Intet til utlegg: kravet består, registreringen står i tre år
Utfallet høres ut som en lettelse, og på kort sikt er det det: ingen trekk, ingen pant. Men gjelden forsvinner ikke, og kreditoren kan prøve igjen.
Publisert · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Intet til utlegg betyr at namsfogden (tidligere kalt namsmannen) ikke fant noe det var mulig å ta utlegg i. Inntekten din er for lav til trekk etter at livsopphold og boutgifter er holdt utenfor, og du eier ikke noe som er verdt å ta pant i. Saken avsluttes, og utfallet registreres i Løsøreregisteret.
Det betyr ikke at gjelden er borte. Kravet består, det får en ny foreldelsesfrist på ti år, og kreditoren kan begjære ny utleggsforretning når som helst. Registreringen slettes etter tre år, og så lenge den står, kan den gi deg en betalingsanmerkning.
Kort fakta: Intet til utlegg er hjemlet i tvangsfullbyrdelsesloven § 7-25 (gamle regler) og § 7-23 (nye regler). Registreringen slettes tre år etter beslutningen (tinglysingsloven § 34 a). Kravet får ny foreldelsesfrist på ti år fra sakens avslutning (foreldelsesloven § 21 nr. 3).
Hvorfor ender saken med intet til utlegg?
Loven sier det enkelt: saken avsluttes med intet til utlegg når det ikke blir tatt utlegg fordi du ikke har formuesgoder, lønn eller andre pengekrav som det kan tas utlegg i. I praksis er det tre vanlige grunner:
- Inntekten er for lav. Etter at livsoppholdssatsen og rimelige boutgifter er holdt utenfor, er det ingenting igjen å trekke. En enslig har en sats på 11 388 kr i måneden fra 1.7.2026, og boutgiftene kommer i tillegg. Se livsoppholdssatsene.
- Det du eier, er beslagsfritt. Vanlig innbo, klær og ting husstanden trenger, kan ikke tas. Se beslagsfrie eiendeler.
- Det du eier, er ikke verdt noe for kreditoren. En bil med lån som er større enn verdien, eller en bolig uten friverdi, gir ingen dekning.
De nye reglene har tall for hva som er «for lite»
Etter de nye reglene kan namsmyndigheten legge til grunn intet til utlegg når søk i tilgjengelige kilder ikke viser lønn, bankinnskudd, VPS-konto, aksjer, fast eiendom, kjøretøy eller skip. En eiendel regnes ikke som tjenlig hvis det blir mindre enn 500 kr til dekning etter kostnadene, og utleggstrekk besluttes ikke hvis trekket blir under 100 kr i måneden (forskrift om valg av utleggsgjenstand § 5). Etter de gamle reglene finnes ingen slike tall i forskrift; der er det namsfogdens konkrete vurdering.
Nye regler fra 2027: Innkrevingsloven trådte i kraft 1. januar 2026, men de nye utleggsreglene («ett trekk») gjelder i 2026 bare for en del skyldnere i Finnmark, Troms og Nordland (unntatt Bindal). For alle andre gjelder de gamle reglene ut 2026, og de nye reglene gjelder alle fra 1. januar 2027. Hvem som omfattes.
Hva skjer når saken er avsluttet?
Namsfogden gir både deg og kreditoren gjenpart av namsboken, som viser utfallet og hva som er gjort. I namsboken skal det stå at utfallet blir registrert i Løsøreregisteret, og namsfogden sørger omgående for registreringen. Etter de nye reglene registreres intet til utlegg for en privatperson uten trekk bare når namsfogden er kompetent til å etablere utleggstrekk, det vil si namsfogden der du bor (ny § 7-23 annet ledd).
| Hva | Hva skjer | Hjemmel |
|---|---|---|
| Gjelden | Består i sin helhet, med renter | Ingen regel sletter kravet |
| Foreldelsen | Ny frist på ti år fra sakens avslutning | Foreldelsesloven § 21 nr. 3 |
| Registreringen i Løsøreregisteret | Slettes tre år etter beslutningen | Tinglysingsloven § 34 a |
| Betalingsanmerkningen | Kan brukes så lenge registreringen står | Kredittopplysningsloven § 22 |
| Rettsgebyret på 928 kr | Betales av kreditoren, men kreditoren kan kreve nødvendige sakskostnader erstattet av deg | Rettsgebyrloven § 2; tvfbl. § 3-1 |
| Nye forsøk | Kreditoren kan begjære ny utleggsforretning når som helst | Ingen sperrefrist i loven |
Det finnes ingen redusert sats for rettsgebyret når saken ender med intet til utlegg. Kreditoren betaler 928 kr, og kostnadene ved saken kan bli lagt til det du skylder.
Hvem kan se at du har fått intet til utlegg?
Ikke hvem som helst. Opplysninger om intet til utlegg i Løsøreregisteret kan bare gis til advokater, finansinstitusjoner, inkassobyråer, kredittopplysningsforetak og offentlige myndigheter med taushetsplikt, og bare skriftlig (tinglysingsloven § 34 a). Naboen, arbeidsgiveren eller utleieren kan ikke slå det opp direkte. Men en utleier eller et strømselskap som tar en kredittsjekk av deg, vil se betalingsanmerkningen. Hva det betyr i hverdagen, står i artiklene om utleggsregisteret og hvor lenge en betalingsanmerkning varer.
