Må jeg svare på foreleggelsen av utleggsbegjæringen?

Nei, loven pålegger deg ikke å svare på foreleggelsen. Men du bør nesten alltid gjøre det. Svarer du ikke, avgjør namsfogden saken bare ut fra det den finner selv: inntekten og skatten din fra Skatteetaten, og standardbeløp for boutgiftene i området der du bor. Det kan gi et høyere trekk enn det du ville fått med riktige tall.

Brevet kalles en foreleggelse fordi namsfogden (tidligere kalt namsmannen) forelegger kreditorens begjæring om utlegg for deg. Du får en kopi av begjæringen, en frist og en oppfordring om å si fra om alt som har betydning for saken. Fristen står i brevet. Etter de gamle reglene er den to uker, etter de nye minst tre uker.

Hva er en foreleggelse av utleggsbegjæringen?

Når en kreditor har sendt en utleggsbegjæring til namsfogden, kontrollerer namsfogden først at den kan tas til følge. Er den i orden, skal begjæringen «meddeles saksøkte», altså deg, med oppfordring om å uttale deg om forhold av betydning for om utlegg skal tas, og om hva utlegget skal tas i. Det er dette brevet som er foreleggelsen.

Ifølge politiet kommer brevet enten i den digitale postkassen din eller i vanlig post, sammen med en kopi av begjæringen. Sammen med brevet får du også en oversikt over opplysningene namsfogden har hentet om inntekten og skatten din.

Loven sier hva brevet skal fortelle deg. Du skal gjøres oppmerksom på hvilke kostnader som allerede er påløpt, at det kommer flere kostnader hvis det tas utlegg, og at du kan unngå utlegg ved å betale kravet med renter og kostnader innen fristen. Etter de nye reglene skal brevet i tillegg vise til dekningsloven kapittel 2, som sier hva som ikke kan tas utlegg i.

Bygger kravet på en faktura eller et annet brev fra kreditoren selv (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav f), skal du også oppfordres til å si hva du mener om selve kravet. Det er her du har sjansen til å bestride det.

Hvor lang er fristen for å svare?

Fristen er to uker etter de gamle reglene og minst tre uker etter de nye. Hvilke regler som gjelder for deg, avhenger av hvor du bor og om du allerede har saker hos namsfogden. Det sikreste er datoen i brevet: den er fristen din, uansett hva du leser andre steder.

Innkrevingsloven trådte i kraft 1. januar 2026, men de nye utleggsreglene innføres gradvis. I 2026 gjelder de bare skyldnere som er registrert bosatt i Finnmark, Troms eller Nordland (unntatt Bindal kommune) og som i tillegg oppfyller de andre vilkårene i utrullingsforskriften, blant annet at de ikke har et løpende utleggstrekk eller en åpen utleggssak etter de gamle reglene. Alle andre behandles etter de gamle reglene. Fra 1. januar 2027 gjelder de nye reglene for alle.

	Gamle regler (de fleste i 2026)	Nye regler (utrullingen i 2026, alle fra 2027)
Frist for å uttale seg	Innen to uker	En bestemt dato minst tre uker etter at foreleggelsen ble sendt
Hjemmel	Tidligere § 7-6 (historisk versjon)	§ 7-6 i gjeldende lov
Kan tid og sted for forretningen stå i samme brev?	Ja	Møte holdes bare hvis en part ber om det eller namsfogden finner grunn til det (§ 7-9)
Ny foreleggelse hvis saken trekker ut?	Ingen tilsvarende regel	Ja, når det er gått mer enn to måneder (§ 7-10)

Fristen regnes etter domstollovens regler (tvangsfullbyrdelsesloven § 2-7). En frist i uker ender på samme ukedag som den startet, og ender den på en lørdag eller helligdag, flyttes den til neste virkedag.

Et eksempel med datoer

Si at namsfogden sender foreleggelsen torsdag 5. november 2026.

Hendelse	Gamle regler	Nye regler
Foreleggelsen sendes	Torsdag 5. november	Torsdag 5. november
Fristen går ut	Rundt torsdag 19. november (to uker), se datoen i brevet	Tidligst torsdag 26. november (tre uker), datoen står i brevet
Namsfogden tar saken opp	Etter fristen, eller når du har svart	Når fristen er ute, eller tidligere hvis du selv ber om det
Saken er ikke avsluttet etter to måneder	Ingen ny foreleggelse etter § 7-6	Er det gått mer enn to måneder siden fristen (her etter 26. januar 2027) og siden du sist uttalte deg, må du få en ny foreleggelse før det tas utlegg

Fristen gjelder også når den digitale løsningen er nede. Politiet skriver at frister løper som normalt under vedlikehold, og at du da må sende svaret i posten slik at fristen holdes.

