Boutgifter ved utleggstrekk og gjeldsordning: dette godtas

Ved utleggstrekk og gjeldsordning får du beholde rimelige boutgifter i tillegg til livsoppholdssatsen. Det gjelder husleie, renter og avdrag på boliglånet, boligforsikring, kommunale avgifter, festeavgift, nødvendig vedlikehold og felleskostnader i borettslag og sameier. Strøm, oppvarming og innboforsikring er ikke boutgifter. De må betales av livsoppholdssatsen.

Namsfogden får inntekten og skatten din fra Skatteetaten, men vet ikke hva boligen koster deg. Opplyser du ikke om boutgiftene, setter namsfogden av et beløp etter satser for området der du bor. Ligger de faktiske utgiftene dine over det beløpet, betaler du forskjellen med et høyere trekk enn nødvendig.

Hva regnes som boutgift?

Listen i forskriften er kort, men dekker de fleste boformer. Slik slår den ut for leietakere, selveiere og andelseiere:

Boform	Regnes som boutgift	Regnes ikke som boutgift
Leier	Husleie, også det som går til felleskostnader i leien	Strøm, innboforsikring, internett
Selveier (hus eller leilighet)	Renter og avdrag på boliglån, kommunale avgifter, boligforsikring, nødvendig vedlikehold, eventuell festeavgift	Strøm, oppvarming, innboforsikring
Borettslag	Felleskostnader, renter og avdrag på eget lån for andelen, kommunale avgifter som ikke ligger i felleskostnadene	Strøm, innboforsikring
Eierseksjon	Felleskostnader til sameiet, renter og avdrag, boligforsikring der den ikke dekkes av sameiet	Strøm, innboforsikring

Forskriften bruker uttrykket «betjening av boligtilknyttet gjeld». Det omfatter både renter og avdrag på lån som er tatt opp til boligen. Forskriften sier ikke noe om usikrede lån som er brukt på boligen, for eksempel et forbrukslån til oppussing. Regn med at slike lån vurderes strengere enn boliglånet, og forklar i så fall hva pengene gikk til.

Hvorfor er strøm og innboforsikring ikke med?

Fordi forskriften har lagt dem inn i livsoppholdssatsen. Departementet regner at om lag 10 prosent av voksensatsen går til strøm, for en enslig rundt 1 139 kr i måneden fra 1. juli 2026. Fører du opp strømregningen som boutgift, blir den ikke godtatt. Er strømutgiftene ekstraordinært høye, kan du i stedet be om et tillegg til satsen. Hvordan det fungerer, står i artikkelen om hva livsoppholdet skal dekke.

Pass på de to forsikringene. Boligforsikringen, som dekker selve bygningen, er en boutgift. Innboforsikringen, som dekker tingene dine, er det ikke.

Regneeksempel: eid leilighet

Erik er enslig, eier leiligheten sin og har 30 000 kr i måneden etter skatt. Han har satt opp sine månedlige utgifter til boligen slik:

Post per måned	Eriks oppstilling	Godtas som boutgift
Renter på boliglånet	6 200 kr	6 200 kr
Avdrag på boliglånet	3 800 kr	3 800 kr
Kommunale avgifter (årsbeløp delt på tolv)	1 100 kr	1 100 kr
Boligforsikring	450 kr	450 kr
Strøm og nettleie	1 300 kr	0 kr (i satsen)
Innboforsikring	200 kr	0 kr (i satsen)
Sum	13 050 kr	11 550 kr

Med 11 550 kr i godkjente boutgifter blir regnestykket 30 000 − 11 388 − 11 550 = 7 062 kr i mulig trekk. Erik hadde ventet 5 562 kr, fordi han regnet med strøm og innboforsikring. Beløpene i eksempelet er oppdiktet; satsen er den som gjelder fra 1. juli 2026. Du kan regne på dine egne tall i kalkulatoren for utleggstrekk.

Hva betyr det at boutgiftene må være rimelige?

