Utlegg mot enkeltpersonforetak og AS: hvem hefter?
Om gjelden kan følge deg hjem, avhenger av hvordan virksomheten er organisert. Forskjellen mellom et enkeltpersonforetak og et aksjeselskap er avgjørende når namsfogden kommer inn i bildet.
Publisert · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Driver du enkeltpersonforetak, er gjelden til foretaket din egen gjeld. Det finnes ikke noe skille mellom foretakets og din private økonomi, så kreditoren kan begjære utlegg mot deg personlig og ta utlegg i alt du eier, privat eller i virksomheten. I et aksjeselskap er det motsatt: aksjeeierne hefter ikke for selskapets gjeld (aksjeloven § 1-2). Utlegg for selskapets gjeld kan bare tas i det selskapet eier.
Det store unntaket er kausjon. Har du som eier eller daglig leder skrevet under på en personlig kausjon for selskapets lån eller leasingavtale, hefter du likevel personlig for det kravet. Det er her mange småbedriftseiere blir overrasket.
Kort fakta: Brønnøysundregistrene beskriver enkeltpersonforetaket slik: «Ubegrenset personlig ansvar. Ingen forskjell mellom innehaverens private økonomi og foretakets økonomi.» For aksjeselskap sier aksjeloven § 1-2: «Aksjeeierne hefter ikke overfor kreditorene for selskapets forpliktelser.»
Enkeltpersonforetak og AS side om side
| Enkeltpersonforetak (ENK) | Aksjeselskap (AS) | |
|---|---|---|
| Hvem hefter for gjelden? | Du personlig, ubegrenset | Selskapet. Aksjeeierne hefter ikke, med mindre de har kausjonert. |
| Hvem er saksøkt i utleggssaken? | Du, med fødselsnummer | Selskapet, med organisasjonsnummer |
| Hvor sendes begjæringen? | Namsfogden der du bor. Kan også sendes der foretaket har forretnings- eller driftssted, unntatt ved fakturakrav. | Namsfogden der forretningskontoret er registrert |
| Hva kan det tas utlegg i? | Både private eiendeler og eiendeler i virksomheten | Bare selskapets eiendeler, bankinnskudd og utestående fordringer |
| Utleggstrekk? | Ja, i lønn og i godtgjørelse fra oppdrag | Nei, et AS har ingen lønn å trekke i. Lønnen du får fra ditt eget AS, kan derimot trekkes for din private gjeld. |
| Beslagsvern | Innbo, klær og yrkesutstyr inntil 2/3 G (dekningsloven § 2-3) | Vernet er formulert for en skyldner og hans husstand og hjem |
| Gjeldsordning? | Bare unntaksvis så lenge virksomheten er i drift | Nei, gjeldsordningsloven gjelder fysiske personer |
| Konkurs? | Ja, i ditt personlige bo | Ja, i selskapets bo. Du som aksjonær går fri, unntatt for det du har kausjonert for. |
Enkeltpersonforetak: når firmagjelden blir din
Fordi du og foretaket er samme person juridisk, er det du som er skyldner både når leverandøren sender inkasso for en faktura til foretaket, og når Skatteetaten krever inn merverdiavgift. Kravene havner i samme utleggssak mot deg. Namsfogden kan ta utlegg i varelageret, i firmabilen, i private sparepenger og i en tinglyst andel av boligen din.
Begjæringen skal settes fram for namsfogden der du har alminnelig verneting, det vil si der du bor (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-3). Har foretaket forretnings- eller driftssted i et annet distrikt, kan kreditoren også begjære utlegg der, men ikke når kravet bygger på en faktura eller et annet kravbrev fra kreditoren selv. Utleggstrekk kan uansett bare besluttes av namsfogden der du bor.
Beslagsvern for verktøy og varebil
Redskaper, transportmidler og lignende hjelpemidler du trenger i yrket, er vernet opp til en samlet verdi av to tredeler av grunnbeløpet, om lag 91 000 kr fra 1. mai 2026 (dekningsloven § 2-3 b). Varer og materialer som skal selges eller bearbeides, er ikke vernet. Har varebilen salgspant eller er den leaset, kan panthaveren eller eieren ta den uansett. Grensene i praksis står i bil og verktøy du bruker i jobben.
