Opplysningsplikt ved utleggsforretning: hva du må fortelle

Du har plikt til å gi opplysninger til namsfogden når namsfogden uttrykkelig pålegger deg det. Selve foreleggelsen, brevet som ber deg uttale deg om utleggsbegjæringen, er bare en oppfordring. Men uansett om du svarer frivillig eller etter pålegg, gjelder én regel uten unntak: det du sier, må være riktig. Å skjule eller flytte eiendeler for å hindre utlegg kan straffes.

I praksis vet namsfogden (tidligere kalt namsmannen) allerede mye om deg før du sier noe. Inntekten og skatten hentes fra Skatteetaten, og arbeidsgiveren og banken kan pålegges å svare. Det du selv bidrar med, er som regel det som taler til din fordel: utgifter, særlige behov og ting som er beslagsfrie.

Hva sier loven om opplysningsplikten din?

Tvangsfullbyrdelsesloven § 5-7 første ledd er kort: «Namsfogden kan pålegge partene å gi opplysninger eller legge fram bevis som kan ha betydning for tvangsfullbyrdelsen.» Du er saksøkt og dermed part. Får du et slikt pålegg, er det ikke lenger opp til deg om du vil svare.

Pålegget kan gjelde både opplysninger og dokumenter. Namsfogden kan for eksempel be deg legge fram kontoutskrifter, en kjøpekontrakt for en bil eller dokumentasjon på hvem som eier en ting i hjemmet. Plikten rekker så langt opplysningene kan ha betydning for saken. Namsfogden kan ikke kreve svar på hva som helst, men nesten alt om økonomien din har betydning i en utleggssak.

Før 2026 het bestemmelsen «Bevisførsel», og namsmannen kunne innhente uttalelser og «oppfordre» partene til å skaffe bevis. Den nye teksten gir namsfogden en tydeligere hjemmel til å pålegge. Endringen er ikke en del av den gradvise innføringen av de nye utleggsreglene, så den gjelder deg uansett hvor du bor.

Oppfordring eller pålegg: hvordan ser du forskjellen?

Les brevet nøye. Står det at du «oppfordres» til å uttale deg innen en frist, er det foreleggelsen etter § 7-6. Står det at du «pålegges» å gi bestemte opplysninger eller legge fram bestemte dokumenter, er det et pålegg etter § 5-7.

Hva du får	Hjemmel	Må du svare?	Hvis du ikke svarer
Foreleggelse av utleggsbegjæringen	Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-6	Nei, det er en oppfordring	Namsfogden avgjør saken ut fra det den har
Pålegg om opplysninger eller bevis fra namsfogden	Tvangsfullbyrdelsesloven § 5-7	Ja	Du bryter en plikt, og saken avgjøres uten dine opplysninger
Krav om opplysninger fra Innkrevingsmyndigheten	Innkrevingsloven § 10	Ja	Å unnlate å gi pliktig opplysning kan straffes (§ 39)
Pålegg om å møte	Tvangsfullbyrdelsesloven § 5-8	Ja, bare når du er pålagt det	Namsfogden avgjør om forretningen holdes eller utsettes

Hvorfor det lønner seg å svare på foreleggelsen selv om du ikke må, står i artikkelen Må jeg svare på foreleggelsen av utleggsbegjæringen? Når du må møte, og når du kan la være, står i artikkelen om møteplikten ved utleggsforretning.

Hva må du opplyse om?

Det namsfogden trenger, er det som avgjør om det kan tas utlegg og i hva. Det er fire områder:

• Inntekt: lønn, trygd, pensjon, næringsinntekt og annet som kommer inn jevnlig. Det er dette et eventuelt utleggstrekk tas i.
• Husstanden: hvem du bor sammen med, om du er gift eller samboer, og hvilke barn du forsørger. Det avgjør hvor mye som settes av til livsopphold.
• Eiendeler: bolig, hytte, bil, båt, bankinnskudd, aksjer, fond og andre verdier. Også ting som står hos andre, og penger andre skylder deg.
• Utgifter og særlige behov: boutgifter, barnepass, medisiner og bil du trenger på grunn av arbeid eller sykdom. Dette er opplysninger namsfogden ikke finner selv.

De tre første punktene er det kreditoren som har nytte av. Det fjerde er det du som har nytte av. Livsoppholdssatsen dekker ikke boutgifter, og det namsfogden ikke vet om, kan den ikke ta hensyn til. Hvilke boutgifter som teller, står i artikkelen om boutgifter ved utleggstrekk.

Eiendeler du tror er beslagsfrie, skal også nevnes

Det er ikke du som avgjør om en ting er beslagsfri. Det gjør namsfogden, etter dekningsloven kapittel 2. Har du en bil du trenger i jobben, eller verktøy, skal du fortelle om den og forklare hvorfor du trenger den. Å la være å nevne bilen fordi du regner med at den er vernet, er å ta en risiko du ikke trenger å ta. Hva du får beholde, står i artikkelen om beslagsfrie eiendeler.

Hva finner namsfogden ut selv?

Mer enn mange tror. Etter tvangsfullbyrdelsesloven § 5-3 fjerde ledd skal namsfogden «av eget tiltak i rimelig utstrekning undersøke om saksøkte har formuesgoder eller lønnsinntekter mv. som det kan tas utlegg i». Det er altså ikke opp til deg å bevise at du ikke har noe. Namsfogden skal lete selv.

Politiet skriver at namsfogden får opplysninger om inntekten og skatten din fra Skatteetaten, og at du får en oversikt over disse opplysningene sammen med varselet om utlegg. Er tallene feil, retter du dem med lønnsslipper, utbetalingsinformasjon fra Nav eller skattekortet.

Namsfogden kan også pålegge andre å gi opplysninger om deg, og det gjelder «uten hinder av taushetsplikt»:

• Arbeidsgiveren kan pålegges å opplyse om lønnen og ansettelsesforholdet ditt.
• Banken og andre virksomheter kan pålegges å opplyse om kontoer, krav og verdier de har for deg.
• Privatpersoner kan bare pålegges å opplyse om penger de skylder eller har skyldt deg, og om ting du eier som de har eller har hatt hos seg.
• Folkeregistermyndigheten kan pålegges å gi opplysninger, for eksempel om hvem som er registrert på adressen din.

Namsfogdene kan dessuten dele opplysninger seg imellom når de har betydning for saken.

Etter de nye utleggsreglene sier forskriften om valg av utleggsgjenstand hvilke typer verdier namsfogden ser etter i tilgjengelige kilder: lønn, bankinnskudd, VPS-konto, aksjer, fast eiendom, kjøretøy og skip. Viser søket ingenting av dette, kan saken avsluttes med intet til utlegg.

Er det straffbart å gi gale opplysninger?

Det kommer an på hva du gjør og hvem du svarer til. Her er det viktig å være presis, for mange tror det er strengere enn det er, og noen tror det er mildere.

Å skjule eller flytte verdier er straffbart. Straffeloven § 403 rammer en skyldner som under en tvangsfullbyrdelse forsettlig eller grovt uaktsomt gjør noe som er egnet til å hindre at et formuesgode tjener til dekning for kreditorene. Straffen er bot eller fengsel inntil to år. Å selge bilen til en bror for en krone, flytte sparepengene til en annens konto eller gi namsfogden en falsk forklaring om hvem som eier en ting, kan rammes. Den som hjelper deg, kan også straffes.

Overfor Innkrevingsmyndigheten er gale svar i seg selv straffbart. Innkrevingsloven § 39 sier at en skyldner som «gir uriktig eller ufullstendig opplysning til Innkrevingsmyndigheten, eller unnlater å gi pliktig opplysning», straffes med bot eller fengsel inntil to år. Grovt uaktsomme feil kan gi bot eller fengsel inntil ett år. Dette gjelder krav som Skatteetaten krever inn selv, for eksempel skatt, bøter, studielån og tilbakebetaling til Nav.

Tvangsfullbyrdelsesloven har ingen egen straffebestemmelse for uriktige opplysninger til namsfogden. Det gjør ikke gale svar ufarlige. Namsfogden kan av eget tiltak omgjøre avgjørelser så lenge fullbyrdelsen ikke er avsluttet (§ 5-15), og det du har gjort for å holde verdier unna, kan rammes av straffeloven § 403.

Ingen forsikring om sannhet, men samme krav til ærlighet

Du kan ha lest at du må avgi en forsikring om at det du sier er sant, slik et vitne gjør i retten. Det finnes ingen slik regel i tvangsfullbyrdelsesloven. Paragraf 5-7 viser riktignok til tvistelovens regler om bevisforbud og bevisfritak, men det handler om hva noen kan nekte å svare på, ikke om en egen sannhetsforsikring. Det praktiske rådet er det samme: si det som er riktig, og si fra hvis du er usikker.

Hva med ektefellen eller samboeren din?

Ingen hefter for ektefellens eller samboerens gjeld bare fordi dere bor sammen. Men husstanden har betydning for saken på to måter, og derfor vil namsfogden vite hvem du bor med.

For det første regnes husstandens samlede økonomi med når et utleggstrekk beregnes. Ifølge Skatteetatens retningslinje for utleggstrekk regnes du som utgangspunkt for å bære halvparten av husstandens utgifter når du bor med en ektefelle eller samboer. Selve trekket tas bare i din lønn.

For det andre spiller det inn hva ektefellen eller barna eier. Dekningsloven § 2-3 fjerde ledd sier at når beslagsfriheten for en ting avhenger av hva du ellers har, regnes også med det ektefellen eller barna du forsørger eier, dersom husstanden kan bruke det. Har ektefellen allerede en bil familien kan bruke, kan det svekke argumentet for at din bil er beslagsfri.

Ektefellen din er ikke part i saken. Namsfogden kan bare pålegge ektefellen å opplyse om krav du har mot hen og om ting du eier som hen har hatt hos seg, som enhver annen privatperson. Mer om dette står i artikkelen Hefter ektefellen for gjelden din?

Slik gir du opplysningene: en praktisk gjennomgang

Tabellen viser hva namsfogden typisk vet fra før, og hva du selv bør gjøre.

Opplysning	Hvor namsfogden ellers finner den	Hva du bør gjøre
Lønn og skattetrekk	Skatteetaten, arbeidsgiver	Kontroller oversikten du fikk. Send lønnsslipper hvis den er feil eller utdatert.
Trygd og pensjon	Skatteetaten, Nav	Send utbetalingsoversikt fra Nav hvis beløpet har endret seg.
Bankinnskudd	Banken, etter pålegg	Oppgi kontoene. Forklar hvis pengene er til husleie eller regninger fram til neste lønn.
Bil, bolig, aksjer	Tilgjengelige registre	Oppgi dem, og si fra om noe er pantsatt eller trengs i jobben.
Boutgifter	Bare deg	Legg ved husleiekontrakt eller oversikt over lån og felleskostnader.
Barnepass og medisiner	Bare deg	Legg ved fakturaer og, for medisiner, bekreftelse fra lege.
Ting som eies av andre i husstanden	Bare deg	Dokumenter eierskapet, for eksempel med kvittering eller kjøpekontrakt.

Har namsfogden pålagt deg å legge fram noe du ikke har, skriv det. Har du ikke rukket å skaffe alt innen fristen, send det du har og si hva som kommer. En samlet liste over dokumentene står i artikkelen om hvordan du forbereder deg til utleggsforretningen.

Kan du klage på et pålegg om å gi opplysninger?

Ja. Namsfogdens avgjørelser kan påklages til tingretten etter tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16. Klagen leveres til namsfogden, muntlig eller skriftlig. Som hovedregel stopper ikke klagen pålegget. Det er bare når pålegget er rettet mot en tredjeperson, for eksempel en venn eller en bank, at klagen har oppsettende virkning, med mindre den er åpenbart grunnløs.

Det er gratis å klage til namsfogden. Opprettholder du klagen og den sendes videre til tingretten, koster den ett rettsgebyr, 1 345 kr i 2026. Slik går du fram, står i artikkelen om klage på namsfogden.