Kan namsfogden ta pensjonssparingen din? Nei, ikke før uttak

Nei, ikke så lenge pengene står i en lovregulert pensjonsordning. Lovene om individuell pensjonssparing (IPS) og innskuddspensjon sier uttrykkelig at pensjonskapitalen ikke kan brukes til å dekke kreditorene dine. Tjenestepensjon og pensjonsforsikring er vernet på andre måter. Kreditorene må vente til pensjonen utbetales, og da kan namsfogden bare ta et utleggstrekk, med livsoppholdet ditt satt av først.

Vernet gjelder bare de lovregulerte ordningene. Fond, aksjer eller en sparekonto du har satt av «til pensjonisttilværelsen», er vanlige formuesgoder som kan tas utlegg i, uansett hva du har tenkt å bruke dem til.

Oversikt: hva er vernet, og når?

Spareform	Før uttak	Når pensjonen utbetales	Hjemmel
IPS (individuell pensjonssparing)	Vernet	Utleggstrekk	IPS-loven § 1-4; dekningsloven § 2-7 c
Innskuddspensjon, også egen pensjonskonto	Vernet	Utleggstrekk	Innskuddspensjonsloven § 8-3; dekningsloven § 2-7 b
Pensjonskapitalbevis fra tidligere jobber	Bundet til pensjon; lovens regler gjelder «så langt de passer»	Utleggstrekk	Innskuddspensjonsloven § 6-2; dekningsloven § 2-7
Ytelsespensjon og offentlig tjenestepensjon	Ikke et formuesgode som kan omgjøres i penger	Utleggstrekk	Dekningsloven §§ 2-2 og 2-7 b
Alderspensjon fra folketrygden	Opptjening kan ikke tas	Utleggstrekk	Dekningsloven § 2-7 e
Privat pensjons- eller livsforsikring	Vernet før forsikringstilfellet	Løpende livrente: utleggstrekk	Forsikringsavtaleloven § 16-1
Fond, aksjer, aksjesparekonto, sparekonto «til pensjon»	Ikke vernet	Ikke vernet	Dekningsloven § 2-2

IPS: det sterkeste vernet

Lov om individuell pensjonsordning er skrevet for at pengene skal bli pensjon og ingenting annet. Pensjonskapitalen kan ikke utbetales på annen måte enn som årlige pensjonsytelser. Du kan ikke selv overdra eller pantsette den, og den kan ikke «på annen måte benyttes til dekning av kundens kreditorer» (§ 1-4 tredje ledd). Det kan heller ikke skje motregning i midlene som inngår i pensjonskapitalen (fjerde ledd).

For en kreditor betyr det at IPS-kontoen er utilgjengelig så lenge du ikke har tatt ut pensjon. Alderspensjon fra IPS kan tidligst tas ut ved fylte 62 år (§ 2-4), med unntak for deg som har adgang til tidligere uttak fra en tjenestepensjonsordning.

Innskuddspensjon og egen pensjonskonto

Innskuddspensjonen fra arbeidsgiveren er vernet på samme måte. Pensjonsordningens midler, det vil si pensjonskapitalen til enhver tid og innskuddsfondet, skal holdes atskilt fra foretakets midler. De hefter ikke for foretakets forpliktelser og kan ikke ved pantsettelse eller på annen måte brukes til å dekke foretakets eller medlemmenes kreditorer (innskuddspensjonsloven § 8-3).

Har du pensjonskapitalbevis fra tidligere arbeidsgivere, skal de som hovedregel flyttes til pensjonskontoen hos arbeidsgiveren du har nå, med mindre du har reservert deg. Da blir de en del av ordningens midler. Står de fortsatt som pensjonskapitalbevis, er de et eget rettsforhold mellom deg og institusjonen, og loven gjelder for dem «så langt de passer» (§ 6-2). Kapitalen i et pensjonskapitalbevis regnes ikke som ordningens midler etter § 8-1. Pengene er uansett bundet til pensjon, og det gjør dem lite tilgjengelige for en kreditor før du tar ut pensjonen.

