Utleggsbegjæring: hva den inneholder og hva du gjør når den kommer

En utleggsbegjæring er kreditorens skriftlige anmodning til namsfogden om å ta utlegg for et ubetalt krav, altså å sikre det med trekk i lønnen din eller pant i noe du eier. Når du får en kopi av den, er det ennå ikke tatt noe. Namsfogden har kontrollert begjæringen og sender den til deg sammen med et brev og en frist for å uttale deg.

Det viktigste du gjør nå, er å finne fristen, lese kravet nøye og svare. Er kravet feil, er dette tidspunktet du må si fra.

Hva er en utleggsbegjæring?

Begjæringen er startskuddet for selve utleggsforretningen. Den kan sendes digitalt gjennom politiets innloggede løsning for namsfogd og forliksråd, eller på papir. Politiet har et eget skjema for begjæring om utlegg og forliksklage kombinert, som brukes når kreditoren bygger på en faktura. Fra 1. januar 2027 skal inkassoforetak og andre næringsdrivende sende begjæringer elektronisk, så sant den tekniske løsningen åpner for det.

Ordet «begjæring» betyr bare at kreditoren ber om noe. Det er namsfogden som avgjør om det skal tas utlegg, og i hva. Hva ordene utlegg, utleggspant og utleggstrekk betyr, står i hva er utlegg?

Hva skal utleggsbegjæringen inneholde?

Loven stiller faste krav. Tabellen viser hva som skal stå i begjæringen, og hva du bør se etter når du leser kopien.

Hva begjæringen skal inneholde	Hjemmel	Dette kontrollerer du
At det begjæres utlegg	§ 5-2 a	At det er utlegg, ikke for eksempel tvangssalg
Kreditorens navn, adresse og fødselsnummer eller organisasjonsnummer	§ 5-2 b	At du kjenner kreditoren, eller forstår hvorfor et annet selskap står som kreditor (kravet kan være solgt)
Ditt navn, adresse og fødselsnummer eller d-nummer	§ 5-2 c	At det faktisk er deg. En privatperson som kreditor kan nøye seg med fødselsdatoen din
Prosessfullmektig, hvis kreditoren bruker inkassobyrå eller advokat	§ 5-2 d	Hvem du skal kontakte om betaling eller avtale
Kravet, med hovedkrav og grunngitte tilleggskrav hver for seg	§ 5-2 e	At hovedstolen stemmer, at innbetalinger er trukket fra, og at renter, gebyrer og salær er forklart
Tvangsgrunnlaget, som skal legges ved	§ 5-2 f	Hvilken dom, faktura eller hvilket gjeldsbrev kreditoren bygger på
Ved faktura: opplysningene som kreves i en forliksklage, og om kreditoren vil ha saken til forliksrådet hvis du protesterer	§ 7-5	Hva som skjer hvis du bestrider kravet

Etter de gamle reglene skulle begjæringen i tillegg opplyse om saksøktes fødselsdato og, for registrerte foretak, foretaksnummeret (tidligere § 7-5). Kreditoren kan også uttale seg om hva den mener det bør tas utlegg i (ny § 7-5 første ledd).

Én begjæring kan gjelde flere krav mot deg. Den kan også rettes mot flere personer som skylder pengene sammen, for eksempel to som har signert samme låneavtale. Men et krav som bygger på en faktura og et krav som bygger på en dom, kan ikke stå i samme begjæring (§ 7-4).

Hvilke vedlegg følger med?

Politiet ber kreditorer som bygger på en faktura, om å legge ved:

• kopi av tvangsgrunnlaget, altså fakturaen eller kravbrevet
• kopi av varselet om tvangsfullbyrdelse som ble sendt til deg
• ved behov, dokumentasjon på at kravet ikke er foreldet, for eksempel innbetalinger du har gjort eller tidligere utleggsbeslutninger
• dokumentasjon på inndrivingskostnadene kreditoren krever dekket
• når et inkassobyrå er brukt: kopi av betalingspåminnelser som er yngre enn seks måneder

Vedleggene er nyttige for deg. Her ser du om varselet faktisk ble sendt, når det ble sendt, og hva kreditoren mener du skylder for hva.

Hvordan ser du om utleggsbegjæringen er gyldig?

Namsfogden skal av eget tiltak kontrollere at den er rett instans, at partene kan være part i saken, og at det finnes et tvangskraftig tvangsgrunnlag (§ 5-3). Mangler noe som kan rettes, får kreditoren frist til å rette det. Hvis ikke, nektes saken fremmet før den når deg (§ 5-4). At du har fått kopien, betyr altså at namsfogden har gjort en første kontroll. Men namsfogden vet ikke om du har betalt, eller om du er uenig i fakturaen. Det må du si fra om.

