Samboer og utlegg: hefter du for samboerens gjeld? Nei

Nei, du er ikke ansvarlig for samboerens gjeld, og samboeren er ikke ansvarlig for din. For samboere er utgangspunktet enda klarere enn for ektefeller: ekteskapsloven gjelder ikke, så det finnes verken felleseie eller noen regel om at den ene binder den andre ved vanlige husholdsavtaler. Det dere har skrevet under på hver for dere, er hver sin gjeld.

Når kreditoren til den ene tar utlegg, er det likevel tre punkter der samboeren merker det. Felles bolig kan rammes når dere har bodd sammen i minst to år eller har barn sammen. Ting dere har i hjemmet, kan bli tatt hvis samboeren ikke kan vise at de er hens. Og samboerens inntekt tas med når namsfogden (tidligere kalt namsmannen) vurderer hva husstanden trenger å leve av.

Når blir du ansvarlig for samboerens gjeld?

Bare når du selv har påtatt deg ansvaret. Det skjer typisk på tre måter:

• Dere har tatt opp lånet sammen, for eksempel et boliglån eller billån der begge står som låntakere.
• Du har stilt deg som kausjonist for samboerens lån. Se artikkelen om kausjonist og utlegg.
• Begge står på husleiekontrakten, strømavtalen eller et annet abonnement.

Står bare samboeren på strømavtalen, er det samboerens regning, selv om du har brukt strømmen. Her skiller samboere seg fra ektefeller. Ekteskapsloven § 41 gjør vanlige husholdsavtaler og leie av felles bolig til et ansvar for begge ektefeller. Noen tilsvarende regel for samboere finnes ikke. Forskjellen er forklart i artikkelen om ektefelle og felleseie ved utlegg.

Kan namsfogden ta utlegg i boligen dere deler?

Svaret avhenger av hvor lenge dere har bodd sammen, og hvem som eier boligen.

	Samboere under to år, uten felles barn	Samboere i minst to år, eller med felles barn
Bolig registrert på skyldneren	Utlegg kan tas, med mindre det sannsynliggjøres at en annen er eier (§ 7-11)	Samme utgangspunkt: utlegg kan tas, med mindre samboeren sannsynliggjør at hen eier hele eller en del (§ 7-11)
Bolig registrert på samboeren	Bare hvis det er sannsynlig at skyldneren er eier (§ 7-12)	Utlegg i en ideell halvdel hvis ikke et annet eierforhold sannsynliggjøres; registreringen er ikke nok alene (§ 7-13)
Bolig dere eier sammen	Utlegg i skyldnerens andel	Utlegg i skyldnerens andel; er boligen kjøpt under samlivet, kan det tas utlegg i en ideell halvdel hvis ikke et annet eierforhold sannsynliggjøres

Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-13 er lik i de gamle og nye reglene. Den gjelder et «ekteskapslignende forhold som har vart i minst to år, eller hvor samboeren har, har hatt eller venter barn med saksøkte». Er vilkåret oppfylt, går namsfogden ut fra at skyldneren eier halvparten av felles bolig som er kjøpt under samlivet, uansett hvem som står i grunnboken. Samboeren som vil vise at boligen er hens, må sannsynliggjøre det, for eksempel med dokumentasjon på hvem som betalte egenkapitalen og hvem som har betjent lånet.

Regelen gjelder bare bolig som er ervervet under samlivet. Eide samboeren leiligheten før dere flyttet sammen, gjelder den ikke.

Etter de nye reglene skal samboeren få underretning når det tas utleggspant i felles bolig, og også når det tas utlegg i en tidligere felles bolig der en tidligere samboer fortsatt bor (§ 7-18 annet ledd). Den regelen stiller ikke krav om at forholdet har vart i to år.

Utlegg i halve boligen er ikke det samme som tvangssalg. Hva som skjer hvis andelen begjæres solgt, står i artikkelen om tvangssalg av ideell andel. Går dere fra hverandre og ikke blir enige om boligen, er det en annen sak; se tvangssalg av felles bolig etter samlivsbrudd.

