Hva skal livsoppholdssatsen dekke? Strøm ja, husleie nei

Livsoppholdssatsen skal dekke det vanlige, daglige forbruket ditt: mat, klær, hygieneartikler, strøm, oppvarming, innboforsikring og reiser med buss, trikk eller tog. Bolig er ikke med. Husleie, renter og avdrag på boliglånet, kommunale avgifter og felleskostnader kommer i tillegg. Det gjør også barnehage og SFO.

Skillet er viktig fordi det avgjør hvor mye du får beholde. Det som regnes som boutgift, legges oppå satsen. Det som ligger inne i satsen, må du betale av de 11 388 kronene en enslig får fra 1. juli 2026. Blander du dem sammen når du svarer namsfogden, kan du ende med et høyere trekk enn nødvendig, eller tro at du har krav på noe du ikke har.

Hva er med i livsoppholdssatsen?

Forskriften gir ingen handleliste. Den bruker uttrykket «alminnelige forbruksutgifter», altså det en vanlig husholdning bruker penger på hver måned. Tre poster er nevnt uttrykkelig, og alle tre havner inne i satsen: kollektivtransport, strøm og oppvarming, og innboforsikring.

Inne i satsen	Kommer i tillegg	Kan gi tillegg etter en konkret vurdering
Mat og drikke	Husleie	Bil du trenger til jobb, utdanning eller på grunn av sykdom
Klær og sko	Renter og avdrag på boliglån	Medisiner og behandling
Hygiene og husholdningsartikler	Boligforsikring	Ekstraordinært høye strømutgifter
Strøm, nettleie og oppvarming	Kommunale avgifter og festeavgift	Andre særlige behov du dokumenterer
Innboforsikring	Felleskostnader i borettslag og sameie
Buss, trikk og tog	Nødvendig vedlikehold av boligen
Barnets vanlige forbruk (barnetillegget)	Barnehage og SFO

Telefon, internett og strømmetjenester er ikke nevnt i forskriften, verken som boutgift eller som egen post. De står heller ikke på listen over boligutgifter. I praksis må du derfor regne med å betale slike abonnementer av satsen.

Hvorfor er strømmen ikke en boutgift?

Fordi forskriften sier det rett ut. Strøm, oppvarming og innboforsikring «anses ikke som boligutgifter». Mange tenker på strømregningen som en del av det å bo, og det er også slik den behandles i økonomisk sosialhjelp. Men ved utleggstrekk og gjeldsordning er strømmen bakt inn i livsoppholdssatsen.

Hvor mye av satsen er da tenkt til strøm? Barne- og familiedepartementet skrev i rundskriv Q-03/2022 at namsfogdene i lang praksis har regnet at om lag 10 prosent av livsoppholdet går til strøm, «elektrisitet og fyring», inkludert nettleie og avgifter. Departementet fant at anslaget holder for vanlige strømregninger, regnet med en gjennomsnittspris på rundt 100 øre per kWh.

Hvem	Sats fra 1.7.2026	Om lag 10 % til strøm per måned	Per år
Enslig	11 388 kr	1 139 kr	13 666 kr
Gift eller samboende (per voksen)	9 644 kr	964 kr	11 573 kr
Par der begge har sats	19 288 kr	1 929 kr	23 146 kr

Beløpene er avrundet til nærmeste krone og er bare et anslag. Barnetillegget regnes ikke med. Departementet mener at tillegget for barn går til barnet selv, ikke til husholdningens fellesutgifter som strøm. Bor du med ektefelle eller samboer og ikke forsørger hen, forventes det at dere deler strømregningen likt.

Når strømregningen sprenger budsjettet

Blir strømmen mye dyrere enn normalt, kan namsfogden gi et tillegg til satsen. Det skjer ikke av seg selv. Rundskrivet forutsetter at du klager på trekket eller ber om endring, og departementet anbefaler at namsfogden ber om kopi av strømfakturaene for siste kvartal. Namsfogden kan for eksempel sette ned trekket i vintermånedene og la det løpe som vanlig om sommeren. Er forbruket ditt høyere enn vanlig, eller har du en dårlig strømavtale, vurderer namsfogden om det er rimelig å sette av mer.