Trekk i inntekten fra oppdrag
Her skiller de gamle og de nye utleggsreglene seg tydelig.
Nye regler fra 2027: Innkrevingsloven trådte i kraft 1. januar 2026, men de nye utleggsreglene («ett trekk») gjelder i 2026 bare for en del skyldnere i Finnmark, Troms og Nordland (unntatt Bindal). For alle andre gjelder de gamle reglene ut 2026, og de nye reglene gjelder alle fra 1. januar 2027. Hvem som omfattes.
| Gamle regler (de fleste i 2026) | Nye regler | |
|---|---|---|
| Trekk i godtgjørelse for oppdrag i egen næring | Ingen egen prosentregel i dekningsloven § 2-7. Etter Skatteetatens retningslinje tas trekk bare i lønnsdelen av vederlaget. | Trekk i inntil 20 prosent av bruttogodtgjørelsen. Du kan samtykke til en høyere prosent (dekningsloven § 2-7 tredje ledd). |
| Hvem gjennomfører trekket? | Oppdragsgiveren eller arbeidsgiveren etter pålegg | Innkrevingsmyndigheten, med ett samlet trekk for alle krav |
Etter utrullingsforskriften er det også registrert forretningsadresse i Finnmark, Troms eller Nordland, ikke bare bostedsadresse, som kan gi de nye reglene i 2026. Beregningen for næringsdrivende står i utleggstrekk når du er selvstendig næringsdrivende.
Gjeldsordning er vanskelig mens du driver
Gjeldsordningsloven § 1-2 sier at loven ikke gjelder for skyldnere med gjeld knyttet til egen næringsvirksomhet, med mindre virksomheten er avviklet uten uavklarte forhold som vil vanskeliggjøre en gjeldsforhandling, eller næringsgjelden er en forholdsvis ubetydelig del av den samlede gjelden. I praksis må mange avvikle foretaket før de kan søke. Vilkårene står i gjeldsordning: vilkårene og veien dit.
Aksjeselskap: selskapet hefter, du gjør det ikke
Et utlegg for selskapets gjeld rettes mot selskapet. Namsfogden kan ta utleggspant i det selskapet eier: bankinnskudd, kjøretøy, maskiner, varelager, fast eiendom og fordringer på kunder. Det kan ikke tas utlegg i bilen eller boligen din privat for selskapets gjeld, og det kan ikke tas trekk i den private lønnen din for selskapets gjeld.
Begjæringen skal settes fram for namsfogden der selskapet har alminnelig verneting. For virksomheter i Foretaksregisteret er det stedet der forretningskontoret ifølge registreringen ligger (tvisteloven § 4-4 tredje ledd, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 1-8).
Når ansvaret likevel blir ditt
- Personlig kausjon. Banker og leasingselskaper krever ofte kausjon fra eieren når selskapet er lite. Kausjonen er et eget krav mot deg, og kreditoren kan gå til utlegg mot deg når selskapet ikke betaler. Les mer i kausjonist og utlegg.
- Lønn og utbytte fra selskapet. Får du lønn fra ditt eget AS, kan det tas utleggstrekk i den for din private gjeld, akkurat som for andre arbeidstakere. Aksjene dine er også et formuesgode som kreditorene dine kan ta utlegg i.
- Lån fra selskapet. Har du lånt penger av ditt eget AS, er lånet en fordring selskapet har på deg. Går selskapet konkurs, kan bostyreren kreve det inn.
Når selskapet ikke kan betale: utlegg og konkurs
Et utlegg som ender med «intet til utlegg», har betydning utover selve saken. Konkursloven § 62 sier at insolvens i alminnelighet antas å foreligge når det ved utlegg i løpet av de siste tre månedene før konkursbegjæringen ikke har kunnet oppnås dekning hos skyldneren. En kreditor kan altså bruke en intet til utlegg-forretning mot et AS som grunnlag for å begjære selskapet konkurs. Det samme gjelder et enkeltpersonforetak, der konkursen åpnes i ditt personlige bo.
Åpnes konkurs, overtar bostyreren eiendelene for alle kreditorene. Panterett stiftet ved utlegg senere enn tre måneder før fristdagen, som normalt er dagen konkursbegjæringen kom inn til tingretten, har ingen rettsvirkning overfor boet (dekningsloven §§ 1-2 og 5-8). For utlegg som nærstående har fått, er grensen to år. Kreditoren som var raskest med utlegg like før konkursen, risikerer altså å miste fortrinnet.
