Strøm og mobil med betalingsanmerkning: strøm får du alltid

Du står ikke uten strøm fordi du har betalingsanmerkning. Får du nei fra strømselskapene, leverer nettselskapet der du bor strøm til deg likevel. Det kalles leveringsplikt og står i energiloven § 3-3. Prisen er spotpris pluss et påslag, og etter seks uker blir påslaget litt høyere. Men lyset går ikke.

Mobil, bredbånd og andre abonnementer er annerledes. Der kan selskapet kredittsjekke deg og si nei til en avtale der du betaler etterskuddsvis. Løsningen er nesten alltid den samme: betal på forhånd. Kontantkort på mobilen, forhåndsbetaling eller trekk fra bankkortet før du bruker tjenesten. Her er hvordan det fungerer for de vanligste tjenestene.

Hvorfor sjekker mobil- og strømselskaper deg?

Et abonnement er en liten kreditt. Du ringer, surfer eller bruker strøm i en måned, og regningen kommer etterpå. Selskapet tar en risiko for at den ikke blir betalt. Kredittopplysningsloven § 14 lar byråene utlevere opplysninger til den som har saklig behov for dem i forbindelse med vurdering av kredittevne, og Datatilsynet bruker nettopp abonnement som eksempel.

Ser selskapet en betalingsanmerkning, kan det si nei, be om forskudd eller tilby en avtale med lavere grense. Det finnes ingen lov som gir deg rett til et mobilabonnement på faktura. Hver kredittsjekk gir deg et gjenpartsbrev, så du ser hvem som har sjekket deg. Hva selskapet ser, er forklart i artikkelen om kredittsjekk og utlegg.

Strøm: leveringsplikten sikrer deg

Strømforsyningen har to ledd. Nettselskapet eier ledningene og leverer strømmen fram til huset ditt. Kraftleverandøren selger deg selve strømmen. Det er kraftleverandøren som kredittsjekker. Sier alle nei, eller har du ikke fått valgt leverandør når du flytter inn, går leveransen gjennom nettselskapets leveringsplikt.

Prisen for leveringspliktig strøm er fastsatt i forskrift (forskrift om kraftomsetning og nettjenester § 2-1a):

Periode	Pris	Påslag ved 1 000 kWh i måneden
De første seks ukene	Spotpris i ditt prisområde + 5 øre per kWh	50 kr
Etter seks uker	Spotpris i ditt prisområde + 8 øre per kWh	80 kr

Påslaget er oppgitt uten avgifter, og nettleien kommer i tillegg som for alle andre. Leveringsplikten er altså ikke spesielt dyr, men den er ment som en overgang. Nettselskapet skal sende deg et brev om vilkårene når leveransen starter, og deretter minst hver tredje måned minne deg på hvordan du kan skaffe deg en kraftleverandør.

Mobil: kontantkort er nøkkelen

Kontantkort betyr at du fyller på før du ringer. Selskapet tar ingen risiko, og du slipper kredittsjekken som et abonnement på faktura gjerne utløser. For mange er det den raskeste veien til et fungerende nummer når abonnementet er sagt opp eller søknaden avslått.

Noen ting er verdt å tenke på:

• Spør om du kan ta med nummeret når du går over til kontantkort. Gjør det før du sier opp det gamle abonnementet.
• Kjøp telefonen kontant. Telefon på avbetaling er kreditt, og den blir vurdert som kreditt.
• Abonnement med forhåndsbetaling der beløpet trekkes fra kortet ditt før perioden starter, finnes hos flere. Spør selskapet direkte.

Bredbånd, TV og strømmetjenester

Faste bredbånds- og TV-abonnementer faktureres ofte etterskuddsvis, og da kan du bli kredittsjekket. Spør om forskuddsbetaling eller om de kan trekke fra bankkortet. Strømmetjenester for film og musikk trekker vanligvis beløpet fra kortet ditt ved starten av hver periode. Da har selskapet mindre grunn til å sjekke deg.

Netthandel er en egen kategori. Faktura og delbetaling er kreditt, og med anmerkning blir du som regel avvist. Betal med bankkort i stedet. Det er heller ingen ulempe: du får ikke en regning som kan bli glemt og gå til inkasso.

Bankkort og forsikring: to rettigheter du har

Bankkonto og debetkort

Finansavtaleloven § 4-1 sier at banken ikke «uten saklig grunn» kan avslå å yte betalingstjenester på vanlige vilkår, og en forespørsel om betalingskonto fra en forbruker skal avgjøres senest ti virkedager etter at banken har fått nødvendige opplysninger. En betalingsanmerkning er ikke i seg selv en grunn til å nekte deg konto og vanlig bankkort. Kredittkort er derimot kreditt og kan nektes. Mer om dette står hos Debetkort.com.

Innbo- og reiseforsikring

Forsikringsavtaleloven § 1B-3 sier at et forsikringsselskap ikke uten saklig grunn kan avslå en person som ber om forsikring på vanlige vilkår, når selskapet ellers tilbyr forsikringen til allmennheten. Et avslag skal komme skriftlig, uten unødig opphold og med begrunnelse. Det vanlige ved anmerkning er at selskapet krever betaling på forskudd eller med avtalegiro, ikke at det sier nei.

Strøm, mobil og utleggstrekket

Har du utleggstrekk, er det verdt å vite hva namsfogden regner med. Strøm og oppvarming er ikke boutgifter etter forskriften om livsoppholdssatser. De skal dekkes av selve livsoppholdssatsen, som etter forskriften dekker «alminnelige forbruksutgifter, herunder utgifter til kollektivtransport». Det samme gjelder innboforsikring. Mer om hva satsen skal dekke, står i artikkelen hva skal livsoppholdssatsen dekke.

Det betyr at en høy strømregning i utgangspunktet ikke gir et lavere trekk. Satsene kan likevel fravikes etter en konkret vurdering, og i perioden med ekstraordinære strømpriser åpnet Barne- og familiedepartementet i rundskriv Q-03/2022 for tillegg. Det forutsetter at du selv ber namsfogden om endring. Slik gjør du det: be om endring av utleggstrekket.

Når regningene ikke blir betalt

Ubetalte mobil- og strømregninger er en av de vanligste veiene til inkasso. En inkassosak gir ingen betalingsanmerkning før inkassobyrået har tatt rettslige skritt og det er gått én måned, men kravet vokser med salær og renter underveis. Hvilke frister som gjelder, står i artikkelen om inkassovarsel og betalingsoppfordring.

Klarer du ikke strømregningen, ta kontakt med Nav-kontoret før den forfaller. Nav kan gi økonomisk sosialhjelp til boutgifter, og Nav nevner uttrykkelig strøm og oppvarming. Navs telefon for økonomi og gjeld er 55 55 33 39, og du finner kontoret ditt i oversikten over gratis gjeldsrådgivning.