Kredittsjekk og utlegg: dette ser långiveren

Ja, et utlegg synes når noen kredittsjekker deg. Uansett om utleggsforretningen endte med utleggstrekk i lønnen, utleggspant i noe du eier eller «intet til utlegg», blir det registrert i et offentlig register, og kredittopplysningsbyråene henter opplysningen derfra. For den som sjekker deg, ser det ut som en betalingsanmerkning.

Det er likevel mye långiveren ikke får se. Byrået får ikke bruke hvor mange ganger du er kredittsjekket før, ikke inkassosaker som ennå ikke er sendt til namsfogden eller forliksrådet, og ikke krav du har betalt. Det er også et eget spor for gjelden din som ikke har noe med anmerkninger å gjøre: gjeldsregistrene. Skillet mellom disse kildene avgjør hva du kan gjøre noe med.

Hva står i en kredittsjekk når du har fått utlegg?

En kredittvurdering av en privatperson er satt sammen av opplysninger fra flere kilder. Kredittopplysningsloven § 9 lister opp hvor byråene kan hente dem, blant annet offentlige kilder, inkassoforetak, Kartverket, Folkeregisteret, Skattedirektoratet og gjeldsinformasjonsforetakene. Tabellen viser det viktigste.

Opplysning	Hvor den kommer fra	Hvor lenge den kan brukes
Navn, adresse, fødselsnummer	Folkeregisteret og Brønnøysundregistrene	Løpende
Inntekt, formue og skatt	Skattedirektoratet (skattefastsettingen)	Lovens hovedregel: inntil fire år (§ 21)
Inkassoanmerkning	Inkassoforetaket, tidligst én måned etter at det har sendt stevning eller begjæring om rettslige skritt	Inntil fire år, men ikke etter at kravet er betalt
Utleggstrekk, utleggspant, intet til utlegg	Løsøreregisteret (og grunnboken for bolig)	Så lenge registreringen står
Usikret gjeld: forbrukslån, kredittkort, rammekreditt	Gjeldsinformasjonsforetakene	Brukes i kredittscoren; selve gjeldsopplysningen går bare til långivere
Kredittscore	Beregnet av byrået	Ved hver ny kredittvurdering

Mer om hvordan anmerkningene oppstår, står i artikkelen hva er en betalingsanmerkning.

Slik havner utlegget i kredittsjekken

Når namsfogden har avholdt utleggsforretningen, registreres resultatet. Utleggstrekk og intet til utlegg føres i Løsøreregisteret i Brønnøysund. Utleggspant i bolig tinglyses i grunnboken, og utleggspant i bil og annet løsøre registreres i Løsøreregisteret. Hva som registreres hvor, og hvem som melder det inn, er forklart i artikkelen om utleggsregisteret.

Opplysninger om utleggstrekk og intet til utlegg er ikke åpne for alle. Tinglysingsloven § 34 a gir bare advokater, finansinstitusjoner, inkassobyråer, kredittopplysningsforetak og offentlige myndigheter med taushetsplikt tilgang. Naboen kan altså ikke slå deg opp. Men banken kan, og det kan byråene som lager kredittvurderinger for nettbutikker, utleiere og strømselskaper.

Du får vanligvis ikke noe eget varsel fra byrået når utlegget registreres hos dem. Kredittopplysningsloven § 19 tredje ledd unntar utlegg og andre tvangsforretninger fra plikten til forhåndsvarsel når du er varslet om innhentingen sammen med namsboken. Les derfor namsboken du får fra namsfogden. Det er der varselet står.

Hva ser långiveren når du har utleggstrekk?

Långiveren ser at trekket er registrert. Den ser også trekket i praksis, fordi lønnsslippen og a-meldingen viser hva som går fra lønnen før pengene kommer til deg. En bank som skal vurdere et lån, må regne på hva du har igjen til å betjene det nye lånet. Et løpende utleggstrekk tar en del av den summen.

Dette er ikke bare bankens skjønn. Finansavtaleloven § 5-2 pålegger långiveren å foreta en grundig vurdering av kredittevnen din før det inngås en kredittavtale, og § 5-4 sier at långiveren bare kan inngå avtalen hvis det er sannsynlig at du har tilstrekkelig kredittevne. Med et utleggstrekk som allerede tar det namsfogden mener du kan avse, er svaret ofte nei. Hva det betyr for lånesøknaden, står i artikkelen om lån med betalingsanmerkning.

Dette får ikke byrået bruke

Kredittopplysningsloven setter grenser som mange ikke kjenner til. Disse opplysningene skal ikke brukes i en kredittvurdering av deg:

• Tidligere kredittsjekker. «Opplysninger om tidligere forespørsler om kredittopplysninger kan ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet» (§ 13). Å bli sjekket mange ganger trekker ikke ned i seg selv.
• Inkasso før rettslige skritt. Et inkassokrav mot en privatperson kan ikke brukes før én måned etter at inkassoforetaket har sendt stevning eller begjæring om rettslige skritt (§ 10). Unntaket er når du bryter en nedbetalingsavtale med inkassoforetaket. Gjenopptas avtalen, skal bruddet ikke registreres som anmerkning.
• Omtvistede krav. Har du innsigelser mot kravet som ikke er åpenbart grunnløse, skal inkassoopplysningen ikke brukes (§ 11). Når det foreligger et tvangsgrunnlag, regnes kravet ikke lenger som omtvistet.
• Betalte krav. «Når en fordring er gjort opp, skal registreringen av fordringen ikke lenger brukes» (§ 24).
• Straffedommer. Opplysninger om straffedommer og lovovertredelser kan ikke brukes, med et snevert unntak for overtredelser av straffeloven §§ 392 til 394 (§ 8).

