Utlegg i aksjer, fond og kryptovaluta: alt kan tas

Ja, namsfogden kan ta utlegg i aksjer, fondsandeler, innholdet på en aksjesparekonto og kryptovaluta. Dekningsloven gir kreditorene rett til dekning i «ethvert formuesgode» som tilhører deg og som kan omgjøres i penger (§ 2-2), og det finnes ikke noe unntak for investeringer. Spareavtalen i fond er like lite vernet som pengene på sparekontoen.

Forskjellen ligger i hvordan utlegget gjennomføres. Aksjer og andre finansielle instrumenter i verdipapirsentralen sperres med et tastetrykk. Aksjer i et lite aksjeselskap krever et brev til selskapet. Kryptovaluta på en norsk plattform kan namsfogden be om opplysninger om. Kryptovaluta i en privat lommebok er en annen sak, og der er rettstilstanden i praksis ikke avklart.

Oversikt: slik tas utlegget

Investering	Hvordan utlegget tas	Hjemmel
Børsnoterte aksjer, obligasjoner og andre instrumenter i verdipapirsentralen (VPS)	Namsfogden registrerer at bare namsfogden kan disponere kontoen	§ 7-19 fjerde ledd
Aksjer i aksjeselskap som ikke er i VPS	Selskapet underrettes og forbys å betale eller yte til deg	§ 7-19 femte ledd
Aksjesparekonto (ASK)	Ingen særregel; innholdet er aksjer, fondsandeler og kontanter som kan tas utlegg i etter reglene for hver type	Dekningsloven § 2-2
Fondsandeler og spareavtaler i fond	Formuesgode som kan tas; framgangsmåten avhenger av hvor andelene er registrert	Dekningsloven § 2-2; § 7-19
Kryptovaluta hos en plattform	Formuesgode som kan tas; plattformen kan pålegges å gi opplysninger	§ 2-2; tvangsfullbyrdelsesloven § 5-7
Kryptovaluta i privat lommebok	Formuesgode, men praktisk gjennomføring er uavklart	§ 2-2

Aksjer og fond i verdipapirsentralen

Børsnoterte aksjer og de fleste andre norske finansielle instrumenter er registrert på en konto i verdipapirsentralen, som de fleste fortsatt kaller VPS. Tar namsfogden (tidligere kalt namsmannen) utlegg i dem, registreres det på kontoen at bare namsfogden kan disponere den. Du kan ikke selge, overføre eller pantsette papirene så lenge sperren står.

Namsfogden trenger ikke lete lenge. Etter de nye utleggsreglene kan namsfogden legge til grunn at du ikke har noe å ta utlegg i hvis søk i tilgjengelige kilder ikke viser blant annet lønn, bankinnskudd, innestående på en VPS-konto eller aksjer (forskrift om valg av utleggsgjenstand § 5). Listen viser hvor namsfogden ser etter.

Etter de nye reglene skal namsfogden for vanlig forbruksgjeld først ta utlegg i bankinnskudd og deretter utleggstrekk. Aksjer og fond kommer inn ved en konkret vurdering når det ikke strekker til (§ 3). Etter de gamle reglene er det ingen slik fast rekkefølge, men du har rett til å uttale deg om hva utlegget skal tas i.

Aksjesparekonto og fondssparing

En aksjesparekonto er en skattemessig ordning, ikke et kreditorvern. Dekningsloven har ingen regel som skjermer den. Det samme gjelder spareavtaler i fond, også når pengene er satt av til barna, så lenge andelene står i ditt navn. Står fondsandelene i barnets navn og tilhører barnet, er de ikke dine, og de kan ikke tas for din gjeld.

Aksjer i et lite aksjeselskap

Eier du aksjer i et AS som ikke er registrert i verdipapirsentralen, for eksempel ditt eget selskap eller en andel i en venns bedrift, underretter namsfogden selskapet og forbyr det å betale eller yte noe til deg. Det betyr blant annet at utbytte ikke kan betales til deg så lenge utlegget står.

Slike aksjer er ofte vanskelige å selge ved tvang. Det finnes sjelden et marked for minoritetsaksjer i et lite selskap. Namsfogden skal derfor ikke ta utlegg i formuesgoder det vil være vanskelig å søke tvangsdekning i, hvis det finnes andre formuesgoder det kan tas tilfredsstillende utlegg i (§ 7-14, tidligere § 7-15). Hva som gjelder når selskapet er ditt eget, og skillet mellom deg og selskapet, står i artikkelen om utlegg mot enkeltpersonforetak og AS.

Kryptovaluta: det vi vet, og det som er uavklart

Kryptovaluta er et formuesgode. Dekningsloven kapittel 2 har ingen unntak for det, og § 2-2 omfatter alt som kan selges eller omgjøres i penger. Påstanden om at krypto ikke kan tas, er feil som generell regel.

Hvordan et utlegg i kryptovaluta gjennomføres i praksis, er derimot ikke avklart i noen kilde vi har funnet. Tvangsfullbyrdelsesloven har ingen egen regel for det. For «andre formuesgoder» skal utlegget registreres i Løsøreregisteret (§ 7-19 ellevte ledd), og tvangsdekning i formuesgoder som ikke er særskilt regulert, skjer slik namsfogden bestemmer. Vi skriver derfor ikke at krypto «alltid» eller «aldri» kan tas i en konkret sak.

Det som er sikkert, er dette:

• Plattformer kan pålegges å svare. Fra 1. januar 2026 kan namsfogden pålegge enhver tredjeperson å gi opplysninger om formuesgoder de har i besittelse som tilhører deg, uten hinder av taushetsplikt (tvangsfullbyrdelsesloven § 5-7). En norsk kryptoplattform som oppbevarer verdiene dine, er en slik tredjeperson.
• Skatteetaten får mer informasjon. Fra 1. januar 2026 må tilbydere av veksling og oppbevaring av kryptoeiendeler årlig rapportere opplysninger om brukernes transaksjoner og beholdninger direkte til Skatteetaten, ifølge Skatteetaten. Du har selv ansvar for å føre kryptovaluta i skattemeldingen.
• Å skjule er straffbart. Å flytte verdier til en lommebok, en utenlandsk plattform eller en annen person for å hindre dekning under en tvangsfullbyrdelse kan straffes etter straffeloven § 403. Den som hjelper deg, kan straffes etter § 410.

Du må opplyse om investeringene dine

Namsfogden kan pålegge deg å gi opplysninger og legge fram bevis (tvangsfullbyrdelsesloven § 5-7). Gjelder saken Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten, er det straffbart å gi uriktige eller ufullstendige opplysninger etter innkrevingsloven § 39. Det lønner seg sjelden å holde tilbake: blir verdiene oppdaget senere, har du både utlegget og et forklaringsproblem. Les mer i artikkelen om opplysningsplikten ved utleggsforretning.

Hva skjer etter utlegget?

Utlegget gir kreditoren pant, ikke pengene. For å få solgt aksjene eller fondsandelene må kreditoren begjære tvangsdekning. Det kan tidligst skje to uker etter at utlegget ble tatt. Tvangsdekning i finansielle instrumenter og pengekrav behandles av namsfogden etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 10, og rettsgebyret er 2 824 kr ved begjæringen og 1 345 kr til når dekningen er gjennomført, til sammen 4 169 kr i 2026. Kreditoren legger det ut, men kan kreve det dekket av deg sammen med kravet.

Du kan selv gjøre det bedre. Selger du papirene frivillig og betaler kreditoren, slipper du gebyret og bestemmer selv når du selger. Det krever at kreditoren går med på det, fordi sperren må oppheves for at du skal kunne selge. Får du en slik avtale, bør den være skriftlig. Hvordan en slik avtale settes opp, står i artikkelen om betalingsavtale under utleggssaken.

Et eksempel

Mona har aksjer på VPS-konto til 60 000 kr, en aksjesparekonto med fond for 40 000 kr og kryptovaluta for 25 000 kr hos en norsk plattform. En kreditor har krav på 48 000 kr med renter og kostnader. Kreditoren får utlegg i VPS-kontoen og begjærer tvangsdekning.

	Beløp
Kravet med renter og kostnader	48 000 kr
+ rettsgebyr for tvangsdekning (kap. 10)	4 169 kr
= det som må dekkes av salget	52 169 kr
Aksjene på VPS-kontoen (kursverdi på salgsdagen)	60 000 kr
Igjen til Mona, før eventuelle salgskostnader	7 831 kr

Aksjesparekontoen og kryptovalutaen ble ikke rørt, fordi VPS-kontoen var nok. Faller kursen før salget, må mer til. Hadde Mona betalt kravet før tvangsdekningen ble begjært, ville hun spart gebyret og bestemt selv hva som skulle selges. Andre lovlige måter å verne eiendeler på er samlet i artikkelen om hvordan du beskytter eiendeler, og en oversikt over alt namsfogden kan ta, står i hva namsfogden kan ta utlegg i.