Innbo, bil og ting i hjemmet

For løsøre gjelder samme strenge regel som for ektefeller. Er en ting i sambesittelse mellom skyldneren og andre, kan det tas utlegg i hele tingen, dersom det ikke sannsynliggjøres at en annen helt eller delvis eier den (§ 7-11 annet ledd). Sofaen samboeren kjøpte, kan altså bli tatt for din gjeld hvis hen ikke kan vise at den er hens. Vanlig innbo som husstanden trenger, er riktignok beslagsfritt etter dekningsloven § 2-3, så lenge verdien er rimelig. Det er de dyre tingene og tingene dere har flere av, som er utsatt.

Felles bankkonto

Loven har ingen egen regel om felles konto. Utlegg i et bankinnskudd tas ved at banken får beskjed og forbys å betale ut til skyldneren (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-19). Etter de nye reglene skal namsfogden i rimelig utstrekning undersøke om andre har rettigheter i formuesgodet (§ 7-9). Står samboerens lønn på en felles konto, bør samboeren kunne vise det med lønnsslipper og kontoutskrifter.

For deg som skyldner gjelder vernet i dekningsloven § 2-5: penger som trengs til underhold av deg og husstanden fram til neste lønn, kan ikke tas, men som hovedregel ikke for mer enn to måneder. Etter de nye reglene skal namsfogden for vanlige krav først ta utlegg i innskudd i norsk bank, og deretter vurdere trekk (forskrift om valg av utleggsgjenstand § 3). En felles konto med mye penger på er derfor mer utsatt nå enn før. Les mer i artikkelen kan namsfogden ta pengene på bankkontoen.

Livsopphold når dere er to

Bor du sammen med en samboer, får du satsen for gift eller samboende når namsfogden beregner hva du skal ha igjen. Den er lavere enn satsen for enslige, fordi dere deler på mange utgifter.

Sats per måned fra 1.7.2026	Kroner
Enslig	11 388 kr
Gift eller samboende, per person	9 644 kr
Forsørger samboer eller ektefelle	19 288 kr

Skatteetatens retningslinje for utleggstrekk går ut fra at skyldneren som hovedregel bærer halvparten av husstandens utgifter når hen bor med samboer eller ektefelle. Samboerens inntekt kan tas med i vurderingen av husstandens økonomi, men det tas aldri trekk i samboerens lønn. Satsen dekker ikke boutgifter. De kommer i tillegg, og strøm, oppvarming og innboforsikring regnes ikke som boutgifter; de skal dekkes av satsen.

Et eksempel: Dere leier en leilighet for 14 000 kr i måneden. Bruker vi utgangspunktet i retningslinjen om at du bærer halvparten, regnes 7 000 kr som din boutgift. Sammen med satsen på 9 644 kr blir det 16 644 kr i måneden som holdes utenfor trekket, før eventuelle barnetillegg og forutsatt at husleien anses rimelig. Har samboeren ingen inntekt og du forsørger hen, er det forsørgersatsen som gjelder, og du må dokumentere det. Regn på din egen situasjon i kalkulatoren for utleggstrekk, og se forskjellene i artikkelen om livsopphold for enslige, par og barn.

Dette bør samboeren dokumentere

1. Eierskap til boligen: kjøpekontrakt, skjøte og papirer på hvem som betalte egenkapital og avdrag.
2. Eierskap til dyre ting: kvitteringer, kjøpekontrakter og kontoutskrifter i eget navn.
3. Egne penger på felles konto: lønnsslipper og kontoutskrifter som viser innbetalingene.
4. Inntekt og utgifter i husstanden: lønnsslipp, husleiekontrakt eller lånebetingelser, slik at namsfogden får riktig bilde.

Du som skyldner sender dette til namsfogden sammen med svaret ditt. Gjelder det samboerens eiendeler, kan samboeren også skrive selv. Hvordan du forbereder hele svaret, står i artikkelen om å forberede deg til utleggsforretningen.

Dør en av dere, avhenger mye av om den gjenlevende overtar boet uskiftet. En samboer som overtar et uskiftet bo, blir ansvarlig for den avdødes gjeld (arveloven § 35). Det er forklart i artikkelen om utlegg og dødsfall.