Hva kommer i tillegg til satsen?

To grupper utgifter legges oppå livsoppholdssatsen: boutgiftene og barnepass.

Boutgiftene er det forskriften kaller boligutgifter: husleie, betjening av boligtilknyttet gjeld (renter og avdrag), boligforsikring, kommunale avgifter, festeavgift, nødvendig vedlikehold, felleskostnader i borettslag og sameier, og andre nødvendige utgifter som gjelder boligen. De må være rimelige. Hva det betyr, og hva du bør dokumentere, står i artikkelen om boutgifter ved utleggstrekk og gjeldsordning.

Legg merke til forskjellen på to forsikringer som lett blandes: boligforsikringen (huset eller leiligheten) er en boutgift og kommer i tillegg. Innboforsikringen (tingene dine) dekkes av satsen.

Barnepass er holdt utenfor barnetillegget. Forskriften § 4 sier at tillegget ikke omfatter utgifter til barnepass, som barnehage og SFO, og heller ikke barnets andel av boutgiftene. Barnehage og SFO kommer altså alltid i tillegg, uten noe krav om at du må trenge barnepass for å kunne jobbe. Satsene for hvert barn finner du i oversikten over livsoppholdssatsene 2026/2027.

Dekker satsen bilen?

Nei, bare kollektivtransport. Bilen er ikke med i satsen, men den kan gi et tillegg hvis du trenger den. Politiet nevner bil i arbeid, til utdanning eller på grunn av sykdom som eksempler på særlige behov, og ber om fakturaer, kvitteringer eller kontoutskrifter som viser utgiftene.

Bor du et sted uten buss til jobben, eller jobber du skift når det ikke går noe, er det dette du må forklare. Et billån eller en leasingavtale er ikke i seg selv et særlig behov. Det er behovet for bilen som må dokumenteres. Om namsfogden kan ta selve bilen, er et annet spørsmål, som vi tar opp i artikkelen om bil og verktøy du bruker i jobben.

Kan du få mer enn satsen for andre utgifter?

Ja, når utgiften er nødvendig og ikke dekkes av satsen. Forskriften § 2 sier at satsene kan fravikes «opp eller ned etter en konkret vurdering av hva som med rimelighet trengs til underhold», og at fravikelsen skal begrunnes. Namsfogden må altså vurdere din situasjon, ikke bare slå opp i en tabell.

Politiet skriver at du kan få satt av penger til særlige behov som ikke dekkes av satsene, og at du må dokumentere dem. For medisiner og behandling ber politiet om resepter, kvitteringer eller kontoutskrifter, og i tillegg en bekreftelse fra legen som viser behovet.

Det som sjelden fører fram, er vanlige utgifter som er høyere enn snittet: et dyrt mobilabonnement, mange strømmetjenester eller høye matutgifter uten særlig grunn. Satsen er ment å dekke slikt, også når den føles stram.

Hvorfor føles satsen så stram?

Fordi den ikke er laget for et komfortabelt liv. Satsen skal sikre det som «med rimelighet trengs» til underhold mens du betaler gjeld. Til sammenligning regner SIFOs referansebudsjett, som viser et akseptabelt forbruksnivå, med høyere beløp, og også uten bolig og strøm. Tallene kan ikke sammenlignes direkte, men de forklarer hvorfor mange opplever måneden som lang. Mer om dette i artikkelen om hvor mye man skal ha å leve for.

Blir det umulig å få endene til å møtes, finnes det hjelp. NAV-kontoret gir gratis økonomisk rådgivning, og NAVs telefon for økonomi og gjeld har nummer 55 55 33 39. Der kan du få hjelp til å sette opp et budsjett og til å be namsfogden om endring av trekket. Adresser finner du i oversikten over gratis gjeldsrådgivning i kommunene.