Utleggstrekk når du er selvstendig næringsdrivende

Er du selvstendig næringsdrivende, kan det tas utleggstrekk i betalingen du får for oppdragene dine. Trekket legges på oppdragsgiveren, altså kunden eller selskapet som betaler deg, på samme måte som det legges på en arbeidsgiver. Etter de nye utleggsreglene kan det trekkes inntil 20 % av bruttogodtgjørelsen. Etter de gamle reglene kan det bare trekkes i den delen av betalingen som er lønn for arbeidet ditt.

Har du ingen fast oppdragsgiver å trekke hos, er det andre ting namsfogden ser på: penger i banken, utstyr og annet du eier. Driver du enkeltpersonforetak, er det ingen forskjell på firmaets gjeld og din egen.

Hvem trekker når du ikke har arbeidsgiver?

Den som betaler deg. Utleggstrekk kan tas i lønn, men også i annet vederlag for personlig arbeid (dekningsloven § 2-7 annet ledd bokstav a). Skatteetatens retningslinje for utleggstrekk nevner drosjesjåfører, fastleger, artister og forfattere som eksempler. Oppdragsgiveren blir da trekkpliktig og har de samme pliktene som en arbeidsgiver: trekke, betale videre og si fra når oppdraget tar slutt. Se arbeidsgiverens plikter ved utleggstrekk.

Vinkelen «pålegg om innbetaling», altså at du selv blir pålagt å betale inn et månedlig beløp, finner vi ikke grunnlag for i tvangsfullbyrdelsesloven eller dekningsloven. Trekket legges på den som betaler deg. Du kan selvsagt betale frivillig, eller avtale nedbetaling med kreditoren.

For næringsdrivende er det verdt å merke seg at utrullingsforskriften ser på både bosted og «registrert forretningsadresse». Har du forretningsadresse i Finnmark, Troms eller Nordland (unntatt Bindal), kan du havne under de nye reglene i 2026, hvis de andre vilkårene også er oppfylt.

Hvor mye kan trekkes? To regelsett

Nye regler: inntil 20 prosent av brutto

Etter den nye § 2-7 tredje ledd kan trekket være inntil 20 % av bruttogodtgjørelsen for arbeid eller oppdrag i selvstendig næringsvirksomhet. Du kan samtykke til en høyere prosent, men ingen kan kreve det av deg.

Det betyr at kostnadene dine i oppdraget ikke trekkes fra før prosenten regnes. Har du store utgifter til materialer eller kjøring, kan 20 % av brutto være en stor del av det du sitter igjen med. Da bør du be om regulering etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-21, som gjelder alle trekk, og dokumentere hva det koster å gjøre oppdraget.

Gamle regler: bare lønnsdelen

Etter de gamle reglene er det ingen 20-prosentregel i dekningsloven. Skatteetatens retningslinje beskriver at betalingen til en næringsdrivende normalt består av en lønnsdel og et vederlag for driftsmidler, materialer og lignende, og at trekk bare kan tas i lønnsdelen. Inneholder godtgjørelsen ingen lønnsdel, kan det ikke tas trekk. Lønnsdelen vurderes så på vanlig måte mot det du trenger til livsopphold og boutgifter.

Det fantes en egen regel for skattekrav etter den gamle skattebetalingsloven § 14-4, der skattekontoret kunne trekke inntil 20 % av bruttoytelsen. Den paragrafen er opphevet, men trekk som allerede er besluttet etter den, kan fortsatt løpe.

Et regneeksempel: Ahmed kjører oppdrag for én transportør

Ahmed har enkeltpersonforetak og fakturerer én transportør 45 000 kr i måneden. Han har en gjeld på 60 000 kr hos et inkassoselskap, og kreditoren begjærer utlegg. Tallene er tenkte og forenklet.

