Kredittsperre: gratis vern mot lån i ditt navn

En kredittsperre betyr at kredittopplysningsbyråene ikke lenger gir ut opplysninger om deg. Den som prøver å kredittsjekke deg, får bare beskjed om at du har sperre. Dermed blir det svært vanskelig for noen å ta opp lån eller handle på faktura i ditt navn. Sperren er gratis, du setter den selv med BankID eller annen elektronisk ID, og du kan oppheve den når du vil.

Det sperren ikke gjør, er å fjerne noe. Betalingsanmerkninger står der de står, inkassosaker går videre, og banken din kan fortsatt se på deg når den vurderer risikoen i lånene den allerede har gitt. Den stopper heller ikke gjeldsregistrene. For den som har økonomiske problemer, er en kredittsperre derfor et skjold mot misbruk og en brems mot ny kreditt, ikke en løsning på gjelden.

Hva skjer når du har kredittsperre?

Når en nettbutikk, en bank eller et mobilselskap bestiller en kredittvurdering av deg, får de ingen score og ingen anmerkninger, bare opplysningen om at du har sperre. Datatilsynet skriver at du da normalt ikke kan handle på kreditt selv heller. Uten kredittvurdering får du som regel ikke faktura, delbetaling, nye kredittkort eller lån.

For en svindler er det samme effekt. Långivere har plikt til å foreta en grundig vurdering av kredittevnen din før de inngår en kredittavtale (finansavtaleloven § 5-2). Får de ikke kredittopplysninger, kan de vanskelig gi lån. Det er derfor sperren er et effektivt vern mot lån og kreditt i ditt navn.

Dette stopper sperren, og dette stopper den ikke

Situasjon	Stopper kredittsperren det?
Noen søker forbrukslån eller kredittkort i ditt navn	Ja, i praksis, fordi långiveren ikke får kredittvurdert deg
Netthandel på faktura eller delbetaling	Ja, også når det er du selv som handler
Nytt mobilabonnement, strømavtale eller leiekontrakt med kredittsjekk	Ja, du må oppheve sperren først
Banken din vurderer risikoen i lån du allerede har	Nei, unntatt etter § 16 annet ledd
Et inkassobyrå vurderer eller driver inn et krav mot deg	Nei, inkassoforetak er unntatt
Bankens oppslag i gjeldsregistrene ved en lånesøknad	Nei, gjeldsregistrene er et eget system
Betalingsanmerkninger og utlegg som allerede er registrert	Nei, de blir stående til de slettes etter de vanlige reglene
Inkasso, forliksråd og utleggssak hos namsfogden	Nei
Svindel med kontoen din eller BankID	Nei, det må du stoppe hos banken

Unntakene i loven

Paragraf 16 annet ledd sier at kredittopplysninger «likevel» kan utleveres til bank, kreditt- eller finansieringsforetak «som ledd i gjennomføring av deres lovpålagte risikovurderinger og til inkassoforetak».

Datatilsynet forklarer hva det betyr i praksis. Sperren gjelder enkeltforespørsler, men ikke når bankene bruker kredittopplysninger i sine risiko- og soliditetsvurderinger. Den gjelder heller ikke når inkassobyråer gjør oppslag ved såkalt porteføljevask eller når de vurderer og driver inn et krav. Har du gjeld til inkasso, kan byrået altså fortsatt sjekke deg.

Gjeldsregistrene er et annet spor. De bygger på gjeldsinformasjonsloven, ikke på kredittopplysningsloven, og den loven har ingen regel om sperre. Banken din rapporterer forbrukslån og kredittkort dit uansett, og en långiver som behandler en konkret søknad, kan hente opplysningene. Mer om forskjellen står i artikkelen om kredittsjekk og utlegg.

Slik setter du kredittsperre

Det finnes ingen felles sperretjeneste. Du må kontakte hvert byrå som kredittvurderer privatpersoner, og legge inn sperren der. Loven krever at du legitimerer deg med elektronisk ID, både når du setter og når du opphever sperren (§ 16 tredje ledd).

1. Finn listen. Datatilsynet har en oversikt over virksomhetene som kredittvurderer. Per siste oppdatering kredittvurderer disse privatpersoner: Bislab, Dun & Bradstreet Norge, Creditsafe, Experian og Tietoevry. Datatilsynet tar forbehold om at listen ikke nødvendigvis er komplett.
2. Gå inn på sperretjenesten til hvert byrå fra Datatilsynets oversikt og logg inn med BankID eller tilsvarende.
3. Ta vare på bekreftelsen fra hvert byrå, og noter hvordan du opphever sperren igjen.
4. Sjekk at sperren virker. Får du gjenpartsbrev etter en kredittsjekk du ikke har bedt om, viser brevet om opplysninger likevel er utlevert, og fra hvilket byrå.

Det er gratis. Datatilsynet skriver at en frivillig kredittsperre skal være gratis, og at du kan oppheve den når som helst.

Når passer en kredittsperre?

Når noen kan ha fått tak i opplysningene dine

Har du mistet lommeboken, fått telefonen stjålet, blitt lurt til å oppgi personopplysninger eller fått gjenpartsbrev fra selskaper du ikke kjenner, er sperre et raskt og gratis tiltak. Datatilsynet nevner nettopp mistanke om id-tyveri som en grunn. Kontakt i tillegg banken og sperr BankID hvis du tror noen har fått tilgang til den, og anmeld forholdet til politiet.

Når du vil sette en brems på deg selv

Mange som har hatt økonomiske problemer, kjenner fristelsen til å løse en vanskelig måned med en ny kreditt. En sperre gjør det tungvint. Du kan oppheve den, men det krever at du logger inn hos byråene, og den tiden kan være nok til å tenke seg om. Det er en brems, ikke en lås. Er det pengespill som driver gjelden, kan Hjelpelinjen for spilleavhengige nås på 800 800 40.

Når du står i en gjeldssak

Har du allerede betalingsanmerkninger, får du sjelden ny kreditt uansett. Sperren tilfører da mindre, men den kan fortsatt verne mot misbruk. Den hindrer ikke kreditorene i å gå videre med sakene sine, og den påvirker ikke en søknad om gjeldsordning.

Når sperren står i veien for deg selv

Planlegg før du skal leie bolig, bytte strømselskap, tegne mobilabonnement eller søke jobb der arbeidsgiveren har saklig grunn til å kredittvurdere deg. Da må du oppheve sperren hos byråene først, og eventuelt sette den på igjen etterpå. Hvordan du klarer deg uten kreditt i mellomtiden, står i artiklene om strøm og abonnement med betalingsanmerkning og leie bolig med betalingsanmerkning.

En utleier eller et selskap som får beskjed om at du har sperre, kan tolke det som at noe er galt. Si fra på forhånd at du har sperre som vern mot id-tyveri, og at du opphever den for akkurat denne sjekken.

Sperren og betalingsanmerkningene dine

Kredittsperren endrer ikke hva som er registrert om deg. Anmerkninger fra inkasso står til kravet er betalt eller fireårsfristen er ute, og utlegg står så lenge de er registrert i Løsøreregisteret eller grunnboken. Vil du vite hva som står, kan du kreve innsyn hos byråene. Det er gratis, og du kan gjøre det selv om du har sperre: se slik sjekker du dine egne betalingsanmerkninger. Hvem ellers som kan se at du har fått utlegg, står i artikkelen hvem kan se at du har fått utlegg.