Gå gjennom disse punktene:

1. Er kravet forfalt og ubetalt? Utlegg kan ikke begjæres før kravet er forfalt og misligholdt (§ 4-4). Har du betalt, legg ved kvitteringen.
2. Har du fått varsel? Bygger kreditoren på en faktura, et gjeldsbrev eller et annet særlig tvangsgrunnlag, skal den ha sendt deg et skriftlig varsel om tvangsfullbyrdelse og ventet minst to uker (§ 4-18). Bygger den på en dom og det er gått mer enn ett år siden oppfyllelsesfristen, gjelder det samme (§ 4-19).
3. Har du protestert på fakturaen tidligere? Et krav du har bestridt, er ikke uomtvistet. Si det igjen i svaret til namsfogden, så går saken til forliksrådet eller heves (§ 7-7).
4. Er kravet foreldet? Vanlige krav foreldes som hovedregel etter tre år, krav fastsatt ved dom etter ti år. Inkassobrev avbryter ikke foreldelsen.
5. Er kostnadene innenfor rammene? Inkassosalær har maksimalsatser i inkassoforskriften. Dette er gjennomgått i hva en utleggsforretning koster.
6. Er betalingsoppfordringen ny nok? Har et inkassobyrå sendt saken, og det er gått mer enn seks måneder siden betalingsoppfordringen, skulle du ha fått en ny før rettslig inndriving (inkassoloven § 11).

Hvor sendes begjæringen, og hva om den har havnet feil?

Hovedregelen er at begjæringen skal til namsfogden i distriktet der du har alminnelig verneting, det vil si der du bor (§ 7-3). I visse tilfeller kan den sendes til et annet distrikt der du har eiendeler, for eksempel der du har en hytte kreditoren har pant i, eller der du driver næring. Det gjelder ikke krav som bygger på en faktura. Utleggstrekk kan uansett bare besluttes av namsfogden der du bor. Har kreditoren sendt begjæringen til feil namsfogd, kan den overføres til riktig kontor i stedet for å avvises (§ 5-5). Du finner kontaktinformasjon i oversikten over namsfogdene.

Bygger kreditoren på en utenlandsk dom eller avgjørelse, skal begjæringen i stedet settes fram for tingretten (§ 7-3 femte ledd).

Hva koster en utleggsbegjæring?

Gebyret er 0,69 rettsgebyr, 928 kr i 2026 (rettsgebyrloven § 14). Det er kreditoren som skal betale det. Brukes et inkassobyrå eller en advokat, er både kreditoren og den som har sendt begjæringen ansvarlige for gebyret (§ 2). Politiet opplyser at Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten krever inn gebyret med faktura etter at saken er avsluttet.

Kreditoren kan kreve gebyret og andre nødvendige kostnader dekket av deg. Tas det utlegg, fastsettes kostnadene og drives inn sammen med kravet (tvangsfullbyrdelsesloven § 3-1). Gebyret må betales selv om kreditoren senere trekker begjæringen eller den blir avvist.

Hva gjør du når utleggsbegjæringen kommer?

Kopien kommer sammen med en foreleggelse, enten i den digitale postkassen eller i vanlig post. Fristen står i brevet. Etter de gamle reglene er den to uker, etter de nye minst tre uker.

Du har fire valg, og du kan kombinere dem:

• Betale hele kravet med renter og kostnader innen fristen. Da blir det ikke tatt utlegg.
• Protestere hvis kravet er feil. Skriv hva du er uenig i og hvorfor, og legg ved dokumentasjon. Se innsigelser mot kravet.
• Svare namsfogden med opplysninger om inntekt, utgifter og eiendeler, så trekket eller utlegget blir riktig. Svarer du ikke, bruker namsfogden opplysningene fra Skatteetaten og standardbeløp for boutgifter i området.
• Kontakte kreditoren for å avtale nedbetaling. Namsfogden kan ikke lage avtalen for deg, men kreditoren kan be namsfogden om å heve saken.

Du kan se saken din ved å logge inn som motpart i politiets løsning for namsfogd og forliksråd. Der kan du også svare digitalt. Frister løper som normalt selv om løsningen er nede for vedlikehold, så send svaret i posten hvis du ikke kommer inn før fristen.

Har du flere krav som er på vei til namsfogden, kan Nav-kontorets gratis økonomiske rådgivning hjelpe deg med å få oversikt. Navs telefon for økonomi og gjeld er 55 55 33 39.