Hva kan namsfogden ta utlegg i?

Namsfogden kan ta utlegg i nesten alt du eier som kan selges eller gjøres om til penger, og i lønn, trygd og pensjon gjennom et utleggstrekk. Det du får beholde, er det loven uttrykkelig unntar: vanlige klær og vanlig innbo, redskaper og transportmidler du trenger i jobben eller utdanningen opp til to tredeler av grunnbeløpet i folketrygden, ting med særlig personlig verdi, og penger du trenger til å leve for fram til neste lønn. Det finnes ingen regel som gjør boligen din beslagsfri.

I praksis tar namsfogden (tidligere kalt namsmannen) sjelden fysiske ting. De aller fleste saker behandles på namsfogdens kontor, og har du lønn eller trygd, ender det oftest med et trekk. Ting tas helst når de har en verdi som gir kreditoren noe etter at salg og kostnader er betalt.

Hovedregelen: ethvert formuesgode som kan gjøres om i penger

Dekningsloven § 2-2 er bred med vilje. Når ikke annet er fastsatt, har kreditorene rett til dekning «i ethvert formuesgode som tilhører skyldneren på beslagstiden, og som kan selges, utleies eller på annen måte omgjøres i penger». Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-1 annet ledd sier det samme for utlegg: utlegg kan tas i ethvert formuesgode som tilhører deg, og som det etter dekningsloven kapittel 2 kan tas beslag i.

Tre ord i regelen avgjør mye:

• «Tilhører»: det må være ditt. En leaset bil eies av leasingselskapet, og en leid leilighet eies av utleieren. Ting du har i hus, men som andre eier, kan ikke tas, men du må kunne sannsynliggjøre at de er andres.
• «På beslagstiden»: det er tidspunktet for utlegget som teller. Det du har solgt eller brukt opp før, kan ikke tas. Det du får senere, kan tas i en ny sak.
• «Omgjøres i penger»: det må ha en verdi. Ting som ikke kan selges, gir ingen dekning, og namsfogden tar ikke utlegg i noe som ikke vil gi kreditoren noe.

Også penger andre skylder deg, er formuesgoder. Det gjelder blant annet skatt til gode, et lån du har gitt til en venn, og et erstatningskrav.

Oversikten: dette kan tas, og dette får du beholde

Eiendel eller inntekt	Kan det tas?	Unntak og vilkår	Hjemmel
Lønn	Ja, ved utleggstrekk	Du beholder det som trengs til livsopphold og rimelige boutgifter	Deknl. § 2-7
Trygd og pensjon (sykepenger, AAP, dagpenger, uføretrygd, alderspensjon)	Ja, ved utleggstrekk	Samme vern som for lønn	Deknl. § 2-7 annet ledd
Barnetrygd	Nei, ikke trekk	Bygger på rettspraksis og Skatteetatens retningslinje, ikke på lovtekst. Regnes med som inntekt i beregningen.	Skatteetatens retningslinje
Kontantstøtte	Ja, ved trekk	Ifølge Skatteetatens retningslinje	Deknl. § 2-7
Bankinnskudd og kontanter	Ja	Det du trenger til underhold fram til neste inntekt, normalt høyst to måneder	Deknl. § 2-5
Bolig og fast eiendom	Ja	Ingen beslagsfrihet. Tvangssalg krever at bedre prioriterte lån dekkes. Erstatningsbolig kan kreves i visse tilfeller.	Deknl. §§ 2-2, 2-10
Borettslagsandel	Ja	Som for bolig	Tvfbl. § 7-19
Bil og andre kjøretøy	Ja	Beslagsfri bare hvis du trenger den i jobb eller utdanning, samlet opp til 2/3 G. Har kreditoren salgspant, gjelder ikke vernet.	Deknl. §§ 2-3 b, 2-6 annet ledd
Klær og vanlig innbo	Som regel nei	Beslagsfritt så langt verdien er rimelig etter forholdene	Deknl. § 2-3 a
Verktøy og utstyr til jobben	Delvis	Beslagsfritt samlet opp til 2/3 G (om lag 91 000 kr fra 1. mai 2026). Varer for salg er ikke vernet.	Deknl. § 2-3 b
Ting med særlig personlig verdi	Som regel nei	Når det ville være åpenbart urimelig å tvangsselge dem	Deknl. § 2-3 c
Aksjer, fond og andre verdipapirer	Ja	Ingen særlige unntak	Tvfbl. § 7-19
Kryptovaluta	Ja, i utgangspunktet	Ingen unntak i loven. Hvordan det gjennomføres i praksis, varierer.	Deknl. § 2-2
Skatt til gode	Ja	Ikke lønn, men et vanlig formuesgode	Deknl. § 2-2
Arv du allerede har fått rett til (falt arv)	Ja	Fremtidig arv kan ikke tas, heller ikke arv der gjenlevende sitter i uskifte	Arveloven § 73
Forsikringsutbetaling for ting som skal erstattes	Nei, når tingen selv var beslagsfri	Gjelder skadeforsikring for eiendeler som er vernet, og som skal skaffes igjen	Deknl. § 2-3 tredje ledd
Stipend til et særskilt formål	Nei	Gjelder ikke bidrag som har karakter av lønn	Deknl. § 2-4

Hver rad har sin egen artikkel. Lenkene står i avsnittene nedenfor.

Lønn, trygd og pensjon: trekk, ikke beslag

Lønnen din kan ikke tas idet den kommer inn på kontoen. Tvangsfullbyrdelsesloven sier at det ikke skal tas utleggspant i lønn eller ytelser etter dekningsloven § 2-7 umiddelbart i forbindelse med utbetalingen. Lønn tas i stedet ved utleggstrekk: arbeidsgiveren eller Nav trekker et fast beløp før pengene utbetales.

Trekket kan tas i lønn etter forskuddstrekk, i den utstrekning lønnen overstiger det du med rimelighet trenger til underhold av deg og husstanden. Det gjelder også trygd og pensjon, feriepenger, bonus og annet vederlag for arbeid. Livsoppholdssatsen for en enslig er 11 388 kr i måneden fra 1. juli 2026, i tillegg kommer rimelige boutgifter. Hvordan trekket regnes ut, står i artikkelen Slik beregnes utleggstrekket, og trekk i ytelser fra Nav har sin egen artikkel om utleggstrekk i trygd og pensjon.

Barnetrygd trekkes det ikke i, men den regnes med på inntektssiden når trekket beregnes. Kontantstøtte kan det trekkes i. Begge deler bygger på Skatteetatens retningslinje og rettspraksis.

Bankkonto: penger til neste lønn er vernet, resten kan tas

Penger på konto og kontanter kan tas, men ikke det du trenger til å forsørge deg og husstanden fram til neste lønn eller annen inntekt forfaller. Vernet varer likevel ikke lenger enn to måneder, med mindre særlige hensyn tilsier det (dekningsloven § 2-5). Det er altså ikke slik at alt opp til livsoppholdssatsen alltid er trygt. Har du spart opp mer enn du trenger til neste lønning, kan det overskytende tas.

Utlegg i bankinnskudd gjennomføres ved at banken får beskjed og forbys å betale ut pengene til deg. Les mer i artikkelen Kan namsfogden ta pengene på bankkontoen?

Etter de nye utleggsreglene skal namsfogden for vanlig gjeld, som forbrukslån og regninger, først ta utlegg i innskudd i norsk bank og deretter beslutte utleggstrekk. Det følger av forskriften om valg av utleggsgjenstand, som bare gjelder saker etter de nye reglene.

Bolig: ingen regel beskytter den

Mange tror at boligen man bor i, er vernet. Det er den ikke. Dekningsloven har ingen regel om at egen bolig er beslagsfri ved utlegg. Namsfogden kan ta utleggspant i boligen, og pantet tinglyses i grunnboken.

Vernet ligger et annet sted. For det første må et tvangssalg dekke alle lån og heftelser som har bedre prioritet enn kreditorens krav. Har du et stort boliglån og lite egenkapital, vil et utleggspant ofte ikke føre til salg. For det andre kan tingretten bestemme at salget bare kan gjennomføres hvis du og familien får en annen rimelig bolig, når salget ellers ville føre til at dere mister en nødvendig bolig (dekningsloven § 2-10). Tvangssalg av bolig behandles av tingretten, ikke av namsfogden.

Er du gift eller har bodd med en samboer i minst to år, eller har barn sammen, kan utlegg tas i en ideell halvdel av en felles bolig dere har kjøpt mens dere har bodd sammen, med mindre et annet eierforhold blir sannsynliggjort. Det hjelper ikke i seg selv at bare den andre står som eier.

Mer om dette står i artiklene Utlegg i bolig og fast eiendom og Utlegg i borettslagsleilighet og andel. Hva som skjer om kreditoren går videre, står i Blir boligen min tvangssolgt ved utleggsforretning?

Bil: kan tas, med to unntak

Bil kan tas utlegg i som andre eiendeler. Det finnes ingen egen bilparagraf og ingen regel om at en bil under en viss verdi er vernet. Bilen er beslagsfri bare hvis du eller noen i husstanden trenger den for yrket eller utdanningen, og da bare innenfor en samlet verdi på to tredeler av grunnbeløpet. Har du sykdom eller uførhet i husstanden, skal det tas rimelig hensyn til det, og i særlige tilfeller kan grensen overskrides.

Har kreditoren salgspant i bilen for billånet, gjelder ikke vernet. Den som har pant i bilen, kan alltid ta utlegg i den. Det samme gjelder krav på selve kjøpesummen.

Bil du bruker i jobben, har sin egen artikkel: Kan namsfogden ta bil og verktøy jeg bruker i jobben? Hvordan utlegget registreres, og hva som skjer med bilen etterpå, står i artikkelen Utlegg i bil: utleggspant, salgspant og tvangssalg. Hytte, båt og andre fritidsting omtales i artikkelen om utlegg i hytte, båt og fritidsting.

Innbo og personlige ting: det meste får du beholde

Klær og andre ting til personlig bruk for deg og husstanden, og innbo, utstyr og lignende som du trenger i hjemmet, er beslagsfrie, «for så vidt verdien av tingene ikke er større enn at det etter forholdene er rimelig å unnta dem» (dekningsloven § 2-3 a). Det finnes ingen kronegrense. Vanlige møbler, en vanlig TV, kjøkkenutstyr og barnas ting er i praksis vernet.

Grensen går ved det kostbare og det overflødige. Et svært dyrt kunstverk, et ekstra sett med verdifullt utstyr eller en klokke til mange titusener kan tas. Er en ting for verdifull til å være vernet, skal du av salgssummen få så mye at du kan kjøpe en rimeligere erstatning. Ting med særlig personlig verdi, for eksempel arvegods, kan også være vernet når det ville vært åpenbart urimelig å selge dem. Hele gjennomgangen står i artikkelen om beslagsfrie eiendeler.

Aksjer, fond og kryptovaluta

Aksjer, fondsandeler og andre finansielle instrumenter kan tas utlegg i. Er de registrert i en verdipapirsentral, registrerer namsfogden at bare namsfogden kan disponere kontoen. For aksjer som ikke er registrert der, får selskapet beskjed og forbys å betale til deg.

Kryptovaluta er ikke unntatt. Den er et formuesgode som kan gjøres om i penger. Hvordan namsfogden i praksis kan gjennomføre utlegg i en privat lommebok eller på en utenlandsk børs, er mer usikkert, og det varierer. Å skjule verdier for å hindre utlegg kan uansett straffes. Se artikkelen Utlegg i aksjer, fond og kryptovaluta.

Skatt til gode, arv og erstatning

Skatt til gode er ikke lønn og kan derfor ikke trekkes i, men det er et krav du har mot staten og kan tas utlegg i som et vanlig formuesgode. For statlige krav kan Skatteetaten dessuten motregne. Se Kan namsfogden ta skattepengene til gode?

Arv kan tas når den er falt, altså når arvelateren er død og du har fått rett til arven. Fremtidig arv kan ikke tas. Det gjelder også arv der en gjenlevende ektefelle eller samboer sitter i uskifte (arveloven § 73). Har arvelateren bestemt at arven ikke kan tas beslag i for din gjeld, kan det beskytte den. Se Kan arv beskyttes mot utleggsforretning?

