Uenig i kravet? Slik fremmer du innsigelser

Er du uenig i kravet, skal du si fra til namsfogden innen fristen i foreleggelsen og forklare hvorfor. Bygger kravet på en faktura eller et annet brev fra kreditoren selv, er det nok at du bestrider det i tide: da kan ikke namsfogden ta utlegg. Saken går i stedet til forliksrådet, eller den heves. Bygger kravet på en dom, er det mye mindre du kan innvende.

Namsfogden (tidligere kalt namsmannen) avgjør ikke hvem som har rett i en tvist om et krav. Namsfogdens jobb er å gjennomføre krav som er avklart. Derfor er det så viktig å vite hva kravet ditt bygger på, og å si fra før fristen går ut.

Hva kravet bygger på, avgjør hva du kan innvende

Før kreditoren kan få utlegg, må det finnes et tvangsgrunnlag. Det står på utleggsbegjæringen du har fått kopi av. Det finnes to hovedtyper, og de gir deg svært ulike muligheter.

Kravet bygger på	Hva du kan innvende	Hjemmel
Faktura, kravbrev eller annen skriftlig meddelelse fra kreditoren (særlig tvangsgrunnlag)	Alt du kunne ha anført i en vanlig rettssak: at kravet er betalt, foreldet, for høyt, ikke ditt, eller at varen var mangelfull	Tvangsfullbyrdelsesloven §§ 4-2 og 7-2 bokstav f
Dom, kjennelse, rettsforlik eller dom fra forliksrådet (alminnelig tvangsgrunnlag)	Bare det som har skjedd etter avgjørelsen, for eksempel at du har betalt, og at avgjørelsen ikke kan fullbyrdes	Tvangsfullbyrdelsesloven § 4-2
Skatt, bot, studielån og andre krav som etter særlig lov er tvangsgrunnlag	Innvendinger behandles ikke i forliksrådet; du klager etter reglene for kravet eller til tingretten	Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav e

De fleste utleggssaker om forbruksgjeld bygger på faktura. Hva de ulike grunnlagene betyr, står i artikkelen Hva er et tvangsgrunnlag?

Hva skjer når du bestrider et krav som bygger på faktura?

Paragraf 7-7 gir to mulige utfall, og det er kreditoren som har valgt på forhånd hvilket som gjelder. I utleggsbegjæringen skal kreditoren ha opplyst om saken skal til forliksrådet hvis du kommer med innvendinger.

• Kreditoren har bedt om forliksrådsbehandling: saken sendes til forliksrådet. Utleggsbegjæringen regnes da som forliksklage, og det namsfogden har skrevet ned om innvendingene dine, regnes som ditt tilsvar.
• Kreditoren har ikke bedt om det: namsfogden hever saken. Kreditoren må da selv ta saken til forliksrådet eller domstolen hvis kravet skal inndrives.

Innvendingene dine sendes til kreditoren. Kreditoren kan også ombestemme seg om forliksrådet, så lenge beskjeden kommer fram før innkallingen til forliksrådet eller meldingen om heving er sendt.

Namsfogden vurderer ikke om innvendingen din holder innen fristen. Det er nok at du bestrider kravet. Det er først i forliksrådet at noen tar stilling til hvem som har rett.

Hvis forliksrådet gir kreditoren medhold

Ender saken med at forliksrådet pålegger deg å betale, kan kreditoren innen en måned etter at fristen for å angripe avgjørelsen er ute, kreve at utleggssaken fortsetter. Den første nye utleggsbegjæringen etter en slik forliksrådsavgjørelse er fritatt for rettsgebyr. Inngår dere forlik i forliksrådet, er fristen en måned etter forliket. Hvordan møtet foregår, står i artikkelen Forliksrådet: slik fungerer det.

Kommer du for sent: innsigelse etter fristen

Har fristen gått ut, men namsfogden ennå ikke tatt utlegg, kan du fortsatt komme med innvendinger. Saken behandles da på samme måte, med én viktig forskjell: namsfogden kan bestemme at utlegget likevel skal tas hvis innvendingen er «åpenbart grunnløs».

Når utlegget først er tatt, er det for sent å bruke § 7-7. Da er det klage til tingretten etter § 5-16 som gjenstår, og den har som hovedregel ikke oppsettende virkning.

Eksempel: foreleggelsen sendes mandag 2. november 2026	Gamle regler	Nye regler
Siste frist for innsigelse med full virkning	Mandag 16. november (to uker)	Datoen i brevet, tidligst mandag 23. november (tre uker)
Innsigelse etter fristen, før utlegg er tatt	Behandles, men utlegg kan tas hvis den er åpenbart grunnløs	Samme
Innsigelse etter at utlegget er tatt	Klage til tingretten via namsfogden	Samme

Datoen i brevet er den som gjelder for deg. Ender fristen på en lørdag eller helligdag, forlenges den til neste virkedag.

Fem innsigelser som faktisk kan holde

1. Kravet er betalt, helt eller delvis

Legg ved kvittering eller kontoutskrift som viser beløp, dato og mottaker. Er bare en del betalt, skriv hvor mye du mener gjenstår. Betalinger blir ofte borte når kravet har gått fra kreditoren til et inkassobyrå, eller når det er solgt videre.

2. Kravet er foreldet

Den alminnelige foreldelsesfristen er tre år, regnet fra forfall (foreldelsesloven §§ 2 og 3). Fristen avbrytes blant annet når du erkjenner kravet, for eksempel ved å love betaling eller betale renter (§ 14), og når kreditoren tar rettslige skritt. Purringer og inkassovarsler avbryter ikke. Det som teller, er om kravet var foreldet da kreditoren sendte begjæringen om utlegg, for begjæringen avbryter selv foreldelsen. Hvordan du regner, står i artikkelen Når er et krav foreldet?

3. Beløpet er for høyt

Inkassosalæret har lovbestemte maksimalsatser, og purre- og inkassogebyrer har tak. Kontroller hovedstol, renter, salær og gebyrer hver for seg. Har inkassobyrået tatt tungt salær, må fristen i betalingsoppfordringen være oversittet med mer enn 28 dager. Har du hatt rimelig grunn til å få vurdert en innsigelse, skal du heller ikke betale inkassokostnadene (inkassoloven § 17). Satsene for 2026 står i artikkelen om inkassosalær 2026.

4. Det er ikke din gjeld

Kravet kan gjelde en annen person med samme navn, et abonnement noen har tegnet i ditt navn, eller gjeld du har fått beskjed om at ektefellen skal betale. Ingen hefter for ektefellens gjeld bare fordi dere er gift. Unntaket er vanlige avtaler om det daglige husholdet, barnas behov og leie av felles bolig (ekteskapsloven § 41).

5. Varen eller tjenesten var mangelfull

Har du reklamert over en mangel og holdt tilbake betaling, er det en innvending mot kravet. Legg ved reklamasjonen og svaret du fikk. Har du ikke reklamert, bør du likevel forklare hva som var galt.

Det som ikke er en innsigelse mot kravet

At du ikke har råd, er ikke en innvending mot at du skylder pengene. Det er en opplysning om betalingsevnen din, og den hører hjemme i svaret om inntekt og utgifter. Tvisteloven § 6-10 gir dessuten forliksrådet adgang til å avsi dom når motparten i en sak om pengekrav bare påberoper seg manglende betalingsevne eller andre åpenbart uholdbare innsigelser. En innsigelse du ikke mener, kan altså koste mer enn den gir.

Mal: slik kan innsigelsen se ut

Du trenger ikke juridisk språk. Det viktigste er saksnummeret, hva du er uenig i, og hvorfor. Du kan sende innsigelsen digitalt som motpart i saken på politiet.no, på e-post, i brev eller ved å ringe namsfogden. Skriftlig er best, for da har du dokumentasjon.

Til namsfogden i [distrikt]
Saksnummer: [nummer fra brevet]
Saksøker: [kreditor/inkassobyrå]

Innsigelse mot kravet

Jeg bestrider kravet i utleggsbegjæringen. Begrunnelse: [for eksempel: Fakturaen på 4 200 kr ble betalt 14. mars 2026, se vedlagt kontoutskrift. / Kravet forfalt 1. februar 2022, og jeg har ikke erkjent det siden. Jeg mener det var foreldet da begjæringen ble sendt.]

Dersom saken sendes til forliksrådet, ber jeg om å bli innkalt til den adressen som står nedenfor.

Vedlegg: [liste]

[Sted og dato]
[Navn, adresse, telefon]

Er du enig i en del av kravet, skriv hvilken del. Betaler du den delen, tar namsfogden hensyn til det.

Når kravet bygger på en dom

Har du fått en dom i forliksrådet eller tingretten, er kravet avgjort. Politiet skriver at innvendingene i de fleste tilfeller kunne og burde vært gitt under den rettslige behandlingen. Det namsfogden kan vurdere, er det som har skjedd etterpå: at du har betalt etter dommen, at kreditoren har gitt avkall, eller at dere har inngått en avtale som endrer kravet.

Var dommen en fraværsdom fordi du ikke svarte eller ikke møtte, er det oppfriskning du må be om, innen en måned. Det koster et halvt rettsgebyr, 672 kr i 2026. Hvordan du går fram, står i artikkelen om fraværsdom i forliksrådet.

Krav fra staten: en annen vei

Gjelder saken skatt, bøter, studielån, tilbakebetaling til Nav eller andre krav som Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten krever inn, går ikke en innsigelse til forliksrådet. Disse kravene bygger på særlige lovbestemmelser, ikke på faktura. Innkrevingsmyndigheten kan heller ikke bruke en faktura som tvangsgrunnlag. Er du uenig i selve kravet, må du som regel klage til den som fastsatte det, for eksempel Lånekassen eller Nav. Er du uenig i utlegget, kan du klage til tingretten.

Adressene til namsfogdkontorene står i oversikten over namsfogdene.