Namsfogden tar ikke automatisk med det boligen faktisk koster. Politiet skriver at boutgiftene tas med hvis de blir sett på som rimelige, og at namsfogden vurderer behovet du og husstanden har og utgiftene for samme type boliger i området ditt. Skatteetaten viser til rettspraksis om at det bare tas hensyn til «nødvendige» boutgifter.

For de fleste betyr det ingenting. En vanlig leilighet til vanlig leie i ditt område blir godtatt. Det blir vanskeligere hvis du bor alene i et stort hus med høye lån, eller leier langt over det som er vanlig for en bolig av den størrelsen der du bor. Da kan namsfogden sette av mindre enn det du faktisk betaler, og du må dekke resten selv.

Si derfor fra om grunnene til at boligen er som den er: at barna bor hos deg annenhver uke, at du trenger tilrettelegging på grunn av helse, eller at det ikke finnes rimeligere boliger der du bor og jobber. Forskriften § 2 åpner for å fravike satsene etter en konkret vurdering, og det samme skjønnet gjelder boutgiftene.

Hvordan fordeles boutgiftene når du bor med noen?

Bor du med ektefelle eller samboer, tar Skatteetaten som utgangspunkt at du bærer halvparten av husstandens samlede utgifter, også boligen. Har partneren høyere inntekt, kan hen måtte bære mer. Hvordan dette slår ut, med et regnestykke, står i artikkelen om livsopphold for enslige, par og barn.

Barnas andel av boligen er ikke med i barnetillegget. Forskriften § 4 sier det uttrykkelig. Bor du med barn, skal hele boutgiften derfor regnes med, ikke bare din del av den.

Hva bør du sende til namsfogden?

Politiet ber om kopi av husleiekontrakten, fakturaer fra utleier eller kontoutskrifter som viser utgiftene til bolig. For andre boformer er dette dokumentene som viser utgiftene best:

• Leier: husleiekontrakt og kontoutskrift som viser at du faktisk betaler leien.
• Boliglån: siste terminoversikt eller årsoppgave fra banken, med renter og avdrag per måned.
• Kommunale avgifter: fakturaen fra kommunen, gjerne årsoversikten.
• Borettslag og sameie: siste faktura for felleskostnader.
• Boligforsikring: forsikringsbeviset med årspremien.
• Vedlikehold: fakturaer eller tilbud når det gjelder noe nødvendig, ikke ønsket oppussing.

Send dokumentasjonen sammen med svaret på varselet om utlegg. Hvordan du svarer og innen hvilken frist, står i artikkelen om foreleggelsen av utleggsbegjæringen.

Hva gjør du når boutgiftene øker?

Øker renten, husleien eller felleskostnadene etter at trekket er bestemt, kan du be om at trekket endres. Skatteetaten skriver at økte boutgifter etter at trekket ble lagt ned, er et typisk grunnlag for endring.

Etter de gamle reglene ber du om regulering når økonomien din har endret seg vesentlig (tidligere § 7-23 i tvangsfullbyrdelsesloven). Etter de nye reglene kan du alltid be om regulering (§ 7-21). Har namsfogden aldri fått vite hva boligen din koster, og satt av for lite, kan det også være grunn til å klage. Se artikkelen om for høyt utleggstrekk.

Er boutgiftene de samme i gjeldsordning?

Ja, utgangspunktet er det samme. Livsoppholdsforskriften gjelder også gjeldsordning, og boutgiftene kommer i tillegg til satsen også der. Forskjellen er tidsperspektivet. En gjeldsordning varer normalt i fem år, og spørsmålet blir da om det er rimelig at du beholder boligen i hele perioden, eller om en billigere bolig ville gitt kreditorene mer. Det tar vi opp i artikkelen om bolig og bil i gjeldsordning. Gjeldsordning.org har også en egen gjennomgang av hvilke boutgifter som godtas i gjeldsordningen.

Husbankens bostøtte bruker et helt annet system, med eget tak for godkjente boutgifter (92 234 kr i året for én person fra 1. september 2026). Det taket er ikke det namsfogden bruker når boutgiftene ved utleggstrekk eller gjeldsordning vurderes.