Forsikringsutbetalinger for beslagsfrie ting som skal erstattes, er vernet. Erstatning for personskade kan tas gjennom trekk, som lønn. Detaljene står i artikkelen om utlegg i forsikringsutbetaling og erstatning. Pensjonssparing har sin egen artikkel: Kan namsfogden ta pensjonssparingen din?

Hvem bestemmer hva det tas utlegg i?

Det gjør namsfogden, men du har rett til å si din mening. Foreleggelsen ber deg uttale deg om valg av gjenstand for utlegget, og etter de gamle reglene skal namsfogden la deg uttale deg om det på selve forretningen. Har du flere ting, kan du peke på det du helst vil skal tas. Namsfogden skal ikke ta utlegg i en ideell andel eller i usikre krav hvis det finnes andre formuesgoder det kan tas tilfredsstillende utlegg i.

Etter de nye reglene gir forskriften om valg av utleggsgjenstand namsfogden noen faste rammer:

Regel i forskriften	Hva det betyr for deg
Vanlig gjeld: først bankinnskudd, så trekk	Har du penger i norsk bank ut over det som er vernet, tas de før lønnen
Bidrag, bøter, skatt og erstatning for straffbare handlinger: trekk når kravet dekkes innen seks måneder	Disse kravene går ofte rett på lønnen
Gjenstand som gir under 500 kr etter kostnader, er ikke tjenlig	Ting med lav verdi tas ikke
Trekk under 100 kr i måneden besluttes ikke	Svært små trekk unngås
Reglene kan fravikes etter en konkret vurdering når en part har uttalt seg	Det lønner seg å si fra

Er du uenig i valget, kan du klage til tingretten. Fristen er en måned etter at du fikk underretning om utlegget.

Krav som går foran vernet

For noen typer krav kan reglene om beslagsfrie ting, penger og innbo fravikes «i den utstrekning det finnes rimelig» (dekningsloven § 2-6). Det gjelder erstatning for skade du har voldt forsettlig eller grovt uaktsomt, krav som bygger på lovbestemt forsørgelsesplikt, som barnebidrag, og skatt og offentlige avgifter. For disse kravene kan altså namsfogden ta mer enn ved vanlig forbruksgjeld.

Du kan heller ikke gi fra deg vernet på forhånd. Et avkall på beslagsfriheten i en låneavtale har ingen virkning. Avkall kan først gis etter at namsfogden har varslet om utleggssaken (dekningsloven § 2-9).

Ting andre eier, og ting dere eier sammen

Har du ting i hjemmet som du har sammen med andre, kan namsfogden ta utlegg i hele tingen hvis det ikke blir sannsynliggjort at en annen helt eller delvis eier den. Står det ting hos andre, kan det tas utlegg i dem når det er sannsynlig at du er eieren.

Det betyr at du bør kunne dokumentere hva som er ektefellens, samboerens eller barnas. En kvittering, en kjøpekontrakt eller en kontoutskrift som viser hvem som betalte, er ofte nok. Ingen hefter for ektefellens gjeld bare fordi dere er gift, men felles ting kan bli rammet. Se artiklene Hefter ektefellen for gjelden din? og Samboer og utleggsforretning.

Fire vanlige misforståelser

Det mange tror	Det loven sier
«De tar TV-en og sofaen»	Vanlig innbo du trenger i hjemmet, er beslagsfritt så langt verdien er rimelig. Dyre ting eller ting du har flere av, kan tas.
«En bil under 1 G kan ikke tas»	Grensen på 1 G gjelder gjeldsordning. Ved utlegg er bilen bare vernet når du trenger den i jobb eller utdanning, og bare opp til 2/3 G samlet.
«Boligen er beskyttet»	Ingen slik regel. Vernet er at bedre prioriterte lån må dekkes ved salg, og at erstatningsbolig kan kreves i visse tilfeller.
«Penger på konto er trygge opp til livsoppholdssatsen»	Vernet er det du trenger fram til neste inntekt, normalt høyst to måneder.

Kommer namsfogden fram til at det ikke finnes noe å ta, avsluttes saken med intet til utlegg. Det betyr ikke at gjelden er borte. Hva det innebærer, står i artikkelen Intet til utlegg: hva betyr det?