Gjeldsregisteret er ikke et anmerkningsregister

Gjeldsregistrene blandes ofte sammen med anmerkningene, men de har et annet innhold. Gjeldsinformasjonsloven gjelder bare gjeld som ikke er sikret med registrert pant: forbrukslån, kredittkort og andre rammekreditter, også den delen av rammen du ikke bruker. Boliglån og billån med pant står ikke der. Det gjør heller ikke utlegg, inkasso eller betalingsanmerkninger.

Banker og andre finansforetak kan hente gjeldsopplysningene når de behandler en konkret lånesøknad (§ 12), og kommunen kan gjøre det ved søknad om startlån. Et kredittopplysningsbyrå kan bruke dem når det beregner kredittscoren din, men selve gjeldsopplysningen kan det bare gi videre til slike långivere og til deg (§ 13). En nettbutikk som sjekker deg, får altså scoren, ikke oversikten over kortene dine.

Et kredittkort med høy ramme teller dermed med selv om det står på null. Utlånsforskriften § 5 sier i tillegg at banken skal regne med full utnyttelse av alle rammekreditter når den vurderer betjeningsevnen din. Sier du opp et kort du ikke bruker, forsvinner rammen fra registeret.

Tre situasjoner: hva viser kredittsjekken?

Det samme kravet kan gi helt ulikt utslag, avhengig av hvor langt saken har kommet.

Situasjon	Synes i kredittsjekken?	Hvorfor
Du har fått inkassovarsel og betalingsoppfordring, men inkassobyrået har ikke sendt saken videre	Nei	Inkasso alene gir ikke anmerkning før én måned etter rettslige skritt (§ 10)
Namsfogden har besluttet utleggstrekk, og trekket løper	Ja	Trekket er registrert i Løsøreregisteret og kan brukes så lenge registreringen står (§ 22)
Du har betalt alt, men kreditor har ikke sendt slettemelding for utleggspantet	Skal ikke brukes	Betalt fordring skal ikke brukes (§ 24), selv om registreringen fortsatt står
Namsfogden fant intet til utlegg for to år siden	Ja	Registreringen slettes tre år etter beslutningen, eller tidligere hvis kravet dekkes og namsfogden sletter den

Den tredje raden er der flest blir sittende fast. Registeret og byrået er to forskjellige steder, og begge må ryddes. Slik får du utlegget slettet hos namsfogden og i registeret, står i den egne artikkelen om sletting av utleggsforretning. Hva du gjør overfor byråene, står i betalt gjelden, men fortsatt anmerkning.

Kredittscoren og gjenpartsbrevet

Kredittscoren er et tall byrået regner ut for å beskrive risikoen ved å gi deg kreditt. Du har rett til å få en forklaring på scoren din (§ 17), og innsynet er gratis. Du kan også kreve å få vite hva som er utlevert om deg de siste seks månedene, til hvem og fra hvilke kilder.

Hver gang noen kredittsjekker deg, skal du få et gjenpartsbrev. Det er gratis og skal sendes samtidig med utleveringen (§ 18). Brevet skal blant annet vise hvem som har bedt om opplysningene, hvilke kilder de er hentet fra, hvilke opplysninger som ligger til grunn for scoren og en forklaring på logikken bak den. Det er et nyttig dokument. Ser du en anmerkning der som ikke skal være der, har du det svart på hvitt.

Ett unntak er verdt å kjenne: gjenpart sendes ikke når en bank henter opplysninger til egne risiko- og soliditetsvurderinger. Banken kan altså se på kundene sine uten at du får brev om det.

Hva gjør du hvis kredittsjekken viser noe feil?

Start med å se hva som faktisk står der. Innsyn hos byråene er gratis, og framgangsmåten er forklart i slik sjekker du dine egne betalingsanmerkninger. En anmerkning hos ett byrå finnes som regel hos alle, men be om retting hos hvert byrå der feilen står.

Byrået har bevisbyrden. Det er ansvarlig for og skal kunne påvise at opplysningene er korrekte og oppdaterte (§ 20 annet ledd). Er opplysningen rettet eller slettet hos kilden, skal byrået rette eller slette den «så snart» det får vite om endringen (§ 21 annet ledd). Ifølge Datatilsynet skal virksomheten som har kredittvurdert deg, svare på henvendelsen så snart som mulig og senest innen en måned.

Får du ikke svar, kan du klage til Datatilsynet, som fører tilsyn med kredittopplysningsbyråene. Står anmerkningen der fordi utlegget fortsatt er registrert, hjelper det ikke å klage til byrået. Da er det registreringen hos namsfogden og i Løsøreregisteret som må bort først. Trenger du hjelp til å få oversikt over gjelden, gir Nav-kontoret gratis økonomisk rådgivning; du finner kontoret ditt i oversikten over gratis gjeldsrådgivning. En grundig gjennomgang av de to gjeldsregistrene finner du også hos Kredittsjekk.org.