Utleggstrekk ved deltid, timelønn og variabel inntekt

Har du lønn som svinger, er det avgjørende om trekket er satt som en prosent av lønnen eller som et fast beløp. Et prosenttrekk blir automatisk mindre når du tjener mindre. Et fast beløp gjør det ikke, og i en svak måned kan det ta mer enn du har råd til. I måneder uten lønn blir det ikke trukket noe, for det er ingenting å trekke i. Noen trekkfri måned i juni eller desember finnes ikke.

Mener du at trekket ikke passer med hvordan inntekten din faktisk ser ut, må du be om at det blir beregnet på nytt. Arbeidsgiveren kan ikke tilpasse det for deg.

Prosent eller fast beløp: hva står i pålegget ditt?

Se på beslutningen du fikk fra namsfogden eller Innkrevingsmyndigheten. Der står det hvor stort trekket er. Skatteetaten skriver at trekket kan være «en bestemt prosent av lønnen din eller et fast beløp i måneden».

For trekk etter de nye reglene beskriver Skatteetaten hvordan arbeidsgiveren skal gjøre det:

• Prosenttrekk tas på hver lønnsutbetaling, regnet av bruttolønnen. Utgiftsgodtgjørelser og naturalytelser holdes utenfor.
• Fast beløp trekkes hver gang. Er lønnen for lav til å dekke det, for eksempel ved permisjon uten lønn, skal arbeidsgiveren trekke så mye som mulig.
• Måneder med feriepenger eller halv skatt: arbeidsgiveren trekker det pålegget sier, ikke mer, selv om du ber om det. Namsmyndighetene skal ha tatt hensyn til slike uregelmessige utbetalinger da de beregnet trekket.
• Måneder uten lønn: er du for eksempel timelønnet og ikke har jobbet, fanger namsmyndighetene det opp i a-meldingen.

Etter de gamle reglene fastsetter namsfogden trekkets størrelse i beslutningen (tidligere tvangsfullbyrdelsesloven § 7-21). Skatteetatens retningslinje, som beskriver praksis etter de gamle reglene, sier at overtid og provisjon bare bør tas med i grunnlaget «dersom den er noenlunde fast». Bonus omfattes, og det gjør feriepenger også.

Et regneeksempel: fire måneder med timelønn

Sara jobber som tilkallingsvikar. Hun har et utleggstrekk som tilsvarer 12 % av bruttolønnen, eller alternativt et fast beløp på 2 700 kr. Nettolønnen er anslått etter skattetrekk. Tallene er tenkte.

Måned	Bruttolønn	Netto etter skattetrekk	Prosenttrekk 12 %	Igjen med prosent	Fast trekk	Igjen med fast trekk
Januar	22 000	17 600	2 640	14 960	2 700	14 900
Februar	15 000	12 300	1 800	10 500	2 700	9 600
Mars	30 000	23 400	3 600	19 800	2 700	20 700
April	0	0	0	0	0	0
Sum	67 000	53 300	8 040	45 260	8 100	45 200

Over fire måneder er det nesten likt. Det er februar som viser forskjellen. Med fast trekk sitter Sara igjen med 9 600 kr, mindre enn livsoppholdssatsen for en enslig på 11 388 kr, og da er ikke husleien betalt. Prosenttrekket gir henne 900 kr mer akkurat den måneden. I april trekkes ingenting med noen av metodene, men gjelden står og renter seg.

Satsen på 11 388 kr gjelder fra 1. juli 2026 og dekker vanlig forbruk, ikke boutgifter. Hele tabellen finner du under livsoppholdssatsene.

Finnes det trekkfrie måneder?

Nei, ikke for utleggstrekk. Det mange tenker på, er at forskuddstrekket for skatt er null eller halvert i juni og desember. Den regelen gjelder ikke utleggstrekket. I praksis betyr det at du kan få mer utbetalt i desember fordi skatten er halvert, mens utleggstrekket ligger fast.

Det som kan gi en måned uten trekk, er at det ikke er lønn å trekke i: ulønnet permisjon, en måned uten vakter, eller pause mellom to jobber. Det er ingen fordel på lang sikt. Etter de gamle reglene løper trekkperioden videre, og etter de nye løper trekket til gjelden er betalt.

Når trekket ikke passer med lønnen din

Bruker namsmyndigheten en gjennomsnittslønn som er høyere enn det du tjener i de svake månedene, kan du be om regulering. Etter de gamle reglene kan du det når det har skjedd «vesentlige endringer» i økonomien din (tidligere § 7-23). Skatteetatens retningslinje sier at endringene «neppe» trenger å være særlig store beløp. Mener du at trekket var feil beregnet fra starten, for eksempel fordi en sjelden høy måned ble lagt til grunn, behandles det som en klage. Etter de nye reglene kan du alltid be om regulering (§ 7-21).

Be konkret om det du trenger. Det kan være et lavere fast beløp, eller at trekket settes ut fra et snitt som tar med de svake månedene. Skatteetaten skriver at det ikke trekkes når beregningen viser at du ikke har nok igjen til nødvendig livsopphold, og at trekket starter igjen når økonomien bedrer seg. Slik ber du om det, står i artikkelen om å be om endring av utleggstrekket.

Har du flere arbeidsgivere?

Etter de nye reglene får du normalt et prosenttrekk hos alle arbeidsgiverne, skriver Skatteetaten. En arbeidsgiver som står for en svært liten del av lønnen, kan bli holdt utenfor. Alt samles i ett trekk, og Innkrevingsmyndigheten fordeler pengene på kreditorene. Se ett trekk: de nye reglene.

Etter de gamle reglene kan det løpe flere trekk fra ulike kreditorer, og hvert av dem er lagt på én trekkpliktig. Bytter du vakter mellom to arbeidsgivere, kan det ene trekket ta mye mens det andre står stille. Hvordan flere trekk prioriteres, står i flere utleggstrekk samtidig.

Slik dokumenterer du en svingende inntekt

Politiet skriver at feil inntektsopplysninger dokumenteres med lønnsslipper fra arbeidsgiveren eller utbetalingsinformasjon fra Nav. For variabel lønn trenger namsmyndigheten et bilde over tid, ikke én slipp.

1. Lønnsslipper for de siste seks til tolv månedene, så både gode og svake måneder synes.
2. Arbeidskontrakten, som viser stillingsprosent eller at du er tilkallingsvikar uten fast stilling.
3. Vaktplan eller turnus for de neste månedene, hvis du har den.
4. Utbetalinger fra Nav hvis du får dagpenger eller andre ytelser i perioder.
5. En enkel oversikt du lager selv: måned, brutto, netto og trekk. Regn ut snittet.

Legg gjerne ved en kort tabell som den i eksempelet over, med dine egne tall. Det gjør det lett for saksbehandleren å se problemet på ett minutt. Vil du regne på hva trekket bør være, kan du bruke kalkulatoren for utleggstrekk.

Er inntekten din helt eller delvis fra egen virksomhet, gjelder egne regler, se utleggstrekk for selvstendig næringsdrivende.