Arbeidsgiverens plikter ved utleggstrekk: trekk, betal, meld

Arbeidsgiveren har tre plikter når det kommer et trekkpålegg: trekke det beløpet eller den prosenten pålegget sier, betale det trukne beløpet videre i tide, og si fra når den ansatte slutter. Gjør arbeidsgiveren ikke dette, kan den selv bli ansvarlig for beløpet som skulle vært trukket. Det ansvaret er et tvangsgrunnlag, så det kan tas utlegg hos arbeidsgiveren for det.

Loven kaller arbeidsgiveren «den trekkpliktige». Det samme gjelder Nav, pensjonsinnretninger og andre som betaler ut noe det kan trekkes i. Denne artikkelen er skrevet for både den som blir trukket, og den som skal trekke.

Hva er et trekkpålegg?

Trekkpålegget er beskjeden om at arbeidsgiveren skal trekke i lønnen til en bestemt ansatt. Etter de gamle reglene underretter namsfogden den trekkpliktige om plikten til å trekke, og partene og den trekkpliktige får utskrift av namsboken (tidligere tvangsfullbyrdelsesloven § 7-21 annet ledd). Etter de nye reglene er det Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten som gjennomfører alle trekk, også dem namsfogden har besluttet (innkrevingsloven § 28). Den trekkpliktige skal da underrettes om plikten til å trekke og betale, og om hvordan den henter nærmere opplysninger (§ 26 tredje ledd).

Skatteetaten skriver at trekkpålegg etter de nye reglene sendes til virksomhetens hovedorganisasjonsnummer i Altinn, og at de kan leses rett inn i lønnssystemet når systemet støtter det. Pålegget inneholder hvem som skal trekkes, startdato og beløp eller prosent. Det har ingen sluttdato og ingen saldo. Arbeidsgiveren skal trekke til det kommer et nytt pålegg om endring eller stopp.

Skatteetaten regner med en overgangsperiode fra 2026 til 2029 der arbeidsgivere har ansatte med trekk etter begge regelsett. Får en ansatt et samordnet trekk etter de nye reglene, skal alle andre trekk for den ansatte avsluttes, og trekk som ligger på vent, skal ikke startes.

Hvordan skal trekket gjennomføres?

Arbeidsgiveren skal trekke «i samsvar med» beslutningen eller beskjeden. Den skal ikke vurdere selv om trekket er rimelig, og den kan ikke endre det. Ber den ansatte om et lavere trekk, må den ansatte gå til namsmyndigheten. Skatteetaten skriver at arbeidsgiver eller Nav ikke kan endre trekket før etaten har gitt beskjed.

Etter de nye reglene er trekket oppgitt enten i prosent av bruttolønnen eller som et fast beløp:

• Prosenttrekk trekkes på hver lønnsutbetaling. Utgiftsgodtgjørelser og naturalytelser holdes utenfor. Har den ansatte flere arbeidsgivere, får normalt alle et prosenttrekk.
• Fast beløp trekkes hver gang. Er lønnen for lav til hele beløpet, for eksempel ved permisjon uten lønn, skal arbeidsgiveren trekke så mye som mulig.
• Feriepenger og halv skatt: arbeidsgiveren følger pålegget også i disse månedene. Den kan ikke trekke mer enn pålegget sier, heller ikke om den ansatte ber om det.

Det finnes ingen trekkfri måned. Skatteetatens veiledning til a-meldingen sier at reglene om trekkfrihet for én måned om sommeren og en halv måned før jul ikke gjelder for utleggstrekk. Det er forskuddstrekket som har trekkfrie måneder.

Når og hvor skal pengene betales?

Etter de nye reglene skal trekket betales til Innkrevingsmyndigheten «senest første virkedag etter utbetalingen» til den ansatte, med mindre Innkrevingsmyndigheten har fastsatt noe annet (innkrevingsloven § 30 annet ledd). Kontonummer og KID står i pålegget. KID-nummeret er unikt for hver ansatt og brukes så lenge trekket varer. Innkrevingsmyndigheten fordeler pengene på kreditorene.

Etter de gamle reglene var hovedregelen at trukket beløp skulle utbetales til saksøkeren, altså kreditoren, «når ikke annet er fastsatt» (tidligere § 7-22 første ledd). Skatteetaten skriver at trekk for skatt og avgift etter det gamle regelverket også skal betales første virkedag etter lønnsutbetalingen fra januar 2026, som en samlesum for alle ansatte. Andre trekk etter det gamle regelverket behandles som før, etter det som står i pålegget.

Type trekk	Kode i a-meldingen	Betaling
Samordnet trekk, nytt regelverk	utleggstrekkSamordnet	Første virkedag etter lønningen, egen KID per ansatt
Trekk for skatt og avgift, gammelt regelverk	utleggstrekkSkatt	Første virkedag etter lønningen, én samlet betaling
Andre trekk, gammelt regelverk (f.eks. fra namsfogden for et inkassokrav)	Rapporteres ikke i a-meldingen	Slik pålegget sier

Kilde for tabellen er Skatteetatens veiledning til a-meldingen, oppdatert 25. februar 2026. De to typene skal ikke blandes. De rapporteres med hver sin kode og betales til hver sin konto.