For et aksjeselskap er konkurs i praksis ofte slutten på kravet: når boet er avsluttet og selskapet slettet, finnes det ingen skyldner igjen å kreve. For et enkeltpersonforetak er det motsatt: den delen av gjelden som ikke blir dekket i konkursen, består som din personlige gjeld. Gebyrene ved konkursbegjæring står på søsternettstedet Gebyr.net, i oversikten over gebyr for konkurs og gjeldsordning.
Betalingsanmerkning for foretaket og for deg
Kredittopplysningsloven skiller mellom personer og selskaper. Inkassoopplysninger om en fysisk person kan ikke brukes før en måned etter at inkassobyrået har sendt begjæring om rettslige skritt, mens opplysninger om juridiske personer kan brukes en måned etter at inkassoforetaket har sendt krav om inndrivelse (§ 10). Et enkeltpersonforetak er deg, så anmerkningene for foretakets gjeld treffer deg personlig. Kredittscoren til et AS skal bygge på opplysninger om selskapet selv, men opplysninger om personer i ledende stillinger kan brukes fram til første regnskap foreligger (§ 12). Mer i hva er en betalingsanmerkning.
Inkassokostnadene er høyere i næringsforhold
I næringsforhold kan inkassobyrået kreve 1,5 ganger de vanlige maksimalsatsene for salær etter inkassoforskriften. Et næringskrav vokser derfor raskere enn en privat regning før det når namsfogden.
Hva bør du gjøre?
Har du enkeltpersonforetak og ser at gjelden ikke lar seg betjene, bør du skaffe deg oversikt over hvilke krav som er private og hvilke som er næringsgjeld, og vurdere å avvikle virksomheten tidlig. Det åpner for gjeldsordning, og det hindrer at ny gjeld vokser. Har du AS, er det viktigste å vite hva du har kausjonert for. Be banken eller leasingselskapet om en oversikt. Kausjonsansvaret er det som avgjør om selskapets problemer blir dine. Hva kreditorene kan ta, står i hva kan namsfogden ta utlegg i.
Ofte stilte spørsmål
Kan namsfogden ta privat eiendom for gjeld i enkeltpersonforetaket?
Ja. I et enkeltpersonforetak er det ingen forskjell på privat og næringsøkonomi, så kreditoren kan ta utlegg i alt du eier, innenfor reglene om beslagsfrie eiendeler.
Hefter jeg for gjelden til aksjeselskapet mitt?
Nei, aksjeeierne hefter ikke for selskapets gjeld. Unntaket er når du har stilt personlig kausjon eller på annen måte har påtatt deg ansvar for et bestemt krav.
Kan namsfogden trekke i lønnen min for gjeld i AS-et?
Ikke for selskapets gjeld, med mindre du har kausjonert for den. For din egen private gjeld kan det tas trekk i lønn du får fra selskapet, som i all annen lønn.
Kan jeg få gjeldsordning med enkeltpersonforetak?
Som regel ikke mens virksomheten er i drift. Gjeldsordningsloven gjelder bare når virksomheten er avviklet uten uavklarte forhold, eller når næringsgjelden er en ubetydelig del av gjelden.
Kan et intet til utlegg føre til konkurs?
Ja. Har det ved utlegg i løpet av de siste tre månedene ikke vært mulig å få dekning, antas skyldneren som hovedregel å være insolvent, og en kreditor kan begjære konkurs.
Kilder
- Aksjeloven § 1-2 (ansvarsbegrensningen)
- Altinn/Brønnøysundregistrene: Enkeltpersonforetak
- Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-3 (kompetent namsfogd)
- Dekningsloven § 2-7 (utlegg i lønnskrav, 20 prosent for næringsdrivende)
- Dekningsloven § 5-8 (omstøtelse av utlegg)
- Konkursloven § 62 (presumsjon for insolvens)
- Gjeldsordningsloven § 1-2 (næringsdrivende)
- Kredittopplysningsloven §§ 10 og 12
- Utrullingsforskriften (FOR-2025-12-12-2508)
Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått.