Gjeldsordning: vilkårene og veien dit fra utlegg og trekk

Du kan få gjeldsordning hvis du er varig ute av stand til å betale gjelden din. Det betyr at du ikke vil klare å betale alt innen rimelig tid, eller bare ved å ofre urimelig mye. Du søker hos namsfogden der du bor, og søknaden koster ikke noe. Får du gjeldsordning, betaler du det du klarer i normalt fem år. Etterpå er resten av den usikrede gjelden borte.

Mange som leser dette, har allerede et utleggstrekk i lønnen eller trygden. Trekket betaler ofte knapt rentene, og gjelden står nesten stille. Det er nettopp den situasjonen gjeldsordningen er laget for. Loven har som formål å gi personer med alvorlige gjeldsproblemer mulighet til å få kontroll over økonomien igjen (gjeldsordningsloven § 1-1).

Hvem kan få gjeldsordning?

Gjeldsordning er for privatpersoner som bor i Norge. Et aksjeselskap, ANS eller DA kan aldri få gjeldsordning. Du kan heller ikke søke mens du er under personlig konkursbehandling, og åpnes det konkurs mens saken pågår, blir gjeldsordningssaken hevet (§ 1-2).

Har du gjeld fra egen næringsvirksomhet, for eksempel et enkeltpersonforetak, kan du likevel få gjeldsordning i to tilfeller:

• virksomheten er lagt ned, og det er ingen uavklarte forhold som gjør forhandlingen vesentlig vanskeligere, eller
• næringsgjelden er en «forholdsvis ubetydelig del» av den samlede gjelden.

Loven har ingen prosentgrense. Politiet skriver i sin veiledning at næringsgjelden bør være en liten del, «cirka 10 %», av gjelden din, men det er politiets tommelfingerregel og ikke lovtekst.

Bor du i utlandet, er reglene strengere. Saken må kunne opplyses godt nok, du kan bare ha lite gjeld til utenlandske kreditorer, og du kan som hovedregel ikke eie bolig eller ha stor formue i utlandet (§ 1-4 fjerde ledd). Søknaden sendes da til Namsfogden i Oslo, Asker og Bærum.

Hva betyr «varig ute av stand»?

Dette er det økonomiske hovedvilkåret, og det står i gjeldsordningsloven § 1-3. Du anses som varig ute av stand når det må antas at du ikke kan betale gjelden «fullt ut innen et for skyldneren rimelig tidsrom sett i forhold til forpliktelsenes art og omstendighetene ellers, eller uten urimelig oppofrelse».

Det er tre ting som ligger i dette:

1. Det er en prognose. Namsfogden beregner hvor lang tid det vil ta å betale ned, ut fra inntekten din, boutgiftene og livsoppholdssatsene. Et midlertidig betalingsproblem, for eksempel noen måneder på sykepenger før du er tilbake i full jobb, er ikke nok.
2. Det finnes ingen fast tidsgrense i loven. Du vil se påstander om «fem til ti år» på nettet. Det tallet står ikke i loven. Vurderingen er konkret, og forpliktelsenes art teller med: et boliglån er ment å løpe i tiår, et forbrukslån er det ikke.
3. «Urimelig oppofrelse» teller også. Selv om det i teorien går an å betale, kan prisen være for høy, for eksempel om det krever at familien bor svært trangt i mange år.

Livsoppholdssatsene er de samme som ved utleggstrekk, og forskriften sier uttrykkelig at de skal brukes til en virkelighetsnær vurdering av om du oppfyller vilkåret i § 1-3. Fra 1. juli 2026 er satsen 11 388 kr i måneden for en enslig. Boutgiftene kommer i tillegg.

Et enkelt regnestykke

Si at du har 31 000 kr netto i måneden, bor alene og betaler 9 500 kr i husleie. Da har du 31 000 − 11 388 − 9 500 = 10 112 kr igjen til kreditorene. Har du 150 000 kr i usikret gjeld, er den betalt på omtrent halvannet år, og du er ikke varig ute av stand. Har du 1,2 millioner med forsinkelsesrente på 12,25 %, påløper det rundt 12 250 kr i renter hver måned. Da dekker ikke 10 112 kr engang rentene, og du er mest sannsynlig varig ute av stand.

Vil du prøve med egne tall, kan du bruke kalkulatoren for betalingsevne ved gjeldsordning.

Må du prøve å forhandle med kreditorene selv først?

Nei. Fram til 1. januar 2025 sto det i § 1-3 annet og tredje ledd at du først måtte ha forsøkt å få til en frivillig ordning utenfor rettssystemet, gjerne med hjelp fra Nav. Det kravet ble opphevet ved lov 25. juni 2024 nr. 56. I dag har paragrafen bare ett ledd, og det handler om betalingsevnen din.

