som ofte kalles en særnamsmann. Hvorfor staten har denne myndigheten, er forklart i artikkelen om hvorfor staten kan trekke i lønnen uten dom.
Nye regler fra 2027: Innkrevingsloven trådte i kraft 1. januar 2026, men de nye utleggsreglene («ett trekk») gjelder i 2026 bare for en del skyldnere i Finnmark, Troms og Nordland (unntatt Bindal). For alle andre gjelder de gamle reglene ut 2026, og de nye reglene gjelder alle fra 1. januar 2027. Hvem som omfattes.
Hvilke regler som gjelder for deg, avgjør hvordan trekket blir. Etter de nye reglene skal du få et varsel med frist til en dato minst tre uker fram i tid før det besluttes utlegg (innkrevingsloven § 25), og kravet meldes inn i ett felles trekk sammen med eventuelle andre krav. Etter de gamle reglene behandles saken slik den tidligere Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav gjorde, og fristen står i varselet du får. I begge regelsett får du beholde det du trenger til livsopphold for deg og husstanden, beregnet etter de samme satsene som namsfogden bruker. Du kan regne på trekket ditt med kalkulatoren for utleggstrekk og livsopphold, og lese mer om selve trekket i oversikten over utleggstrekk.
Barnetrygden kan ikke trekkes, ifølge Skatteetatens retningslinje og rettspraksis, men den kan tas med på inntektssiden når trekket beregnes. Et utleggstrekk, et utleggspant og et «intet til utlegg» kan alle gi betalingsanmerkning.
Hvor klager du på innkrevingen?
Klager du på hvordan kravet drives inn, går klagen til Skatteetaten. Det gjelder for eksempel saksbehandlingen, at trekket er for høyt, eller at du vil ha trekket stanset. Klagen skal si hva du klager på, hvorfor, hva du vil oppnå, og den skal ha med dokumentasjon og signatur. Du kan sende den digitalt eller til Skatteetaten, Postboks 455, 8601 Mo i Rana. Klagefristen varierer og står i brevet.
Gjelder klagen en beslutning om utlegg, følger den reglene for klage over tvangsfullbyrdelse. Etter de nye reglene kan du klage fra du har fått varselet. Opprettholdes klagen og sendes den til tingretten, koster det ett rettsgebyr, 1 345 kr i 2026, mens det er gratis å levere den. Hvordan en slik klage går, er beskrevet i artikkelen om å klage på namsfogden.
Pass på: Skatteetaten skriver at en klage vanligvis ikke stopper innkrevingen. Trekket løper til klagen er avgjort, med mindre du får medhold i en anmodning om å stanse det.
Kan kravet ettergis?
Bare i særlige tilfeller. Innkrevingsmyndigheten kan ettergi et krav helt eller delvis når du er varig ute av stand til å betale, og den svekkede betalingsevnen skyldes særlig alvorlig sykdom eller lignende årsaker, slik at det er uforholdsmessig tyngende å fortsette innkrevingen (innkrevingsloven § 19). Er betalingsevnen bare midlertidig svekket, kan du på samme vilkår få betalingsavtale. Forsinkelsesrente og gebyrer kan ettergis når det foreligger særlige forhold (§ 20).
Har du også gjeld til andre, kan gjeldsordning være veien. Offentlige krav, også krav fra Nav, omfattes av gjeldsforhandlingene, og et løpende utleggstrekk blir avløst av sikringstrekk når forhandlingene åpnes. Vilkårene står i artikkelen om gjeldsordning.
Du trenger ikke finne ut av dette alene. Nav-kontoret i kommunen din gir gratis økonomisk rådgivning, og Navs telefon for økonomi og gjeld er 55 55 33 39. Kontaktinformasjonen til Skatteetaten og de andre offentlige innkreverne står i registeret over særnamsmenn. Vil du se hvordan rentetillegget slår ut i kroner, har Forsinkelsesrente.net en egen gjennomgang av rentetillegget ved feilutbetaling fra Nav.
Ofte stilte spørsmål
Kan Nav trekke i trygden min uten å spørre?
Ja. Folketrygdloven § 22-15 gir adgang til å dekke tilbakekrevingskravet ved trekk i framtidige ytelser. Ved etteroppgjør i uføretrygd trekker Skatteetaten normalt inntil ti prosent av ytelsen per måned hvis du ikke betaler innen fristen.
Hvor lang tid har jeg på å klage på tilbakekrevingen?
Seks uker fra du fikk vedtaket fra Nav. Klagen sendes til Nav, ikke til Skatteetaten, og kan til slutt ankes til Trygderetten.
Må jeg betale tilbake hvis det var Nav som gjorde feil?
Ikke nødvendigvis hele beløpet. Nav skal blant annet legge vekt på om feilen skyldes Nav selv, og kan sette kravet ned. Men forsto du eller burde du ha forstått at utbetalingen var feil, kan kravet likevel stå.
Kan jeg få nedbetalingsavtale på et krav fra Nav?
Ofte ja, hvis kravene er under 100 000 kr, betales innen 24 måneder med minst 500 kr i måneden, og du ikke har fått varsel om utlegg. For etteroppgjør i uføretrygd gis det ikke betalingsavtale.
Får jeg betalingsanmerkning for gjeld til Nav?
Det er utlegget som kan gi anmerkning. Tar Skatteetaten utlegg, enten som trekk, pant eller intet til utlegg, kan det gi betalingsanmerkning. Betaler du eller får avtale før det, unngår du det.
Kilder
- Folketrygdloven § 22-15 (tilbakekreving)
- Folketrygdloven § 22-16 (avregning)
- Folketrygdloven § 22-17 a (rentetillegg)
- Folketrygdloven § 21-12 (klage og anke)
- Innkrevingsloven
- Forvaltningsloven § 42 (utsatt iverksetting)
- Skatteetaten: Betalingsavtale for krav fra Nav
- Skatteetaten: Uføretrygd – trekk i framtidig utbetaling
- Skatteetaten: Klage på innkrevingen av krav fra Nav
Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått.