Hvem kan begjære utlegg mot deg?

Alle som har et pengekrav mot deg, kan begjære utlegg, så lenge de har et tvangskraftig tvangsgrunnlag for kravet (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-1). Det kan være en bedrift, et inkassobyrå, en advokat på vegne av en klient, en privatperson eller en offentlig etat. Det avgjørende er ikke hvem kreditoren er, men om den har et dokument loven godtar: en dom, et forlik, et gjeldsbrev eller en faktura du ikke har protestert på.

Noen offentlige kreditorer trenger ikke gå via namsfogden i det hele tatt. Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten og kommunene kan for enkelte krav ta utlegg selv.

Kan kreditoren begjære utlegg selv, uten inkassobyrå?

Ja. Det finnes ingen regel om at kreditoren må bruke inkassobyrå eller advokat. En bedrift kan sende utleggsbegjæringen selv, digitalt gjennom politiets løsning for namsfogd og forliksråd eller på papir. Politiet opplyser at det er styreleder i virksomheten som kan bruke den digitale løsningen.

Bygger kreditoren på en faktura, må den først ha sendt deg et skriftlig varsel om at kravet vil bli tvangsfullbyrdet, og så vente to uker (§ 4-18). Varselet kan tidligst sendes den dagen betalingsfristen går ut. Inkassolovens regler om betalingsoppfordring gjelder inkassobyråer, ikke en kreditor som krever inn sitt eget krav.

Hva kreves av et inkassobyrå?

Den som driver inn krav for andre som en fast virksomhet, driver inkassovirksomhet. Det krever bevilling fra Finanstilsynet, og foretaket må være registrert i Foretaksregisteret (inkassoloven §§ 2 og 4). Det samme gjelder foretak som kjøper opp forfalte krav og driver dem inn selv.

En inkassobevillingshaver i et slikt foretak kan opptre som prosessfullmektig for kreditoren hos namsfogden, på samme måte som en advokat (tvangsfullbyrdelsesloven § 5-1). Det er derfor inkassobyråets navn ofte står i begjæringen, mens kreditoren er for eksempel strømselskapet eller banken.

Har byrået kjøpt kravet, er det byrået selv som er kreditor. Da står det som saksøker, og det er byrået du skal forholde deg til om betaling og avtale. Du kan sjekke om et byrå har tillatelse i oversikten over inkassoforetak med tillatelse fra Finanstilsynet.

Kan en advokat eller andre føre saken?

En advokat kan drive inn krav for andre i medhold av advokatbevillingen, uten egen inkassobevilling (inkassoloven § 4). En jurist kan også være prosessfullmektig under tvangsfullbyrdelse (tvangsfullbyrdelsesloven § 5-1).

Ellers gjelder tvistelovens regler om prosessfullmektig. En av partens nærmeste, for eksempel ektefelle eller voksent barn, kan føre saken for en privatperson, og namsfogden kan tillate en annen skikket person (tvisteloven § 3-3). Andre enn advokater må legge fram skriftlig fullmakt, hvis ikke parten selv er til stede og bekrefter den (§ 3-4).

Hvilke offentlige kreditorer kan ta utlegg selv?

Noen offentlige instanser har egen namsmyndighet og kan beslutte utlegg uten å sende begjæring til namsfogden. De kalles ofte særnamsmenn.

Kreditor	Hvilke krav	Hvordan
Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten	Skatt og avgift, bøter, barnebidrag, tilbakebetalingskrav fra Nav, misligholdt studielån og andre statlige krav	Beslutter utleggspant og utleggstrekk selv. Kan ikke bygge på en vanlig faktura (innkrevingsloven § 23)
Kommunen	Eiendomsskatt, vann- og avløpsgebyr, avfallsgebyr, gebyrer etter brann- og eksplosjonsvernloven og enkelte andre kommunale krav	Kan drive inn slike krav uten dom. Etter de nye reglene gjennomføres trekk i lønn via namsfogden (tvangsfullbyrdelsesloven §§ 2-14 til 2-17)
Andre offentlige kreditorer	Krav som verken Innkrevingsmyndigheten eller kommunen har egen namsmyndighet for	Må begjære utlegg hos namsfogden som alle andre, med et tvangsgrunnlag

Lånekassen, Nav og Statens vegvesen har ikke egen namsmyndighet. Kravene deres overføres til Innkrevingsmyndigheten, som tar utlegget. Statens innkrevingssentral og kemnerkontorene finnes ikke lenger som egne etater; fra 1. januar 2026 er oppgavene samlet i Innkrevingsmyndigheten. Mer om de offentlige kravene står i artikkelen om Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten.

Kan en privatperson begjære utlegg mot deg?

Ja. Har du lånt penger av en venn, et familiemedlem eller en tidligere samboer, kan vedkommende begjære utlegg på samme måte som en bedrift. Det krever ingen inkassobevilling, fordi det ikke er inkassovirksomhet å drive inn sitt eget krav. Men privatpersonen trenger et tvangsgrunnlag, og det finnes tre veier dit.

Vei	Hva som kreves	Hva som skjer hvis du protesterer
Gjeldsbrev med vitner	Et gjeldsbrev på et bestemt beløp med påskrift om at gjelden kan drives inn uten søksmål, og underskriften din bekreftet av to myndige vitner (§ 7-2 a)	Du kan reise alle innvendinger du kunne ha reist i et søksmål (§ 4-2), og namsfogden må ta stilling til dem
Skriftlig krav	Et brev eller en melding fra långiveren som viser hva kravet gjelder og hvor stort det er (§ 7-2 f), og deretter varsel om tvangsfullbyrdelse	Saken går til forliksrådet eller heves, alt etter hva långiveren har bedt om (§ 7-7)
Forliksrådet	Långiveren tar saken til forliksrådet først. Gebyr 2 071 kr i 2026	Forliksrådet avgjør tvisten. En dom derfra er et tvangsgrunnlag

Et kravbrev fra långiveren som viser grunnlaget og beløpet, kan altså være nok til å starte en utleggssak. Men protesterer du, blir det ikke tatt utlegg på det grunnlaget alene. Da må uenigheten løses først, som regel i forliksrådet. Se hvordan forliksrådet fungerer.

Gebyret for begjæringen er 928 kr. Politiet skriver at en privatperson normalt ikke kan kreve å få dekket eget arbeid med begjæringen, men at nødvendige utgifter, også gebyret, kan kreves dekket av skyldneren.

Hvem kan ikke begjære utlegg?

Begrensningene handler om grunnlaget og om hvem kravet er rettet mot:

• Uten tvangsgrunnlag går det ikke. En muntlig avtale om et lån er ikke nok. Da må kreditoren gå til forliksrådet først.
• Kravet må være forfalt og misligholdt (§ 4-4). Et lån som ikke er sagt opp eller ikke har forfalt, kan ikke drives inn med utlegg.
• Utlegget kan bare rettes mot den som skylder. Kravet gjelder bare den som står ansvarlig i tvangsgrunnlaget. Ektefellen eller samboeren din hefter ikke for gjelden din som hovedregel, se ektefelle og felleseie ved utlegg.
• Den som driver inn andres krav som fast virksomhet, må ha bevilling. Uten bevilling eller advokatbevilling er det ulovlig inkassovirksomhet.

Hva med utenlandske kreditorer?

En utenlandsk kreditor kan begjære utlegg i Norge på samme vilkår som en norsk, når den har et tvangsgrunnlag etter norsk lov, for eksempel en faktura etter § 7-2 f. Bygger kravet på en utenlandsk dom eller avgjørelse som skal kunne fullbyrdes her etter lov eller overenskomst, skal begjæringen settes fram for tingretten, ikke namsfogden (§ 7-3 femte ledd). Retten forelegger den for deg og sender saken til namsfogden hvis begjæringen tas til følge. Les mer i artikkelen om utenlandsk gjeld og utlegg i Norge.

Slik finner du ut hvem som står bak saken

Kopien av utleggsbegjæringen skal oppgi både kreditoren og en eventuell prosessfullmektig med navn og adresse (§ 5-2). Står det et inkassobyrå, er det byrået du skal kontakte for å betale eller avtale nedbetaling. Står kreditoren alene, kontakter du den direkte. Namsfogden kan ikke forhandle på noens vegne, men kan svare på spørsmål om saksgangen.

Er du usikker på om kravet er riktig eller om den som krever deg har rett til det, si fra i svaret på foreleggelsen. Fristen står i brevet fra namsfogden.