Ett trekk: de nye reglene for utleggstrekk 2026/2027

Etter de nye utleggsreglene kan du bare ha ett utleggstrekk. Alle krav som skal dekkes ved trekk, meldes inn i det samme trekket, og Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten gjennomfører det, også når det er namsfogden som har besluttet det. Krav med lik prioritet deles forholdsmessig, og trekket løper til gjelden er betalt i stedet for å stoppe etter to år.

I 2026 gjelder dette bare en del skyldnere i Finnmark, Troms og Nordland. For alle andre gjelder de gamle reglene fram til 1. januar 2027. Da gjelder de nye reglene for alle skyldnere, men gamle trekk som løper, blir ikke borte over natten.

Hvem er under de nye reglene i 2026?

Utrullingsforskriften (FOR-2025-12-12-2508) § 1 sier at det nye regelverket gjelder når du oppfyller alle disse vilkårene. Det vurderes når namsfogden registrerer utleggsbegjæringen, eller når Innkrevingsmyndigheten sender varsel om utlegg:

1. Du er registrert bosatt eller har registrert forretningsadresse i Finnmark, Troms eller Nordland, unntatt Bindal kommune.
2. Du har ikke et løpende utleggstrekk besluttet etter det gamle regelverket.
3. Du har ikke en utleggssak under behandling etter det gamle regelverket (med noen unntak).
4. Du er ikke registrert med fortrolig eller strengt fortrolig adresse.
5. Du har ikke utestående hos Innkrevingsmyndigheten underholdsbidrag eller utenlandske bidragskrav med tilhørende krav.

Utrullingen har gått i trinn: Sør-Varanger fra 1. januar 2026, Vadsø og Hammerfest fra 16. februar, Finnmark unntatt Alta fra 16. mars, og Finnmark, Troms og Nordland unntatt Bindal fra 7. april 2026. Er det først besluttet trekk etter de nye reglene, gjelder de nye reglene også i senere utleggssaker mot deg (delegeringsvedtaket FOR-2025-06-10-968). Fra 1. januar 2027 gjelder de uansett for alle.

Hva er nytt med «ett trekk»?

	Gamle regler	Nye regler
Antall trekk	Flere trekk kan løpe samtidig	Ett trekk, alle krav meldes inn i det (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-20)
Hvem gjennomfører	Arbeidsgiveren betaler til kreditoren når ikke annet er fastsatt	Innkrevingsmyndigheten tar imot og fordeler (innkrevingsloven §§ 28–29)
Krav med lik prioritet	Tidsprioritet: det første trekkpålegget dekkes først	Deles forholdsmessig etter kravenes størrelse
Varighet	Som hovedregel høyst to år (bøter fem, skatt inntil fem, bidrag uten grense)	Til kravene er dekket, men opphører etter to år uten innbetaling (§ 7-28)
Endring	Ved vesentlige endringer (tidligere § 7-23)	Du kan alltid be om regulering, tre ukers frist før økning (§ 7-21)
Klage	Så lenge trekkperioden løper (tidligere § 7-26)	Så lenge trekket løper (§ 7-24)
Næringsdrivende	Trekk bare i lønnsdelen av vederlaget	Inntil 20 % av bruttogodtgjørelsen
Hva arbeidsgiveren får vite	Utskrift av namsboken	Bare fødselsnummer, beløp eller prosent og startdato

Hvem får pengene først?

Prioriteten står i den nye dekningsloven § 2-8. Når trekket ikke dekker alle kravene, går de i denne rekkefølgen:

1. Bidrag som bygger på lovbestemt forsørgelsesplikt.
2. Erstatning eller oppreisning for skade voldt ved en straffbar handling.
3. Bøter.
4. Skatt, offentlige avgifter, statens regress etter voldserstatningsloven og folketrygdens regress etter forskotteringsloven.
5. Andre krav, som forbruksgjeld og inkassokrav.

Krav med samme prioritet deles «forholdsmessig ut fra kravenes størrelse», regnet da trekket ble besluttet. Har du to inkassokrav på 30 000 og 10 000 kr og et trekk på 2 000 kr i måneden, får det store kravet 1 500 kr og det lille 500 kr. Etter de gamle reglene ville det kravet som først fikk trekkpålegg, fått alt. Innkrevingsmyndigheten nedskriver hovedstolen før kostnader, gebyrer og til sist renter (innkrevingsloven § 29). Folketrygdens regress etter forskotteringsloven har prioritet som bidrag ut 2026 (overgangsforskriften § 22). Mer om prioritet står i flere utleggstrekk samtidig.

Bankkontoen kommer før lønnen for vanlig gjeld

En ny forskrift om valg av utleggsgjenstand (FOR-2025-07-09-1508) gjelder bare saker etter de nye reglene. For uprioriterte krav, som forbruksgjeld, skal namsmyndigheten først ta utlegg i innskudd i norsk bank, og deretter utleggstrekk (§ 3). For bidrag, erstatning for straffbare handlinger, bøter og skatt brukes trekk når kravet blir dekket innen seks måneder (§ 2). Det besluttes ikke utleggstrekk hvis trekket blir under 100 kr i måneden, og en gjenstand er ikke tjenlig hvis det blir mindre enn 500 kr til dekning etter kostnader (§ 5). Penger du trenger til underhold fram til neste inntekt, normalt høyst to måneder, er fortsatt beslagsfrie (dekningsloven § 2-5).

Hva skjer i lønnen din?

Arbeidsgiveren får et trekkpålegg med prosent av bruttolønnen eller et fast beløp, og en startdato. Pålegget har ingen sluttdato og ingen saldo. Trekket betales til Innkrevingsmyndigheten senest første virkedag etter lønnsutbetalingen og rapporteres i a-meldingen som «utleggstrekkSamordnet». Har du flere arbeidsgivere, får normalt alle et prosenttrekk. Bytter du jobb, skal den nye arbeidsgiveren få pålegg (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-22). Se lønnstrekket når du skifter jobb og arbeidsgiverens plikter.

Et trekk som er gjort i lønnen din, frigjør deg for beløpet, også om arbeidsgiveren ikke betaler det videre (innkrevingsloven § 34). Kravene i trekket kan du se ved å logge inn hos namsmyndighetene, skriver Skatteetaten.

Hva skjer med gamle trekk når de nye reglene kommer?

Trekk som er besluttet etter de gamle reglene, fortsetter etter de gamle reglene (overgangsforskriften FOR-2025-07-01-1418 § 3). De blir ikke automatisk slått sammen 1. januar 2027.

• Et gammelt trekk som ikke overføres til det nye, avsluttes når trekkperioden er ute.
• Gamle trekk med lengre periode enn to år, som for bøter og skatt, avsluttes senest to år etter 1. januar 2027 (§ 6).
• Overføres et gammelt trekk til den nye ordningen, beholder kravene tidsprioriteten ut den opprinnelige perioden, likevel høyst to år fra beslutningen (§ 4).
• Namsfogdens krav tas ut ved utløpet av den opprinnelige perioden, senest to år etter 1. januar 2027, mens statens krav deltar videre (§ 5).

Skatteetaten skriver til arbeidsgiverne at de i en overgangsperiode fra 2026 til 2029 må håndtere trekk etter begge regelsett. Får en ansatt et samordnet trekk, skal alle andre trekk for den ansatte avsluttes.

Er de nye reglene bedre eller verre for deg?

Begge deler. Ett trekk gir oversikt: én beregning, ett sted å be om endring, og du slipper at to trekk fra ulike kreditorer til sammen tar for mye. Arbeidsgiveren får vite mindre. Har du forbruksgjeld til flere, blir den delt rettferdig i stedet for at den raskeste kreditoren tar alt.

Det som kan være tyngre, er at toårsgrensen faller bort. Etter de gamle reglene stoppet trekket etter to år, og kreditoren måtte begjære nytt utlegg. Nå løper det til gjelden er betalt. Har du mer gjeld enn du kan betale innen rimelig tid, er det verdt å vurdere gjeldsordning. Hele reformen, utover trekket, er forklart i innkrevingsloven 2026.