Arver du gjelden når noen dør? Nei, men dødsboet må betale

Nei, du arver ikke gjelden til en som dør. Gjelden følger med i dødsboet, og den skal betales av det avdøde etterlot seg før noe deles ut som arv. Er det ikke nok i boet, får kreditorene mindre eller ingenting. Du som arving blir bare personlig ansvarlig hvis du selv påtar deg det: når du krever privat skifte og underskriver på at du tar ansvaret, eller når du som ektefelle eller samboer overtar boet uskiftet.

Utlegg som allerede er tatt, forsvinner ikke ved dødsfallet. Et utleggspant i bolig eller bil står fortsatt, og kreditoren kan få dekning i eiendelen. Et utleggstrekk i lønn eller pensjon stopper derimot av seg selv, fordi det ikke kommer flere utbetalinger å trekke i.

Hvem betaler gjelden? Skifteformene

Skifteform	Hvem betaler den avdødes gjeld?	Ditt personlige ansvar
Privat skifte, du har påtatt deg ansvaret	Dødsboet, og deretter du og de andre som har påtatt seg ansvaret	Fullt og solidarisk, også ut over arven (§ 116 første ledd)
Privat skifte, en annen arving har påtatt seg ansvaret	Dødsboet, deretter den som påtok seg ansvaret	Bare inntil verdien av din arv
Privat skifte der boet antas å være verdt under 3 G (409 647 kr)	Dødsboet	Begrenset til boets eiendeler etter at begravelsen er betalt (§ 116 annet ledd)
Offentlig skifte	Tingretten eller en bostyrer dekker gjelden av boets eiendeler (§ 143)	Ingen
Uskifte (gjenlevende ektefelle eller samboer)	Den gjenlevende	Fullt (§§ 20 og 35)
Bo av liten verdi, fullmakt fra retten	Den som får fullmakten, innenfor eiendelene	Bare innenfor det som ble overlatt (§ 95)

3 G er beregnet med grunnbeløpet fra 1. mai 2026, 136 549 kr. Grensen gjelder hva boet antas å være verdt.

Privat skifte: les før du skriver under

Ved privat skifte må minst én myndig arving overfor tingretten påta seg ansvaret for den avdødes forpliktelser, innen 60 dager etter dødsfallet eller en annen frist retten setter (arveloven §§ 116 og 117). Den som skriver under, hefter fullt for all gjelden, også om gjelden er større enn det boet er verdt. Gjør flere det, er de solidarisk ansvarlige.

Det er en sikkerhetsventil i § 116 femte ledd: i ekstraordinære tilfeller kan retten lempe ansvaret overfor en enkelt kreditor når det virker urimelig tyngende. Men den gjelder ikke krav du kjente eller måtte kjenne til da du påtok deg ansvaret, og saken må reises innen ett år etter at du fikk vite om kravet. Regn ikke med den.

Vet du ikke hvor mye gjeld den avdøde hadde, kan du be tingretten kunngjøre et proklama før dere velger skifteform (§ 93). Kreditorene får da seks uker fra siste kunngjøring til å melde kravene sine. Krav som ikke meldes i tide, faller bort (§ 102). Proklamaet får dere bare ett av per bo (§ 100).

Offentlig skifte: når boet kan være insolvent

Ved offentlig skifte er det tingretten eller en bostyrer som tar seg av boet, betaler gjelden og deler ut det som eventuelt er igjen. En arving kan kreve offentlig skifte (§ 127). Det kan også en kreditor hvis ingen har krevd privat skifte innen fristen. For arvingene betyr det at ingen trenger å hefte personlig. Prisen er at dere ikke styrer skiftet selv. Den som krever offentlig skifte, må som hovedregel stille sikkerhet for skifteomkostningene, med mindre det er utvilsomt at boet kan dekke dem (§ 132).

Hva skjer med utlegg som allerede er tatt?

Utleggspant står

Et utleggspant er en panterett i en bestemt eiendel. Den faller ikke bort ved dødsfallet, og proklama har ingen betydning for panterett (§ 102 tredje ledd). Kreditoren kan altså få dekning i bolig, bil eller annet som er utlagt, selv om kravet ikke meldes ved proklamaet.