Tidslinjen etter intet til utlegg
Si at saken din avsluttes med intet til utlegg 1. desember 2026, og at kreditoren ikke gjør noe mer.
| Tidspunkt | Hva skjer |
|---|---|
| 1. desember 2026 | Saken avsluttes og registreres i Løsøreregisteret. Ny foreldelsesfrist begynner å løpe. |
| Fra da av | Kreditoren kan begjære ny utleggsforretning, for eksempel når du får ny jobb |
| 1. desember 2029 | Tre år: registreringen skal slettes, og betalingsanmerkningen basert på den kan ikke lenger brukes |
| 1. desember 2036 | Ti år: kravet foreldes, hvis foreldelsen ikke er avbrutt på nytt i mellomtiden |
Begjærer kreditoren ny utleggsforretning i løpet av de ti årene, avbrytes foreldelsen igjen (foreldelsesloven § 17), og ender den nye saken uten full dekning, begynner en ny tiårsfrist. Et krav kan derfor leve svært lenge. Hvor ofte kreditoren kan prøve, står i artikkelen kan kreditor ta ny utleggsforretning, og om fristene i artikkelen hvor lenge varer et utlegg.
Kan du få registreringen slettet før tre år?
Ja, hvis kravet er betalt eller har falt bort på annen måte. Da kan du begjære at namsfogden sletter registreringen (ny § 7-27, gml. § 7-29), og registeret skal slette omgående. Det er ikke nok å ha betalt og vente: du eller kreditoren må sørge for at namsfogden får beskjed. Fremgangsmåten står i artikkelen om sletting av utleggsforretning.
Pass på: Intet til utlegg er ikke en dom over at du aldri skal betale. Får du arv, ny jobb eller en stor skatt til gode, kan kreditoren prøve igjen og få det til. Er du redd for det, er det bedre å ta kontakt med kreditoren selv og avtale noe du klarer.
Er gjeldsordning neste steg?
Ofte er det verdt å vurdere. Flere saker med intet til utlegg fra ulike kreditorer er et tydelig tegn på at du ikke klarer å betale gjelden innen rimelig tid. Det er nettopp vilkåret for gjeldsordning: at du er varig ute av stand til å oppfylle forpliktelsene dine (gjeldsordningsloven § 1-3). Siden 1. januar 2025 må du ikke lenger ha forsøkt å forhandle med kreditorene selv før du søker. Søknaden sendes til namsfogden der du bor, og det koster ingenting å søke.
En gjeldsordning varer normalt fem år. Har du oppfylt en tvungen gjeldsordning, er du ved utløpet fri for gjelden som er omfattet, med unntak for blant annet pantesikret gjeld innenfor verdien av det du beholder (gjeldsordningsloven § 5-2). Det er den eneste veien ut som faktisk fjerner gjeld du ikke kan betale. Les mer i artikkelen om vilkårene for gjeldsordning. Du kan få gratis hjelp med søknaden fra økonomi- og gjeldsveiledningen i Nav på 55 55 33 39, eller fra Nav-kontoret i din kommune.
Lurer du på hva som skjer med rentene mens kravet står der, har Forsinkelsesrente.net en egen artikkel om renter etter intet til utlegg.
Ofte stilte spørsmål
Betyr intet til utlegg at gjelden er slettet?
Nei. Gjelden består, og den får en ny foreldelsesfrist på ti år fra saken ble avsluttet. Kreditoren kan begjære utlegg på nytt.
Hvor lenge står intet til utlegg registrert?
Tre år fra beslutningen. Deretter slettes registreringen av Løsøreregisteret. Betaler du kravet før det, kan du be namsfogden om sletting.
Får jeg betalingsanmerkning ved intet til utlegg?
Ja, kredittopplysningsforetakene kan bruke opplysningen så lenge den er registrert i Løsøreregisteret, normalt i tre år.
Kan kreditoren prøve igjen med en gang?
Loven har ingen sperrefrist. Kreditoren kan begjære ny utleggsforretning når som helst, men må betale nytt rettsgebyr, og det lønner seg sjelden hvis situasjonen din er den samme.
Hvem kan se at jeg har fått intet til utlegg?
Bare advokater, finansinstitusjoner, inkassobyråer, kredittopplysningsforetak og offentlige myndigheter med taushetsplikt får opplysningene fra Løsøreregisteret.
Kilder
- Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-23 (intet til utlegg, nye regler)
- Tvangsfullbyrdelsesloven, historisk versjon 20.6.2025 (gml. § 7-25)
- Tinglysingsloven § 34 a
- Forskrift om valg av utleggsgjenstand (FOR-2025-07-09-1508)
- Foreldelsesloven § 21
- Kredittopplysningsloven § 22
- Gjeldsordningsloven § 1-3
- Rettsgebyrloven § 14
Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått.