Utleggstrekk og gjeldsordning: trekket stopper først ved åpning

Nei, utleggstrekket stopper ikke når du sender søknaden. Det løper som før til namsfogden eller tingretten har åpnet gjeldsforhandling. Fra åpningen blir utleggstrekket avløst av et sikringstrekk (gjeldsordningsloven § 3-4 femte ledd). Du blir altså fortsatt trukket i lønnen, men pengene går ikke lenger til den ene kreditoren som hadde trekket. De settes av hos namsfogden for alle kreditorene samlet.

Samtidig får du en betalingsutsettelse i fire måneder. I den tiden kan ingen kreditor ta nytt utlegg hos deg, kreve betaling eller tvangsselge noe du eier.

Hvorfor stopper ikke søknaden trekket?

Fordi loven knytter alle virkningene til åpningen. Paragraf 3-4 begynner med at «åpning av gjeldsforhandling» gir betalingsutsettelsen. Det finnes ingen regel om at en innsendt søknad stanser utlegg eller trekk. Mens namsfogden behandler søknaden din, kan en kreditor derfor fortsatt begjære utlegg, og et løpende trekk fortsetter.

Det kan føles urimelig når du allerede har bedt om hjelp. Men det har også en side som er god for deg: et utleggspant som blir tatt nå, kan falle bort senere. Det kommer vi tilbake til.

Er trekket så høyt at du ikke klarer husleie og mat mens du venter, kan du be om at det endres. Slik gjør du det: be om endring av utleggstrekket. Søsternettstedet Gjeldsordning.org har en egen gjennomgang av hvordan du kan redusere utleggstrekket ved regulering og klage.

Trekket fra søknad til ferdig ordning

Tidspunkt	Hva skjer med trekket	Hjemmel
Søknaden er sendt	Utleggstrekket løper som før. Nye utlegg kan tas.	(ingen regel om stans)
Gjeldsforhandling åpnes	Utleggstrekket avløses av sikringstrekk. Betalingsutsettelse i fire måneder.	§ 3-4
Forhandlingsperioden	Sikringstrekket trekkes av arbeidsgiver eller Nav. Restbeløpet etter bidrag mv. går til namsfogden.	§ 3-3
Ordningen vedtas eller stadfestes	Du betaler terminbeløpet etter ordningen. Utleggspant som har falt bort, slettes i registrene.	§ 3-6, § 4-2
Ingen ordning kommer i stand	Namsfogden fordeler de sikrede midlene. Kreditorene kan igjen kreve inn gjelden.	§ 7-3

Hva er et sikringstrekk?

Et sikringstrekk er et trekk i lønn eller trygd som namsfogden beslutter når gjeldsforhandlingen er åpnet (§ 3-3 annet ledd). Det tas i de samme inntektene som et utleggstrekk kan tas i: lønn, pensjon, sykepenger, arbeidsavklaringspenger og andre ytelser etter dekningsloven § 2-7.

Namsfogden fastsetter størrelsen. Grunnlaget er det samme som ellers i saken: det du trenger til nødvendig underhold av deg og husstanden, skal du beholde. Resten skal settes av til kreditorene (§ 3-5 bokstav a). Politiet forklarer det slik: er inntekten høyere enn det du kan sette av til boutgifter og levekostnader, trekker namsfogden i inntekten i forhandlingsperioden.

Sikringstrekket gjennomføres «på samme måte som utleggstrekk». Namsfogden gir Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten beskjed, Innkrevingsmyndigheten sørger for trekket, og det som er igjen etter at bedre prioriterte krav er dekket, betales til namsfogden. Denne ordningen gjelder fra 1. januar 2026.

Regneeksempel: før og etter åpning

Jonas har et utleggstrekk på 6 000 kr i måneden for et inkassokrav og et bidragstrekk på 2 500 kr. Gjeldsforhandlingen åpnes, og namsfogden fastsetter sikringstrekket til 8 500 kr.

	Før åpning	Etter åpning
Trukket fra Jonas i måneden	8 500 kr	8 500 kr
Til bidragsmottakeren	2 500 kr	2 500 kr (går foran sikringen)
Til inkassoselskapet som hadde trekket	6 000 kr	0 kr
Satt av hos namsfogden for alle kreditorene	0 kr	6 000 kr

Jonas merker altså ingen forskjell på lønnsslippen. Forskjellen er hvem pengene går til. Kreditoren som var først ute med trekk, mister fortrinnet sitt, og de andre kreditorene får sin del. Beløpet i eksempelet er valgt for å vise fordelingen. Hvor stort sikringstrekket blir i din sak, avgjør namsfogden ut fra budsjettet ditt.