Hvilket ansvar har arbeidsgiveren hvis trekket ikke blir gjort?

Det fulle beløpet. Blir et trekkpålegg ikke fulgt, eller blir trukne penger ikke betalt videre, er den trekkpliktige ansvarlig for beløpet. Det står både i tidligere tvangsfullbyrdelsesloven § 7-22 tredje ledd og i innkrevingsloven § 31. Arbeidsgiveren slipper bare hvis den kan godtgjøre at det ikke skyldes forsømmelse eller mangel på tilbørlig aktsomhet hos den selv eller noen som arbeider for den. Ansvaret er et tvangsgrunnlag for utlegg. Det trengs altså ingen dom.

De nye reglene har en skjerpelse. En arbeidsgiver som ikke har levert a-melding som den skulle, kan pålegges å erstatte det som kunne vært trukket. Da regnes det som om trekket hadde startet 14 dager etter at arbeidsforholdet begynte, med 20 % av trekkgrunnlaget. Kravet forfaller tre uker etter at vedtaket er sendt (§ 31 annet ledd). Regelen kan brukes også når det ikke er etablert trekk, eller når trekket har opphørt (§ 39 tredje ledd). Den rammer særlig svart lønn og lønn som rapporteres for sent.

Plikten til å si fra når den ansatte slutter

Faller den ansattes krav på lønn bort, må arbeidsgiveren si fra. Etter de gamle reglene skal den underrette namsfogden og den som får beløpene, og så vidt mulig opplyse om nytt arbeidssted eller ny adresse (tidligere § 7-22 annet ledd). Etter de nye reglene skal den underrette Innkrevingsmyndigheten, med mindre bortfallet allerede går fram av a-meldingen (innkrevingsloven § 30 fjerde ledd). Hva som skjer med trekket etterpå, står i artikkelen om lønnstrekket når du skifter jobb.

Lønnsslippen skal vise trekket

Den ansatte skal ved hver lønnsutbetaling, eller straks etter, ha en skriftlig oppgave over hvordan lønnen er beregnet og hvilke trekk som er gjort (arbeidsmiljøloven § 14-15 sjette ledd). Utleggstrekket skal altså stå på lønnsslippen. Den er også det viktigste beviset den ansatte har hvis trekket er feil, eller hvis pengene ikke er betalt videre.

Trukket for mye?

Har arbeidsgiveren trukket for mye, for eksempel i en skattefri bilgodtgjørelse som ikke skulle vært med, skal det rettes. Skatteetaten beskriver to måter: arbeidsgiveren betaler det overskytende tilbake til den ansatte og retter a-meldingen for måneden med feilen, eller den ansatte tar selv kontakt med Skatteetaten for å få pengene tilbake.

Hva arbeidsgiveren får vite, og hva den skal holde for seg selv

Etter de nye reglene får arbeidsgiveren bare fødselsnummer eller d-nummer, beløp eller prosent og startdato. Den får ikke vite hvilke krav trekket gjelder eller hvem kreditorene er, og kan derfor heller ikke fortelle det til den ansatte. Etter de gamle reglene får den trekkpliktige utskrift av namsboken. Hva det betyr for den ansatte, står i får arbeidsgiveren vite om gjelden min?

Tvangsfullbyrdelsesloven og innkrevingsloven har taushetsplikt for namsfogden og Innkrevingsmyndigheten (tvangsfullbyrdelsesloven § 2-6, innkrevingsloven § 9), men ikke en egen regel for arbeidsgiveren. Opplysningene om trekket er likevel personopplysninger om den ansatte, og personopplysningsloven gjelder.

Sjekkliste for lønnsavdelingen

1. Registrer pålegget så nær lønnskjøringen som mulig. Startdatoen kan falle på hvilken som helst dag i måneden.
2. Kontroller regelsettet: samordnet trekk (nytt) eller trekk etter gammelt regelverk.
3. Trekk prosent av bruttolønn uten utgiftsgodtgjørelser og naturalytelser, eller fast beløp, slik pålegget sier.
4. Ikke stans trekket i juni eller desember.
5. Betal innen fristen: første virkedag etter lønnsutbetalingen for samordnet trekk og gamle skattetrekk, ellers slik pålegget sier. Bruk riktig KID.
6. Rapporter i a-meldingen med riktig kode og trekkdato.
7. Vis trekket på lønnsslippen.
8. Gi beskjed når den ansatte slutter, med ny arbeidsgiver hvis du vet den.
9. Endre eller stopp trekket bare når du får nytt pålegg.

Den ansatte som mener trekket er for høyt, bør henvises til namsmyndigheten. Slik går det for seg, står i for høyt utleggstrekk? Slik får du det ned. Hvordan selve trekkbeløpet regnes ut, står i slik beregnes utleggstrekket.