Må du svare? Det loven sier, og det den ikke sier

Paragraf 7-6 er en oppfordring til å uttale seg, ikke et pålegg. Lar du være å svare, er det ingen straff for det, og saken går videre når fristen er ute.

Det er likevel to forbehold. Namsfogden kan for det første pålegge deg å gi opplysninger eller legge fram bevis som har betydning for saken (§ 5-7). Får du et slikt pålegg, er det ikke lenger frivillig. For det andre er det forskjell på å tie og å gi gale opplysninger. Gjelder saken Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten, er det straffbart å gi uriktige eller ufullstendige opplysninger etter innkrevingsloven § 39. Og å skjule eller flytte eiendeler for å hindre utlegg kan straffes etter straffeloven § 403. Hva du plikter å fortelle, står i artikkelen om opplysningsplikten ved utleggsforretning.

Hva skjer hvis du ikke svarer på foreleggelsen?

Saken går videre uten deg. Namsfogden avgjør om det skal tas utlegg når fristen er ute, og bygger på det den har. Det er tre ting du taper ved å tie.

Boutgiftene settes etter standard, ikke etter dine tall

Politiet skriver det rett ut: opplyser du ikke om boutgiftene dine, setter namsfogden av penger etter satser for området ditt. Har du høyere husleie enn det namsfogden regner som normalt, eller renter og avdrag på boliglån, kan du bli sittende igjen med mindre enn du trenger. Det samme gjelder barnehage, SFO, medisiner og bil du er avhengig av. Det namsfogden ikke vet om, kan den ikke ta hensyn til. Livsoppholdssatsen dekker for øvrig ikke boutgifter, og barnetillegget dekker ikke barnepass. De utgiftene må komme fram for å telle med.

Du får ikke uttalt deg om hva det tas utlegg i

Foreleggelsen spør også om valg av utleggsgjenstand. Har du en bil du trenger til jobben, eller ting som er beslagsfrie fordi du eller noen i husstanden har et særlig behov for dem, må du si det. Ellers kan namsfogden ta utlegg i noe du kunne ha fått beholdt.

Innsigelsen mot kravet går tapt i første omgang

Bygger kravet på en faktura, og du mener den er feil, er svaret på foreleggelsen det naturlige stedet å si fra. Gjør du det innen fristen, skal saken enten til forliksrådet eller heves (§ 7-7). Kommer innvendingen etter fristen, men før utlegget er tatt, kan namsfogden likevel gjennomføre utlegget hvis den mener innvendingen er åpenbart grunnløs.

Hva skal du svare på?

Svaret ditt bør dekke fire ting. Ingen av dem krever juridisk språk.

1. Kravet. Er du enig i at du skylder det kreditoren krever? Er noe betalt, foreldet eller regnet feil, skriv det.
2. Inntekt og skatt. Kontroller oversikten du fikk med brevet. Er inntekten feil, dokumenterer du det med lønnsslipper eller utbetalingsinformasjon fra Nav. Er skatten feil, legger du ved skattekortet.
3. Husstanden og utgiftene. Hvem bor sammen med deg, hvem forsørger du, og hva betaler du for bolig, barnepass, medisiner og nødvendig transport?
4. Eiendelene. Hva eier du, og er det noe du eller noen i husstanden har særlig behov for, for eksempel en bil på grunn av sykdom eller arbeid?

Alt du skriver om utgifter og særlige behov, må dokumenteres. En samlet liste over hvilke papirer som trengs, og hvordan hvert av dem slår ut i beregningen, står i artikkelen om hvordan du forbereder deg til utleggsforretningen.

Ber du om kontakt med kreditoren? En mulighet i de gamle reglene

Etter de gamle reglene skulle du, når kravet bygger på en faktura, også spørres om du ønsker at namsfogden ber kreditoren ta kontakt med deg for å finne fram til en nedbetalingsordning eller en annen minnelig løsning. Svarer du ja innen fristen, skal namsfogden be kreditoren om det. Har kreditoren ikke bedt om noe annet innen en måned, går saken videre etter de vanlige reglene. Denne muligheten er ikke videreført i den nye § 7-6. Namsfogden kan uansett ikke selv inngå en nedbetalingsavtale for deg eller redusere kravet. Det må avtales med kreditoren.