To regler gir likevel dødsboet pusterom. I de første seks månedene etter dødsfallet kan tvangsdekning i boets eiendeler bare skje med samtykke fra tingretten som behandler boet (§ 147 annet ledd). Og er boet insolvent og skiftes offentlig, gjelder dekningslovens regler om omstøtelse (dekningsloven § 5-1). Da har et utleggspant som er stiftet senere enn tre måneder før dødsdagen, ingen rettsvirkning overfor boet (dekningsloven §§ 1-3 og 5-8). Kreditoren mister fortrinnet og må dele med de andre.

Utleggstrekk stopper

Et utleggstrekk er et trekk i lønn, pensjon eller trygd. Når utbetalingene stopper ved dødsfallet, er det ikke noe å trekke i. Det som ikke er betalt, blir et vanlig krav mot dødsboet, og kreditoren må melde det ved proklama eller på annen måte. For trekk etter de nye reglene registrerer og sletter Innkrevingsmyndigheten trekket i Løsøreregisteret.

Nye utlegg etter dødsfallet

Et tvangsgrunnlag mot den avdøde, for eksempel en dom, kan fullbyrdes i boets eiendeler (§ 147 første ledd). Men skiftes et insolvent bo offentlig, kan det ikke tas utlegg i boets eiendeler for gjeld fra tiden før dødsfallet (§ 177 annet ledd). Kreditorene må da melde kravet i boet og få det som fordeles.

Har du påtatt deg ansvaret ved privat skifte, eller sitter du i uskifte, er et tvangsgrunnlag mot den avdøde også tvangsgrunnlag mot deg (tvangsfullbyrdelsesloven § 4-8). Kreditoren kan da begjære utlegg mot deg uten å gå til forliksrådet først.

Når ektefellen eller samboeren dør

Gjenlevende ektefelle eller samboer kan ofte velge å sitte i uskifte. Det betyr at du beholder fellesboet og venter med arveoppgjøret. Men ved å overta boet uskiftet blir du ansvarlig for den avdødes gjeld (arveloven §§ 20 og 35). Hadde ektefellen mye gjeld eller utlegg, kan uskifte være et dårlig valg. Du kan utstede proklama for å få oversikt før du bestemmer deg.

Velger du å skifte, gjelder arveloven § 112 for din egen gjeld: kreditorene dine kan kreve dekning i dine eiendeler fram til skiftet er avsluttet. For gjeld du har stiftet etter at ektefellen døde, kan det likevel ikke tas utlegg i eiendeler som skal deles. Hvordan felleseiet ellers påvirkes av gjeld, står i artikkelen om ektefelle og felleseie ved utlegg.

Dekningsloven gir dessuten den gjenlevende et vern: når skyldneren er død, kan ektefellen og barn skyldneren forsørget, påberope seg beslagsfriheten også for andre formuesgoder enn bolig og vanlig innbo (dekningsloven § 2-1 siste ledd). Se beslagsfrie eiendeler.

Når du selv har gjeld og får arv

Den motsatte situasjonen er like vanlig: det er du som har utlegg, og en av foreldrene dine dør. Da kan kreditorene dine ta utleggspant i arven når den er falt, men ikke i fremtidig arv (arveloven § 73 fjerde ledd). Sitter den gjenlevende forelderen i uskifte, regnes arven din som fremtidig og kan ikke tas. En kreditor som har tatt utlegg i kravet ditt på arv, kan kreve offentlig skifte av boet (§ 127 bokstav b). Om arven kan beskyttes, er forklart i artikkelen kan arv beskyttes mot utleggsforretning.

Dette gjør du de første ukene

1. Skaff oversikt. Samle regninger, inkassobrev og brev fra namsfogden (tidligere kalt namsmannen) som kommer til den avdøde. Utlegg i bolig eller bil står på grunnboksutskriften og i Løsøreregisteret.
2. Vurder proklama. Er du usikker på gjelden, be tingretten kunngjøre proklama før skifteform velges (§ 93).
3. Velg skifteform innen 60 dager. Påta deg bare ansvaret hvis du er trygg på at eiendelene dekker gjelden. Ellers: offentlig skifte.
4. Si fra til kreditorene. Melder du dødsfallet til kreditorer med utlegg, vet de hvor de skal rette kravet.
5. Få hjelp. Nav gir gratis økonomi- og gjeldsveiledning på 55 55 33 39.

Har den avdøde utlegg i boligen, og den må selges, er det boet som selger, og panteheftelsene dekkes av salgssummen etter prioritet. Hva som skjer med pantene ved salg, står i artikkelen om hva som skjer med pantet ved salg. Mer om selve utleggspantet: utleggspant.