Kan namsfogden ta pengene på bankkontoen? Ja, men ikke alt

Ja, namsfogden kan ta utlegg i pengene på bankkontoen din. Banken får beskjed om utlegget og forbud mot å betale ut beløpet til deg. Men du får beholde det du og husstanden trenger til underhold fram til neste gang lønn eller annen inntekt kommer, likevel ikke mer enn det som trengs for to måneder, med mindre særlige hensyn tilsier det (dekningsloven § 2-5).

Det betyr at tidspunktet betyr mye. Dagen etter lønningsdag er det meste av lønnen nødvendig til husleie, mat og regninger fram til neste lønn. Dagen før lønningsdag er det lite igjen som trengs, og en sparekonto med penger utover det du lever av, er ikke vernet i det hele tatt.

Lønnskonto og sparekonto: er det forskjell?

Loven skiller ikke mellom kontotypene. Det som teller, er om pengene trengs til underhold fram til neste inntekt. Lønnskontoen er i praksis bedre vernet fordi pengene der som regel er nettopp det du skal leve av. Sparekontoen er dårligere vernet fordi pengene der normalt ikke trengs til de løpende utgiftene.

Lønnen kan heller ikke fanges opp i det den betales ut. Namsfogden kan ikke ta utleggspant i lønn eller trygd «umiddelbart i forbindelse med utbetalingen» (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-16, tidligere § 7-17). Vil kreditoren ha del i lønnen, er veien et utleggstrekk, der namsfogden beregner hva du trenger til livsopphold og boutgifter og trekker resten hos arbeidsgiveren eller Nav. Penger som allerede står på kontoen, er derimot bankinnskudd og behandles etter § 2-5.

Hva som står på kontoen	Kan det tas utlegg i?	Hjemmel
Lønn eller trygd som akkurat er utbetalt, og som du skal leve av til neste utbetaling	Nei, i den utstrekning det er nødvendig til underhold, høyst for to måneder	Dekningsloven § 2-5
Rest av forrige måneds lønn rett før ny lønn kommer	Ja, det som ikke trengs fram til neste lønn	Dekningsloven §§ 2-2 og 2-5
Sparekonto, høyrentekonto, buffer	Ja, det som overstiger underholdsbehovet	Dekningsloven § 2-2
BSU-konto	Ja; dekningsloven har ikke noe eget unntak for BSU	Dekningsloven § 2-2
Kontanter	Ja, med samme vern som for bankinnskudd	Dekningsloven § 2-5
Barnas egen konto	Nei, så lenge pengene er barnets og ikke dine	Utlegg bare i det som tilhører saksøkte (§ 2-2)

Slik skjer et utlegg i bankinnskudd

Et bankinnskudd er et «enkelt krav» du har mot banken. Utlegg tas ved at namsfogden (tidligere kalt namsmannen) underretter banken og forbyr den å betale ut til deg (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-19 åttende ledd, tidligere § 7-20). Fra da av er beløpet sperret. Du får gjenpart av namsboken med beskjed om utlegget.

Utlegget gir kreditoren pant i innskuddet, ikke pengene på kontoret. For å få pengene utbetalt må kreditoren begjære tvangsdekning i pengekravet. Det kan tidligst skje to uker etter at utlegget ble tatt. Rettsgebyret for tvangsdekning i pengekrav er 538 kr i 2026.

Bankinnskudd regnes for å være der du har ditt alminnelige verneting, altså der du bor (tvangsfullbyrdelsesloven § 1-9 bokstav d). Det er derfor namsfogden der du bor som tar utlegget, uansett hvor banken har kontor.

Hvordan vet namsfogden hvilken bank du bruker?

Namsfogden skal av eget tiltak undersøke om du har formuesgoder eller inntekt som det kan tas utlegg i (§ 5-3). Fra 1. januar 2026 kan namsfogden pålegge enhver tredjeperson, også en bank, å gi opplysninger uten hinder av taushetsplikt (§ 5-7). Det gjelder i begge regelsett. Å flytte penger for å holde dem unna, kan være straffbart etter straffeloven § 403.

De nye reglene: kontoen kommer først

Etter de nye utleggsreglene skal namsfogden for vanlig gjeld, som forbrukslån, kredittkort og ubetalte regninger, først ta utlegg i innskudd i norsk bank. Først hvis det ikke gir tilstrekkelig dekning, blir det utleggstrekk i tillegg (forskrift om valg av utleggsgjenstand § 3). I vurderingen trekkes det fra pant som går foran, kostnadene ved tvangsdekning og renter tre måneder fram i tid. Er det mindre enn 500 kr igjen til kravet, er innskuddet ikke tjenlig til utlegg (§ 5).

For skatt, bøter, bidrag og erstatning for straffbare handlinger er det omvendt. Der skal namsfogden velge utleggstrekk hvis kravet blir betalt innen seks måneder, og bare ta kontoen hvis trekket ikke strekker til (§ 2).

Etter de gamle reglene er det ingen slik fast rekkefølge. Namsfogden velger etter en vurdering, og du har rett til å uttale deg om hva utlegget skal tas i. Har du både penger på konto og fast lønn, kan du be om at kreditoren dekkes ved trekk i stedet for at kontoen sperres.

Et eksempel: når på måneden utlegget tas

Kari er enslig og får 31 000 kr utbetalt i lønn den 12. hver måned. Husleien på 10 500 kr trekkes den 1. Hun har en sparekonto med 18 000 kr. En kreditor har krav på 25 000 kr.

Utlegget tas	På lønnskontoen	Det som normalt må vurderes som nødvendig til underhold
13. mars, dagen etter lønn	30 200 kr	Det meste: husleie 1. april, mat, transport og regninger fram til 12. april
10. april, to dager før lønn	2 100 kr	Det hun trenger de to dagene til lønnen kommer
Sparekontoen, uansett dato	18 000 kr	Ikke noe, så lenge lønnen dekker de løpende utgiftene

Eksempelet viser logikken, ikke en fasit. Loven gir ingen tabell; namsfogden vurderer det konkret. Har Kari barn hun forsørger, utgifter som forfaller før neste lønn, eller lønnen er forsinket, teller det med. Derfor er det viktig å svare på foreleggelsen og dokumentere faste trekk og regninger. Hva du bør legge ved, står i artikkelen om hvordan du forbereder deg til utleggsforretningen.

Felles konto med ektefelle eller samboer

Utlegg kan bare tas i det som tilhører deg. Står ektefellens eller samboerens lønn på en felles konto, er den delen ikke din, selv om du har disposisjonsrett. Men det er lett for namsfogden å se på hele saldoen som din når kontoen står i ditt navn. Har dere felles konto, bør du kunne vise hvem som har satt inn hva, for eksempel med kontoutskrifter som viser lønnsinnbetalingene. Ektefellen hefter ikke for gjelden din, men felleskapet på kontoen gjør det vanskeligere å skille pengene. Mer om dette står i artiklene om samboer og utlegg og ektefelle og felleseie.

Barnas sparekonto og penger i barnas navn

Pengene på barnets konto tilhører barnet, og barnet er ikke skyldner. Namsfogden kan ikke ta utlegg i dem for din gjeld. Det forutsetter at pengene faktisk er barnets, for eksempel pengegaver barnet har fått fra besteforeldre. Flytter du egne penger over til barnets konto etter at problemene har startet, for å holde dem unna kreditorene, kan det være en handling som er egnet til å hindre dekning, og det rammes av straffeloven § 403.

Mener du at namsfogden tok for mye?

Si fra med en gang. Du kan klage til tingretten over namsfogdens avgjørelser (tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16). Klage over valget av utleggsgjenstand må settes fram senest en måned etter at du fikk underretning om utlegget. Klagen leveres til namsfogden, muntlig eller skriftlig, og det er gratis å levere den. Omgjør namsfogden ikke avgjørelsen selv og klagen sendes videre til tingretten, koster det et rettsgebyr på 1 345 kr. Begrunn klagen med hva du trenger fram til neste inntekt, og legg ved kontoutskrifter og regninger. Hvordan du klager, står i artikkelen om klage på namsfogden.

Debetkort.com har en egen gjennomgang av hva som skjer med kortet og kontoen når namsfogden tar utlegg: Kan namsmannen ta pengene på kontoen?