Du kan fortsatt prøve å få en avtale med kreditorene på egen hånd. Kommunen har plikt til å hjelpe deg med det så langt det er mulig (§ 1-5), og Nav-kontorets økonomi- og gjeldsrådgivning er gratis. Men det er et valg, ikke et vilkår. Hvordan du finner rådgiveren i din kommune, står i oversikten over gratis gjeldsrådgivning.

Hva kan gi avslag selv om du ikke klarer å betale?

Gjeldsordningsloven § 1-4 lister opp forhold som stenger døren selv når det økonomiske vilkåret er oppfylt. Åpning av gjeldsforhandling skal nektes hvis:

• du har innrettet deg illojalt for å få gjeldsordning,
• du forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt namsmyndighetene feilaktige eller villedende opplysninger om forhold av vesentlig betydning, eller
• økonomien din har så mange uavklarte forhold at det blir vesentlig vanskeligere å gjennomføre en ordning.

Åpning skal også nektes hvis det «åpenbart vil virke støtende» for andre skyldnere eller samfunnet. Loven nevner særlig fem situasjoner:

Bokstav	Hva loven legger vekt på	Hva det betyr for deg
a	Størstedelen av gjelden er nylig stiftet	Har du tatt opp mye ny gjeld nylig, kan det være lurt å vente. Lån til forsvarlig refinansiering eller nødvendig bolig holdes utenfor.
b	En ikke ubetydelig del av gjelden kommer fra straffbare forhold avgjort mindre enn tre år før søknaden	Unntak kan gjøres når det er en klar rehabiliteringssituasjon.
c	Du har gjort disposisjoner som ville vært omstøtelige i en konkurs	For eksempel å gi bort verdier eller betale én kreditor på bekostning av de andre.
d	Du har nær søknaden på sterkt klanderverdig måte latt være å betale så langt du kunne	Å slutte å betale bevisst for å kvalifisere, slår tilbake.
e	En betydelig del er skatte- og avgiftsgjeld som du kan klandres for	Gjelder typisk tidligere næringsdrivende.

Et avslag fra namsfogden kan påklages til tingretten innen én måned.

Kan du få gjeldsordning mer enn én gang?

Ja, men ikke uten videre. Myten om at gjeldsordning er noe du «bare får én gang i livet» stemmer ikke lenger. Etter § 1-4 tredje ledd, som gjelder fra 2025, kan du få ny gjeldsforhandling før det har gått fem år siden en tidligere ordning ble fullført bare «i særlige tilfeller». Etter fem år er det mulig, men namsfogden skal legge vekt på at du har hatt gjeldsordning før når den vurderer om det virker støtende.

Ble en tidligere ordning opphevet, for eksempel fordi du holdt tilbake opplysninger, kreves det endrede omstendigheter som gjør det sannsynlig at en ny ordning blir gjennomført.

Veien dit: fra søknad til ferdig ordning

Saksgangen har seks trinn. Hvert av dem har egne frister, og flere av dem har betydning for trekket du har i dag.

Trinn	Hva skjer	Frist eller varighet
1. Søknad	Du sender søknadsskjemaet til namsfogden der du bor, per post eller levert på kontoret. Namsfogden kontrollerer opplysningene og ber om mer dokumentasjon hvis det trengs.	Ingen lovbestemt saksbehandlingstid
2. Åpning	Namsfogden åpner gjeldsforhandling når vilkårene åpenbart er oppfylt; ellers går saken til tingretten (§ 3-1). Åpningen kunngjøres i Brønnøysundregistrene.	Kreditorene kan klage innen én uke
3. Kravsfrist	Kreditorene melder kravene sine til namsfogden.	Seks uker etter kunngjøringen
4. Forhandlingsperioden	Betalingsutsettelse: ingen nye utlegg, og utleggstrekket avløses av sikringstrekk (§ 3-4).	Fire måneder fra åpningen
5. Forslaget	Namsfogden hjelper deg med et forslag. Kreditorene får frist til å svare, og den som tier, regnes som enig.	Svarfristen bør være tre uker (§ 4-12)
6. Frivillig eller tvungen ordning	Godtar alle, er ordningen vedtatt. Hvis ikke kan du be om tvungen ordning, som tingretten avgjør.	Begjæringen må være hos namsfogden før forhandlingsperioden løper ut

Hvert trinn har sin egen artikkel: slik søker du gjeldsordning, og forskjellen på frivillig og tvungen gjeldsordning. Hva som skjer med trekket ditt fra den dagen gjeldsforhandlingen åpnes, står i artikkelen Hva skjer med utleggstrekket når du søker gjeldsordning?

Hvor lenge varer en gjeldsordning?

Normalt fem år, regnet fra den dagen gjeldsforhandlingen ble åpnet, ikke fra den dagen ordningen ble vedtatt. De fire månedene med forhandling teller altså med.