Tjenestepensjon i offentlig sektor og ytelsespensjon

Har du rett til pensjon fra Statens pensjonskasse, KLP eller en ytelsesbasert ordning i privat sektor, har du et krav på fremtidige utbetalinger, ikke en konto. Dekningsloven gir kreditorene rett til dekning i formuesgoder som kan selges, utleies eller på annen måte omgjøres i penger (§ 2-2). Det kan ikke en fremtidig pensjonsrett. Når pensjonen begynner å løpe, er den derimot «pensjon eller vartpenger som en arbeidsgiver betaler eller har sikret sine ansatte» (§ 2-7 annet ledd b), og da kan det tas utleggstrekk i den.

Privat pensjonsforsikring og livrente

Har du en pensjons- eller livrenteforsikring i et forsikringsselskap, gjelder forsikringsavtaleloven § 16-1. Før forsikringstilfellet har inntruffet, kan retten etter forsikringsavtalen ikke tjene til gjeldsdekning, hvis den ikke er overdratt til noen annen enn ektefellen din eller den forsikrede. Når livrenten løper, kan kreditorene søke dekning i den etter dekningslovens regler, det vil si ved utleggstrekk. Mer om forsikringer og kreditorvern står i artikkelen om utlegg i forsikring og erstatning.

Når pensjonen utbetales: trekk, ikke tømming

Pensjon behandles som lønn. Dekningsloven § 2-7 sier at utlegg i lønn tas som utleggstrekk «i den utstrekning lønnen overstiger det som med rimelighet trengs til underhold», og at det samme gjelder pensjon fra arbeidsgiver (bokstav b), annen pensjon og livrente (bokstav c) og pensjon fra folketrygden (bokstav e). Namsfogden kan ikke ta utleggspant i pensjonen i det den utbetales (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-16, tidligere § 7-17).

Trekket beregnes ut fra pensjonen etter skatt, med livsoppholdssatsen og rimelige boutgifter satt av. For en enslig er satsen 11 388 kr i måneden fra 1. juli 2026. Har du alderspensjon fra folketrygden, tjenestepensjon og IPS samtidig, ses inntektene samlet når namsfogden vurderer hva du trenger til underhold. Hvordan trekk i pensjon og trygd fungerer i praksis, står i artikkelen om utleggstrekk i trygd og pensjon, og du kan regne på trekket med kalkulatoren for utleggstrekk.

Et regneeksempel for en pensjonist

Arne er enslig og 68 år. Han får 21 000 kr i måneden etter skatt fra folketrygden, tjenestepensjon og IPS til sammen. Husleien er 8 500 kr. Han har en inkassogjeld som det er begjært utlegg for.

	Kr per måned
Samlet pensjon etter skatt	21 000
− livsoppholdssats, enslig (fra 1. juli 2026)	11 388
− husleie (boutgift)	8 500
= mulig trekk	1 112

Satsene kan fravikes etter en konkret vurdering, for eksempel ved store utgifter til medisiner, og det må begrunnes. Strøm er ikke en boutgift; den skal dekkes av satsen. Hadde Arne hatt 12 000 kr i husleie, ville det ikke vært noe å trekke.

Pengene som er satt inn på kontoen, er vanlige bankinnskudd når de har kommet. De er vernet for det Arne trenger til underhold fram til neste utbetaling, normalt høyst to måneder (dekningsloven § 2-5). Livsopphold.com har en egen gjennomgang av hva pensjonister får beholde ved trekk: utleggstrekk i pensjon.

Hvor lenge varer trekket?

Det avhenger av regelsettet. Etter de gamle reglene kan et trekk for vanlig gjeld vare høyst to år fra beslutningen. Etter de nye reglene løper trekket til gjelden er betalt, men det opphører når det har gått to år siden Innkrevingsmyndigheten sist mottok innbetaling under trekket (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-28). For mange pensjonister med lav pensjon blir resultatet uansett at det ikke er noe å trekke, og saken ender med intet til utlegg. Mer om varigheten står i artikkelen om hvor lenge utleggstrekk varer.

Vil du vite hvilke andre eiendeler du får beholde, står det i artikkelen om beslagsfrie eiendeler.