Hvem kan se at du har fått utlegg? Innsyn og taushetsplikt

Naboen, kollegene og familien din kan ikke slå opp at du har fått utleggstrekk eller «intet til utlegg». Slike registreringer i Løsøreregisteret kan bare gis ut til advokater, banker og andre finansinstitusjoner, inkassobyråer, kredittopplysningsforetak og offentlige myndigheter med taushetsplikt (tinglysingsloven § 34 a). Namsfogden har taushetsplikt om saken din. Arbeidsgiveren får vite om et trekk fordi det er arbeidsgiveren som gjennomfører det.

Unntaket er utleggspant i fast eiendom og borettslagsandeler. Det tinglyses i grunnboken, og grunnboken er et offentlig register. Den som slår opp boligen din, kan se at det står et utlegg på den.

Hvem ser hva? En oversikt

Hvem	Hva de kan få vite	Hjemmel
Banker, långivere, inkassobyråer, advokater	Utleggstrekk og intet til utlegg fra Løsøreregisteret, skriftlig. Betalingsanmerkninger via kredittbyrå når de skal vurdere kredittevnen din.	Tinglysingsloven § 34 a; kredittopplysningsloven § 14
Utleier, mobilselskap, strømselskap	En kredittvurdering hvis de har saklig behov, for eksempel før de gir deg kreditt. Du får en gjenpart.	Kredittopplysningsloven §§ 14 og 18
Arbeidsgiveren eller Nav	At det er besluttet trekk, og hvor mye som skal trekkes	Trekkpålegget
Ektefelle eller samboer	Underretning når det er tatt utlegg i felles bolig (nye regler)	Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-18 annet ledd
Alle som slår opp eiendommen	Utleggspant som er tinglyst i boligen eller borettslagsandelen	Grunnboken er offentlig (Kartverket)
Naboer, kolleger, venner, journalister	Ingenting fra namsfogden. Privatpersoner får ikke søke direkte i kredittopplysninger.	Tvangsfullbyrdelsesloven § 2-6; kredittopplysningsloven § 14

Har namsfogden taushetsplikt?

Ja. Tvangsfullbyrdelsesloven § 2-6 sier at domstolloven § 63 a gjelder tilsvarende for namsfogden og alle som arbeider for namsfogden. De plikter å hindre at andre får kjennskap til det de får vite om «noens personlige forhold». Det gjelder inntekten din, helsen din, familieforholdene og selve gjelden.

Innsyn i saksdokumentene er regulert i § 5-20. Den som har en rett som blir berørt av saken, kan kreve kopi av namsboken og dokumentene, uten hinder av taushetsplikt. Andre får bare innsyn når begge parter samtykker. Kreditoren er part og får derfor se opplysningene som angår saken, men en tilfeldig som ringer namsfogdkontoret, får ikke bekreftet at du har en sak.

Namsfogden kan på den annen side hente inn opplysninger om deg uten hinder av andres taushetsplikt: fra Skatteetaten, Folkeregisteret, arbeidsgiveren og banken (§ 5-7). Opplysningene brukes til saken, og kan deles mellom namsfogdkontorene.

Har du fortrolig adresse?

For deg med adressesperre i Folkeregisteret har loven egne regler. Begjæring om utlegg kan settes fram for en namsfogd som Kongen har utpekt, og etter de nye reglene kan utleggstrekk bare besluttes av denne namsfogden (§ 7-3). Personer med fortrolig eller strengt fortrolig adresse er dessuten holdt utenfor utrullingen av de nye utleggsreglene i 2026.

Hva får arbeidsgiveren vite?

Arbeidsgiveren, eller Nav hvis du får trygd eller pensjon, får et pålegg om å trekke et bestemt beløp og betale det videre. Det er det de trenger, og det er det de får. Etter de nye reglene, der Innkrevingsmyndigheten gjennomfører alle trekk, får arbeidsgiveren ikke vite hvem kreditorene er. Etter de gamle reglene betales trekket i utgangspunktet direkte til kreditoren, så arbeidsgiveren vil se hvem pengene går til. Mer om dette i får arbeidsgiveren vite om gjelden min.