I en frivillig ordning er fem år det normale (§ 4-2), men kreditorene og du kan bli enige om noe annet. I en tvungen ordning «skal» perioden være fem år, men tingretten kan fastsette en annen lengde når det finnes grunner som loven kaller «tungtveiende» (§ 5-2):

• Kortere kan den bli hvis en normal periode blir særlig belastende på grunn av alder, helse, familiesituasjon, hvor lenge gjeldsproblemene har vart, eller at du har måttet selge boligen. Det samme kan gjelde når kausjonsansvar er en vesentlig del av gjelden, eller når du lenge har betalt etter en utenrettslig ordning.
• Lengre kan den bli ved stor studiegjeld, når du beholder en bolig med lite pantegjeld, eller når ordningen ellers ville vært særlig urimelig overfor medskyldnere.

Over åtte år bare i helt særegne tilfeller, og aldri over ti år. Loven har ingen fast «kortperiode» på tre år, selv om tallet går igjen på mange nettsider.

Hva slettes, og hva blir igjen etter fem år?

Når du har oppfylt en tvungen gjeldsordning, er du fri for den gjelden som var omfattet, med noen viktige unntak (§ 5-2 fjerde ledd). I en frivillig ordning følger det av avtalen hva som bortfaller, men den bygger på de samme reglene.

Gjeldstype	Hva skjer	Hjemmel
Forbrukslån, kredittkort, inkassokrav, gamle regninger	Får en forholdsmessig andel i perioden. Resten bortfaller når ordningen er oppfylt.	§ 4-8, § 5-2
Utleggspant i eiendelene dine	Utlegg tatt senere enn tre måneder før åpningen faller bort. Namsfogden sørger for sletting i registrene.	§ 3-6
Boliglån innenfor boligens verdi pluss 10 %	Består. Du betaler renter i perioden og fortsetter med lånet etterpå.	§ 4-8 a, § 5-2
Pantegjeld over 110 % av boligverdien	Behandles som usikret gjeld og faller bort når ordningen er gjennomført.	§ 4-8 a, § 7-2
Barnebidrag til private	Skal som hovedregel gis full dekning. Løpende bidrag betales ved siden av.	§ 4-8 d, § 3-4
Bøter fastsatt ved dom, erstatning for straffbare handlinger	Skal som hovedregel dekkes fullt ut.	§ 4-8 h
Skatt for perioden etter åpningen	Omfattes ikke. Må betales som vanlig.	§ 4-8 c
Studielån	Ingen særregel. Behandles som annen gjeld.	§ 4-8
Ny gjeld etter åpningen	Omfattes ikke.	§ 3-5

Kausjonister og samskyldnere blir ikke fri. De har fortsatt ansvar for det som er igjen av kravet når du er ferdig, men de kan ikke kreve deg for det etterpå.

Et nytt punkt fra 2025 er viktig for alle med mange inkassosaker: krav fra banker, finansforetak og inkassoforetak som ikke er kjent, og som ikke meldes innen seks uker etter kunngjøringen, faller bort når ordningen er fastsatt (§ 3-2 tredje ledd). Krav du bevisst har holdt skjult, er unntatt.

Hva betyr det for hverdagen i fem år?

Du lever på livsoppholdssats pluss rimelige boutgifter, omtrent som ved et utleggstrekk. Forskjellen er at det har en slutt. Overskudd, arv og gevinster skal til kreditorene, og du må si fra hvis økonomien endrer seg. Gjeldsordningen registreres i Løsøreregisteret og virker som en betalingsanmerkning så lenge den varer. Hvordan de fem årene faktisk blir, står i artikkelen Livet i gjeldsordning: fem år på livsoppholdssats, og om bolig og bil i Gjeldsordning: får du beholde bolig og bil?

Etter perioden er du ferdig. Den gamle regelen om at kreditorene i to år etterpå kunne kreve ordningen omgjort hvis du arvet eller vant penger, ble opphevet fra 2025, også for ordninger der toårsfristen ennå ikke var ute. Det som gjenstår, er at en kreditor innen ett år kan be retten oppheve ordningen hvis du har vært uredelig eller grovt har brutt pliktene dine.

Lønner det seg for deg?

Har du gjeld som et utleggstrekk aldri vil klare å betale ned, er svaret ofte ja. Har du gjeld du kan betale på et par år, får du sannsynligvis ikke gjeldsordning, og det er heller ikke nødvendig. En sammenligning over fem år med kronebeløp står i artikkelen Gjeldsordning eller utleggstrekk – hva lønner seg? Vil du se hvordan det går når inntekten er så lav at det ikke blir noe igjen til kreditorene, har søsternettstedet Gjeldsordning.org en egen artikkel om gjeldsordning uten betalingsevne.