Skjemaet om inntekt og utgifter: tre måter å svare på

Du kan svare digitalt eller på papir. Politiet beskriver tre veier:

• Digitalt: logg inn som motpart i saken via politiet.no. Der ser du også hvem som har begjært utlegg og hva kravet gjelder.
• Per post: fyll ut «Skjema for opplysninger om utleggsforretning» (fra politiet.no, eller skjemaet som lå ved brevet) og send det med dokumentasjonen til namsfogdkontoret som sendte deg brevet.
• Per e-post: send skjemaet og vedleggene til adressen politiet oppgir, med saksnummeret i e-posten.

Adressene til alle namsfogdkontorene står i oversikten over namsfogdene.

Uenig i kravet? Slik bruker du foreleggelsen

Det kommer an på hva kravet bygger på. Er grunnlaget en faktura eller et annet kravbrev fra kreditoren, holder det at du sier fra innen fristen og forklarer hvorfor du er uenig. Har kreditoren bedt om det i begjæringen, går saken til forliksrådet, og begjæringen regnes da som en forliksklage. Har kreditoren ikke bedt om det, hever namsfogden saken. Namsfogden tar ikke stilling til hvem som har rett.

Bygger kravet på en dom, et rettsforlik eller en avgjørelse fra forliksrådet, er det mye mindre du kan innvende. Politiet skriver at innvendingene i de fleste tilfeller kunne og burde vært gitt under den rettslige behandlingen. Det som har skjedd etterpå, for eksempel at du har betalt, kan likevel vurderes.

Hvordan du formulerer en innsigelse, og hva som skjer i forliksrådet, står i artikkelen Uenig i kravet? Slik fremmer du innsigelser.

Kan du betale og stoppe saken?

Ja. Betaler du hele kravet med renter og kostnader innen fristen, blir det ikke tatt utlegg. Politiet skriver at du når som helst kan betale, og at utleggssaken da avsluttes. Betaler du en del, tar namsfogden hensyn til det når utlegget besluttes.

Utsettelse er vanskeligere. Når saken først er hos namsfogden, kan du som regel ikke få utsettelse. Vil du ha en nedbetalingsavtale, må du kontakte kreditoren direkte. Kontaktopplysningene står i kopien av begjæringen. Hvordan du forhandler mens saken pågår, står i artikkelen om betalingsavtale under utleggssaken.

Husk at rettsgebyret for begjæringen allerede er påløpt. Kreditoren betaler 928 kr i 2026, men kan kreve nødvendige sakskostnader dekket av deg sammen med kravet.

Hva skjer etter at du har svart?

Når fristen er ute, eller når du har svart og bedt om at saken tas opp straks, avgjør namsfogden saken. Det er tre mulige utfall:

• Utleggspant: kreditoren får pant i noe du eier, for eksempel bil, bolig eller bankinnskudd.
• Utleggstrekk: en del av lønnen eller trygden din trekkes hver måned.
• Intet til utlegg: namsfogden finner ingenting det kan tas utlegg i.

De fleste saker avgjøres på namsfogdens kontor, uten at du møter. Du har bare plikt til å møte når namsfogden pålegger deg det. Det står mer om dette i artikkelen Må jeg møte når det avholdes utleggsforretning? Hvordan trekket regnes ut i kroner, finner du i artikkelen om hvordan utleggstrekket beregnes.

Når brevet kommer fra Skatteetaten

Ikke alle utleggssaker går via namsfogden. Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten kan selv ta utlegg for statlige krav den krever inn, for eksempel skatt. Etter de nye reglene sender den et eget varsel om utlegg med frist på minst tre uker (innkrevingsloven § 25). Rådene er de samme: kontroller tallene, dokumenter utgiftene og svar innen fristen.

Gjelden og brevene kan føles overveldende. Nav-kontoret i kommunen din har gratis økonomisk rådgivning, og Navs telefon for økonomi og gjeld er 55 55 33 39 (hverdager kl. 9–15). Der kan du få hjelp til å skaffe deg oversikt før du svarer.