Hva betyr de nye utleggsreglene for dette?

Ikke så mye som du kanskje tror. Sikringstrekket er regulert i gjeldsordningsloven og gjennomføres via Innkrevingsmyndigheten uansett hvilket regelsett utleggstrekket ditt hører til. Det som er forskjellig, er utleggstrekket før åpningen.

Etter de gamle reglene betaler arbeidsgiveren trekket direkte til kreditoren, og flere trekk kan løpe side om side med tidsprioritet. Etter de nye reglene er det ett trekk som Innkrevingsmyndigheten gjennomfører og fordeler forholdsmessig. Hvordan det fungerer, står i artikkelen om ett trekk og de nye reglene, og om rekkefølgen mellom flere kreditorer i artikkelen Flere utleggstrekk samtidig: hvem får først?

Hva skjer med utleggspantet i bil eller bolig?

Det avhenger av når det ble tatt. Gjeldsordningsloven § 3-6 viser til dekningsloven § 5-8: utleggspant stiftet senere enn tre måneder før åpningsdagen, har ingen virkning. Har en kreditor tatt utlegg i bilen din seks uker før gjeldsforhandlingen ble åpnet, faller det pantet bort. Namsfogden sørger for at utlegget slettes i registrene når ordningen er vedtatt eller rettskraftig stadfestet.

Er utleggspantet eldre enn tre måneder, består det som en panterett. Kreditoren har da sikkerhet innenfor verdien av eiendelen, og resten av kravet behandles som usikret gjeld (§ 4-8 b). Hva du får beholde, står i artikkelen Gjeldsordning: får du beholde bolig og bil?

I forhandlingsperioden kan ingen kreditor tvangsselge eiendelene dine (§ 3-4 bokstav d). Det gjelder også en kreditor som allerede har utleggspant.

Kan du betale én kreditor ved siden av?

Nei, ikke i forhandlingsperioden. Kreditorene kan verken kreve eller motta betaling (§ 3-4 bokstav a). Har du en avtale om nedbetaling med et inkassoselskap, skal den ikke betales videre. Å betale én kreditor på bekostning av de andre er dessuten den typen disposisjon som kan skade de andre kreditorenes interesser, og det har du plikt til å la være (§ 3-5 bokstav d).

Det du skal betale, er de løpende utgiftene: husleie, strøm, telefon og annet du trenger for å leve. Politiet skriver at du ikke må ta opp ny gjeld i perioden. Løpende barnebidrag betales også som før.

Hva skjer hvis det ikke blir noen gjeldsordning?

Da fordeler namsfogden pengene som er satt av gjennom sikringstrekket (§ 7-3). De kreditorene som ville fått dekning gjennom trekk, får sin del først, «som om åpning av gjeldsforhandling ikke hadde funnet sted». Det som er igjen, fordeles forholdsmessig, men namsfogden kan fordele annerledes hvis det ellers blir urimelig for deg, for eksempel når du har forfalt gjeld på boligen.

Når forhandlingsperioden er over uten ordning, er betalingsutsettelsen også over. Kreditorene kan igjen kreve inn gjelden og begjære utlegg. Har du fått avslag eller saken er hevet, står mulighetene dine i artikkelen Avslag på gjeldsordning – hva nå?

Og når ordningen er på plass?

Da betaler du det faste terminbeløpet som står i ordningen, i normalt fem år regnet fra åpningen. Gjelden som var i utleggstrekket, er en del av ordningen på lik linje med den andre gjelden, med de unntakene loven gir for bidrag, bøter og pant. Gjeldsordningen registreres i Løsøreregisteret og kan brukes i kredittvurderinger så lenge den varer. Opplysningen om at gjeldsforhandling er åpnet, kan bare brukes i høyst ett år (kredittopplysningsloven § 23). Mer om anmerkningene står i artikkelen Hva er en betalingsanmerkning?

Om det lønner seg for deg å gå fra trekk til gjeldsordning, med et regneeksempel over fem år, står i artikkelen Gjeldsordning eller utleggstrekk – hva lønner seg? Vil du først se hvor stort trekket ditt bør være, kan du bruke kalkulatoren for utleggstrekk.