	Nye regler
Bruttogodtgjørelse per måned	45 000 kr
Høyeste trekk uten samtykke (20 %)	9 000 kr
Månedlig utbetaling til Ahmed etter trekk	36 000 kr
Antall måneder til 60 000 kr er nådd, uten renter	7 (6 × 9 000 = 54 000, siste måned 6 000)

De 36 000 kronene skal dekke drivstoff, forsikring, leasing, skatt og livsopphold. Er det ikke nok, må Ahmed dokumentere det og be om lavere trekk. Etter de gamle reglene måtte namsfogden i stedet ha anslått lønnsdelen av de 45 000 kronene og regnet trekket ut fra den. Renter kommer i tillegg, og trekket blir derfor litt lengre enn sju måneder.

Har du mange kunder, blir trekk vanskelig

En frisør eller håndverker med mange privatkunder har ingen enkelt oppdragsgiver namsfogden kan sende pålegg til. Trekk forutsetter en trekkpliktig som betaler deg. Da ser namsfogden heller etter formuesgoder det kan tas utleggspant i.

• Bankinnskudd. Etter de nye reglene skal namsmyndigheten for vanlige krav, som forbruksgjeld og inkassokrav, først ta utlegg i innskudd i norsk bank (forskrift om valg av utleggsgjenstand § 3). Penger du trenger til underhold fram til neste inntekt, normalt høyst to måneder, er beslagsfrie (dekningsloven § 2-5). I et enkeltpersonforetak er firmakontoen din konto.
• Utstyr og bil du trenger i jobben. Redskaper, transportmidler og lignende du trenger i yrket, er beslagsfrie opp til en samlet verdi av to tredeler av grunnbeløpet, om lag 91 000 kr fra 1. mai 2026 (dekningsloven § 2-3 bokstav b). Mer om det står i artikkelen kan namsfogden ta bil og verktøy jeg bruker i jobben?
• Varelager. «Varer eller materialer beregnet på salg eller bearbeidelse» er ikke vernet (samme bokstav b). Det kan tas utlegg i dem.
• Utestående fakturaer. Penger kundene skylder deg, er pengekrav som kan tas utlegg i.

Enkeltpersonforetak eller aksjeselskap?

I et enkeltpersonforetak har du «ubegrenset personlig ansvar», som Altinn skriver. Det er ingen forskjell på din private økonomi og firmaets. Gjeld i firmaet kan derfor gi utlegg i det du eier privat, og trekk i det du tjener, uansett om pengene kommer fra en lønnsjobb ved siden av eller fra oppdrag.

I et aksjeselskap er det selskapet som har gjelden, ikke du. Tar du ut lønn fra selskapet, er selskapet arbeidsgiveren din, og det kan tas vanlig utleggstrekk i lønnen for din private gjeld. Har du personlig kausjonert for selskapets lån, er det en annen sak. Se utlegg mot enkeltpersonforetak og aksjeselskap.

Slik dokumenterer du inntekten

Inntekten til en næringsdrivende svinger. Namsfogden henter opplysninger om inntekt og skatt fra Skatteetaten, og de viser ikke nødvendigvis hvordan det går i år. Har inntekten falt, må du vise det. Namsfogden kan pålegge deg å gi opplysninger (tvangsfullbyrdelsesloven § 5-7), og overfor Innkrevingsmyndigheten har du opplysningsplikt etter krav, også om regnskapsmateriale og kontrakter (innkrevingsloven § 10). Uriktige opplysninger til Innkrevingsmyndigheten er straffbart (§ 39).

1. Siste skattemelding med næringsspesifikasjon.
2. Resultatregnskap eller saldobalanse for de siste månedene.
3. Kontrakter med faste oppdragsgivere, og oppsigelser av oppdrag.
4. Kontoutskrift for firmakontoen.
5. Faste driftsutgifter: leie av lokale, leasing, forsikring.
6. Boutgifter og husstandens øvrige inntekter, som for alle andre.

Hvordan selve beregningen av livsopphold og boutgifter gjøres, står i artikkelen om hvordan utleggstrekk beregnes. Har du også svingende inntekt fra en deltidsjobb, se utleggstrekk ved deltid, timelønn og variabel inntekt.