Slik sjekker du dine egne betalingsanmerkninger, gratis

Du sjekker dine egne betalingsanmerkninger ved å be hvert kredittopplysningsbyrå om innsyn. Det er gratis. Datatilsynet skriver at du har rett til å få vite hva byrået har registrert om deg «uten at dette skal koste deg noe», og at du må henvende deg direkte til byrået. Noen byråer har en selvbetjeningsside der du logger inn med BankID. Hos andre sender du en e-post.

Det finnes fem byråer som kredittvurderer privatpersoner i Norge, og de har hvert sitt register. Vil du være sikker på at en gammel anmerkning er borte, må du sjekke alle fem. Vil du bare vite hva en bestemt bank så, holder det å sjekke det byrået banken brukte. Det står i gjenpartsbrevet.

Slik får du innsyn hos hvert byrå

Kontaktopplysningene er hentet fra Datatilsynets oversikt over virksomheter som kredittvurderer og fra byråenes egne sider i oktober 2026. Datatilsynet tar forbehold om at oversikten ikke nødvendigvis er komplett.

Byrå	Slik ber du om innsyn	Kontakt
Dun & Bradstreet (tidligere Bisnode)	Logg inn på Min Side med BankID og velg «Egenopplysning». Anmerkninger står under fanen «Betalingserfaring». Kan lastes ned som PDF	22 45 93 40, ksp.no@dnb.com
Experian	Logg inn på Min Experian med BankID, eller kontakt Experian og be om innsyn	815 55 420, database@no.experian.com
Creditsafe	Send e-post og be om å få tilsendt din egen kredittopplysning. Creditsafe skriver at det er gratis	800 24 722, info@creditsafe.no
Bislab	Send e-post og be om innsyn	support@bislab.no
Tietoevry	Ring eller send e-post og be om innsyn	23 14 45 40, onlineservice@tietoevry.com

Ber du om innsyn per e-post, må du regne med å legitimere deg. Det er for å hindre at andre får se opplysningene dine. Send aldri passord eller BankID-koder, og bruk bare kontaktadresser du har funnet selv.

Hva skal du se etter?

Når du har fått oversikten, går du gjennom hver anmerkning med disse spørsmålene. De avgjør om den er riktig, og når den skal bort.

1. Hva bygger den på? Et inkassokrav, et utleggstrekk, et utleggspant eller intet til utlegg. Typen avgjør slettefristen.
2. Hvem er kreditoren, og hvilket beløp gjelder det? Kjenner du ikke igjen kravet, kan det være feil, eller gjelden kan ha blitt solgt.
3. Når ble den registrert? Et inkassokrav kan brukes i høyst fire år fra første lovlige registrering.
4. Er kravet betalt? Da skal anmerkningen ikke brukes lenger.
5. Har du bestridt kravet? Et omtvistet inkassokrav skal ikke brukes, med mindre innsigelsen er åpenbart grunnløs.

Hvor lenge hver type kan stå, står i artikkelen om hvor lenge en betalingsanmerkning varer. Hva de forskjellige typene er, står i hovedartikkelen om betalingsanmerkninger.

Sjekk kildene også: utlegg, inkasso og gjeld

Byråene viser det de har hentet. For å se om det stemmer med virkeligheten, må du også sjekke kildene. Det er særlig viktig hvis du har hatt utlegg.

Hva du vil vite	Hvor du sjekker	Pris
Utleggstrekk, utleggspant og intet til utlegg som er registrert på deg	Min side på brreg.no (Løsøreregisteret)	Gratis innlogging
Utleggspant og pant i boligen	Kartverkets tjeneste Se eiendom (grunnboken)	Oppslag gratis, bekreftet utskrift mot gebyr
Hvilke krav som inngår i et trekk etter de nye reglene	Innlogging hos Skatteetaten (Innkrevingsmyndigheten)	Gratis
Inkassosaker som løper	Inkassobyråenes egne innloggingssider, eller Inkassoregisteret	Inkassoregisteret er en privat tjeneste med en gratis plan
Forbrukslån og kredittkortgjeld	Gjeldsregisteret eller Norsk Gjeldsinformasjon	Innsyn i egne opplysninger

Gjeldsregistrene viser bare usikret forbruksgjeld, som kredittkort, rammekreditt og forbrukslån. De viser ikke betalingsanmerkninger, og de er ikke kredittopplysningsbyråer. Søstersiden Kredittsjekk.org har en egen oversikt over gjeldsregistrene i Norge. Hva som står i Løsøreregisteret, og hvem som har tilgang til det, er forklart i artikkelen om utleggsregisteret.

Når anmerkningen er feil

Finner du en anmerkning som ikke stemmer, skriver du til byrået og forklarer hva som er feil. Legg ved dokumentasjon: kvittering, bekreftelse på oppgjør, eller kopi av brevet der du bestred kravet. Byrået har ansvaret for at opplysningene er korrekte og oppdaterte, og skal kunne vise det (§ 20).

Datatilsynet gir et konkret råd for krav du har bestridt. Send først et brev til inkassobyrået med kopi til den opprinnelige kreditoren, og forklar hvorfor kravet er feil. Får du deretter gjenpart fra et byrå der kravet likevel er registrert, sender du byrået et brev der du viser til at du har bestridt fordringen, med kopi av brevet til inkassobyrået.

Er gjelden betalt, men anmerkningen står, ligger feilen ofte hos kilden og ikke hos byrået. Da må kilden rettes først. Hvordan du gjør det, står i artikkelen om betalingsanmerkning etter betalt gjeld. Får du ikke rettet en feil, kan du klage til Datatilsynet.

Når bør du sjekke?

Det er ingen grunn til å sjekke hver uke. Disse tidspunktene er de viktigste:

• Før du søker boliglån, refinansiering eller leiekontrakt, så du rekker å rette feil før noen sier nei.
• Når du har betalt et krav som har vært til utlegg, for å se at slettingen har nådd byråene.
• Når et intet til utlegg eller en inkassoanmerkning skulle ha gått ut på tid.
• Når du får et gjenpartsbrev du ikke forstår. Datatilsynet skriver at det kan være tegn på snoking eller ID-tyveri.

Mistenker du at noen bruker identiteten din, kan en kredittsperre hindre at det blir gitt kreditt i ditt navn. Hva den gjør og ikke gjør, står i artikkelen om kredittsperre. Hva långiverne faktisk ser når de kredittsjekker deg, er forklart i artikkelen om kredittsjekk og utlegg.

Er oversikten tung å se på, kan du få gratis hjelp til å gå gjennom den. Økonomi- og gjeldsrådgiveren på NAV-kontoret kan sitte sammen med deg. Kontoret der du bor, finner du i oversikten over gratis gjeldsrådgivning, og NAVs telefon for økonomi og gjeld er 55 55 33 39.