Får ektefellen eller samboeren vite det?

Ikke fra namsfogden, så lenge utlegget bare gjelder deg. Men tas det utlegg i felles bolig, skal ektefellen eller samboeren etter de nye reglene få underretning om utleggspantet (§ 7-18 annet ledd). Den gamle teksten i kapittel 7 har ingen tilsvarende regel, men et utlegg i boligen blir uansett synlig i grunnboken, og et tvangssalg av boligen varsles til ektefellen og andre voksne i husstanden. Hele svaret står i får ektefellen vite om utleggsforretningen.

Utlegg i boligen er synlig for alle

Kartverket skriver selv at grunnboken er offentlig, og at det er selve poenget med tinglysing: en mulig kjøper skal kunne se hvilke rettigheter andre har i eiendommen. Et utleggspant i boligen eller borettslagsandelen står derfor som en heftelse på grunnboksbladet. Det samme gjelder et utleggspant i en registrert bil, som tinglyses i Løsøreregisteret, der en kjøper sjekker om bilen har heftelser. Les mer om heftelser ved bilkjøp i heftelser i et marked der annonser kan genereres.

Tinglyst utleggspant i grunnboken faller bort fem år etter tinglysingen hvis det ikke fornyes, og kreditoren har plikt til å slette det når kravet er betalt (tinglysingsloven § 30; tvangsfullbyrdelsesloven § 7-25, tidligere § 7-27). Hvordan du får det slettet, står i sletting av utleggsforretning.

Kredittopplysningsbyråene: dine rettigheter

Det er gjennom kredittvurderinger at et utlegg får følger i hverdagen. Kredittopplysningsloven gir deg disse rettighetene:

• Gjenpart hver gang du blir sjekket. Når et byrå gir ut kredittopplysninger om deg, skal du samtidig få en gratis gjenpart som viser hvem som spurte og hvor opplysningene kommer fra (§ 18). Unntak gjelder blant annet bankers risikovurderinger og inkassobyråer som har sjekket deg før for samme krav.
• Gratis innsyn. Du kan kreve å få vite hvilke opplysninger som er gitt ut om deg de siste seks månedene, og til hvem (§ 17).
• Varsel og retting. Når nye opplysninger registreres, skal du som hovedregel få kopi og 14 dager til å be om retting før de brukes (§§ 19 og 20). For utleggsopplysninger gjelder ikke forhåndsvarselet når du har fått varsel om innhentingen sammen med namsboken.
• Kredittsperre. Du kan sperre for at opplysninger gis ut. Banker, finansieringsforetak og inkassobyråer kan likevel få dem (§ 16).
• Betalt er betalt. Når kravet er gjort opp, skal det ikke lenger brukes i kredittvurderinger (§ 24), og en utleggsanmerkning kan bare brukes så lenge utlegget er registrert (§ 22).

En vanlig inkassosak blir ikke en betalingsanmerkning før det er gått en måned etter at inkassobyrået har begjært rettslige skritt (§ 10), og en fordring du har reist innsigelser mot, skal ikke brukes så lenge innsigelsene ikke er åpenbart grunnløse (§ 11). Når kreditoren har fått tvangsgrunnlag, regnes kravet ikke lenger som omtvistet. Hvordan du sjekker dine egne anmerkninger, står i slik sjekker du dine egne betalingsanmerkninger.

Hvor klager du hvis opplysningene er feil?

Er en betalingsanmerkning feil, tar du det først opp med kredittopplysningsbyrået, som skal rette eller slette opplysninger som er feil. Er det registreringen hos namsfogden som er feil, må den rettes der, fordi byrået bare gjengir det som står i registeret. Tilsynet med kredittopplysningsbyråene ligger hos Datatilsynet, og loven viser til personopplysningslovens regler om klage (kredittopplysningsloven § 28).

Søsternettstedet Kredittsjekk.net forklarer hva som ligger i det folk kaller utleggsregisteret.