Hva skjer med lønnstrekket når jeg skifter jobb?

Lønnstrekket stopper hos den gamle arbeidsgiveren når du slutter, og det flytter ikke av seg selv over til den nye. Den nye arbeidsgiveren har ingen plikt til å trekke før den har fått et eget trekkpålegg. Hva som skjer i mellomtiden, avhenger av om trekket ditt er besluttet etter de gamle eller de nye utleggsreglene.

Etter de gamle reglene, som fortsatt gjelder for de fleste i 2026, kan namsfogden pålegge den nye arbeidsgiveren å trekke, men bare når kreditoren ber om det. Etter de nye reglene skal den nye arbeidsgiveren få pålegget. Gjelden forsvinner ikke i noen av tilfellene. Det er bare innbetalingen som tar en pause.

Følger utleggstrekket automatisk med til ny jobb?

Nei. Et utleggstrekk er en beslutning om at en bestemt trekkpliktig, som regel arbeidsgiveren din, skal holde tilbake en del av lønnen. Når du ikke lenger har krav på lønn derfra, har den arbeidsgiveren ingenting å trekke i. Den nye arbeidsgiveren vet ikke om trekket og kan ikke trekke på eget initiativ heller. Arbeidsmiljøloven § 14-15 tillater bare trekk i lønn når det er hjemlet i lov eller avtalt skriftlig, og hjemmelen er trekkpålegget.

Det betyr ikke at saken er over. Utlegget står ved lag, og kravet er det samme. Det som skjer, er at trekket må knyttes til den nye arbeidsgiveren gjennom et nytt pålegg.

Slik går det etter de gamle reglene

Har namsfogden besluttet trekket etter regelverket som gjaldt før 2026, er det kreditoren som må ta initiativet. Loven sier at namsfogden, «etter begjæring fra saksøkeren», kan pålegge den nye arbeidsgiveren trekkplikt for resten av trekkperioden. Gjør ikke kreditoren noe, blir det ikke noe nytt trekk i denne saken.

Hvordan får kreditoren vite at du har sluttet? Den gamle arbeidsgiveren skal si fra. Når kravet ditt på lønn faller bort i trekkperioden, skal arbeidsgiveren underrette namsfogden og den som får de trukne beløpene. Skyldes det at du har fått ny jobb, skal arbeidsgiveren «så vidt mulig» opplyse om det nye arbeidsstedet. Har du flyttet, skal den så vidt mulig opplyse om ny adresse. Dette står i tidligere tvangsfullbyrdelsesloven § 7-22 annet ledd.

Trekkperioden løper videre selv om det ikke trekkes. Etter de gamle reglene kan et trekk som hovedregel ikke vare mer enn to år fra beslutningen (bøter fem år, skatt inntil fem år, bidrag uten tidsgrense). Det nye pålegget gjelder bare for «resten av trekkperioden». Står du uten trekk i fire måneder, er det fire måneder mindre igjen å trekke i. Kreditoren kan senere begjære et nytt utlegg, men det er en ny sak med nytt gebyr og ny beregning.

Flytter du til et annet distrikt?

Da er det namsfogden der du bor nå, som tar avgjørelsene om regulering og ny arbeidsgiver. Saken overføres dit (tidligere § 7-23 tredje ledd). Adressen til namsfogden i ditt område finner du i oversikten over namsfogdene.

Slik går det etter de nye reglene

Etter de nye reglene er det ikke lenger opp til kreditoren. Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-22 sier at den nye arbeidsgiveren «skal» pålegges trekkplikt, og at namsmyndigheten skal vurdere om trekket bør reguleres. Det er Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten som gjennomfører alle trekk etter de nye reglene, også trekk som namsfogden har besluttet (innkrevingsloven § 28).

Arbeidsgiverne rapporterer trekket hver måned i a-meldingen (innkrevingsloven § 30 tredje ledd). Når du slutter, skal den gamle arbeidsgiveren melde fra, med mindre det allerede går fram av a-meldingen (§ 30 fjerde ledd). Slik får Innkrevingsmyndigheten vite både at trekket har stoppet, og hvor du har begynt.

Trekket etter de nye reglene har ingen fast sluttdato. Det løper til gjelden er betalt, men opphører hvis det går to år uten at Innkrevingsmyndigheten mottar noen innbetaling under trekket (§ 7-28). En kort pause mellom to jobber gir altså ingen gevinst. Hvordan «ett trekk» fungerer, står i artikkelen om de nye reglene for utleggstrekk.

	Gamle regler (de fleste i 2026)	Nye regler (utrullingsgruppen i 2026, alle fra 2027)
Får ny arbeidsgiver pålegg?	Bare hvis kreditor ber om det (tidligere § 7-23 annet ledd)	Ja, det skal skje (§ 7-22)
Hvem gjennomfører trekket?	Arbeidsgiveren betaler til kreditoren, når ikke annet er fastsatt	Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten
Hvordan oppdages jobbskiftet?	Gammel arbeidsgiver skal underrette namsfogden og kreditor	A-meldingen, eller melding fra arbeidsgiveren
Hvor lenge kan trekket vare?	Resten av trekkperioden, som hovedregel høyst to år fra beslutningen	Til gjelden er betalt, men opphører etter to år uten innbetaling
Ny beregning?	Skal vurderes når ny lønn er vesentlig forskjellig	Skal alltid vurderes

Må du selv si fra om ny jobb?

Vi har ikke funnet en egen regel i tvangsfullbyrdelsesloven som pålegger deg å melde fra om ny arbeidsgiver av eget tiltak. Plikten til å si fra ligger på arbeidsgiveren. Men Innkrevingsmyndigheten kan kreve opplysninger av deg (innkrevingsloven § 10), og det er straffbart å gi uriktige eller ufullstendige opplysninger til Innkrevingsmyndigheten (§ 39). Spør de, skal du svare riktig.

Skatteetaten ber deg likevel ta kontakt selv. På sidene om trekk i inntekt skriver etaten at arbeidsgivere har ansvar for å si fra når du slutter, men at noen i praksis er forsinket. Det gir et lengre trekk og mer gjeld enn nødvendig, fordi rentene løper i pausen.

Hva med perioden mellom to jobber?

I mellomperioden blir det ikke trukket noe, fordi det ikke er noen lønn å trekke i. Det er ingen grunn til å betale inn trekkbeløpet selv, med mindre du ønsker å betale ned gjelden raskere. Men husk to ting.

1. Rentene løper. For krav med forsinkelsesrente, som de fleste inkassokrav, er renten 12,25 % i året fra 1. juli 2026. Hver måned uten innbetaling gjør kravet større.
2. Sluttoppgjøret kan bli trukket. Lønn, feriepenger og andre utbetalinger som den gamle arbeidsgiveren betaler ut mens pålegget gjelder, omfattes av trekket. Feriepenger er uttrykkelig nevnt i Skatteetatens retningslinje. Les mer i artikkelen om utleggstrekk i feriepenger.

Når du blir arbeidsledig eller sykmeldt

Mister du jobben, er det ingen lønn å trekke i. Men utleggstrekk kan tas i ytelser fra Nav, som dagpenger, sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Dekningsloven § 2-7 annet ledd bokstav e omfatter «pensjon eller annen ytelse etter lovgivningen om offentlig trygd eller lignende». Både den gamle og den nye regelen om ny arbeidsgiver gjelder tilsvarende for andre ytelser. Etter gamle regler må kreditoren altså be om at Nav blir pålagt trekket. Etter nye regler skal det skje.

Dagpenger er som regel lavere enn lønnen. Da skal trekket vurderes på nytt. Overstiger ikke ytelsen det du trenger til livsopphold og boutgifter, er det ikke grunnlag for trekk. Livsoppholdssatsen for en enslig er 11 388 kr i måneden fra 1. juli 2026, og boutgiftene kommer i tillegg. Hvilke ytelser som kan trekkes, står i artikkelen om utleggstrekk i trygd, pensjon og AAP.

Et eksempel: Kari bytter jobb i oktober

Kari har et utleggstrekk på 3 000 kr i måneden, besluttet av namsfogden 1. februar 2026 etter de gamle reglene. Trekkperioden er to år, til 1. februar 2028. Hun slutter i jobben 30. september og begynner i ny jobb 1. november.

Tidspunkt	Hva skjer	Trukket
Februar–september 2026	Gammel arbeidsgiver trekker 3 000 kr i åtte lønninger	24 000 kr
Slutten av september	Gammel arbeidsgiver underretter namsfogden og kreditoren om at hun har sluttet	–
Oktober 2026	Ingen lønn, ingen trekk. Rentene løper	0 kr
November 2026	Kreditoren har ikke rukket å be om nytt pålegg. Ny arbeidsgiver trekker ikke	0 kr
Desember 2026	Namsfogden pålegger ny arbeidsgiver trekkplikt etter begjæring fra kreditor, og vurderer beløpet på nytt	3 000 kr
Resten av perioden	Trekket løper til 1. februar 2028, ikke lenger	–

Hadde Kari vært under de nye reglene, ville den nye arbeidsgiveren skullet få pålegg uten at kreditoren måtte be om det, og trekket ville ikke hatt noen fast sluttdato. Datoene i eksempelet er tenkte. Hvor lang tid det tar i praksis, varierer, og det finnes ingen lovbestemt frist for når det nye pålegget må komme.

Skal trekket beregnes på nytt?

Det skal i alle fall vurderes. Etter de gamle reglene skal namsfogden vurdere regulering når den nye lønnen er «vesentlig forskjellig» fra den gamle. Etter de nye reglene skal det alltid vurderes, og trekket kan ikke økes før du har fått en ny trekkberegning med minst tre ukers frist til å uttale deg (§ 7-22 annet ledd, jf. § 7-21).

Tjener du mer i den nye jobben, kan trekket bli høyere. Tjener du mindre, bør du be om at det settes ned. Slik gjør du det, med mal, står i artikkelen om å be om endring av utleggstrekket. Vil du regne på hva du selv bør sitte igjen med, kan du bruke kalkulatoren for utleggstrekk. Hva den nye arbeidsgiveren får se av saken din, står i får arbeidsgiveren vite om gjelden min?