Utlegg når du bor i utlandet: norsk pensjon, konto og hytte

Ja, det kan tas utlegg mot deg selv om du bor i utlandet. Namsfogden kan bare ta utlegg i det som er i Norge, men det er ofte nok: en norsk bankkonto, en hytte eller leilighet, en bil som står her, og løpende utbetalinger fra norske kilder. Pensjon og trygd fra Nav kan trekkes i, på samme måte som for pensjonister i Norge. Det du eier i utlandet, kan ikke namsfogden røre, men kreditoren kan i mange land få en norsk dom fullbyrdet der.

Hvilken namsfogd som tar saken, avhenger av om du er under de gamle eller de nye utleggsreglene, og om du fortsatt har tilknytning til et sted i Norge.

Hva kan det tas utlegg i når du bor i utlandet?

Det du har i Norge	Hva kan skje	Les mer
Pensjon, uføretrygd eller annen ytelse fra Nav	Utleggstrekk. Trygd og pensjon etter folketrygden er trekkbare ytelser (dekningsloven § 2-7 annet ledd bokstav e).	Utleggstrekk i trygd og pensjon
Tjenestepensjon fra norsk arbeidsgiver eller pensjonsordning	Utleggstrekk (§ 2-7 annet ledd bokstav b)
Lønn fra norsk arbeidsgiver	Utleggstrekk
Norsk bankkonto	Utleggspant i innskuddet. Banken underrettes og forbys å betale ut. Vernet for det du trenger til underhold fram til neste inntekt gjelder fortsatt.	Utlegg i bankkonto
Hytte, bolig eller borettslagsandel	Utleggspant som tinglyses i grunnboken. Tvangssalg må begjæres for tingretten der eiendommen ligger.	Tvangssalg av hytte
Bil, båt og annet løsøre som er i Norge	Utleggspant, registrert i Løsøreregisteret
Aksjer og fond i norske registre	Utleggspant. Namsfogden registrerer at bare namsfogden kan disponere kontoen.

For krav som ikke er knyttet til et fysisk sted, som et bankinnskudd, sier tvangsfullbyrdelsesloven § 1-9 bokstav d at kravet anses å være der du har alminnelig verneting. Har du ikke det i Norge, anses det å være der den som skal betale, altså banken, har sitt verneting. Pengene på en norsk konto er derfor «i Norge» når du har flyttet ut.

Hvilken namsfogd tar saken?

Utgangspunktet er at begjæringen skal sendes til namsfogden der du har alminnelig verneting (§ 7-3 første ledd). For en som har flyttet ut, er det ikke opplagt hvor det er. Tvangsfullbyrdelsesloven § 1-8 sier at den som ikke har kjent bopel eller oppholdssted i Norge, har verneting der vedkommende sist hadde kjent bopel eller oppholdssted, dersom saken gjelder en forpliktelse som ble pådratt i Norge eller skal oppfylles i Norge. Har du flyttet fra Bergen med et forbrukslån fra en norsk bank, kan saken altså havne hos namsfogden i Vest.

Kreditoren kan i tillegg velge namsfogden der du har formuesgoder, når du ikke har kjent alminnelig verneting i Norge (§ 7-3 annet ledd bokstav d). Har du en hytte i Valdres, kan begjæringen gå dit. Det unntaket gjelder ikke krav som bare bygger på en faktura eller et annet kravbrev fra kreditoren selv.

De gamle og de nye reglene gir ulike svar om trekk

	Gamle regler	Nye regler (alle fra 1. januar 2027)
Hvor kan utlegg begjæres?	Hos namsfogden der du har verneting etter § 1-8, eller der du har formuesgoder	Det samme, og i tillegg hos en namsfogd Kongen har utpekt for saksøkte uten kjent bopel i Norge
Hvem kan beslutte utleggstrekk?	Kravet om at bare bopelsnamsfogden kan beslutte trekk, gjelder bare den som har kjent alminnelig verneting i Norge	For deg med kjent bopel i utlandet: bare den utpekte namsfogden

Vi har ikke funnet en offentlig kilde som sier hvilket namsfogdkontor som er utpekt for utlegg mot personer bosatt i utlandet, og vi skriver derfor ikke noe navn. Står det et namsfogdkontor i brevet du har fått, er det dit du skal svare og klage. For gjeldsordning er saken en annen: der er det Namsfogden i Oslo, Asker og Bærum som behandler søknader fra personer som bor i utlandet. Kontaktopplysninger står i oversikten over namsfogdene.

Bor du i utlandet, er du heller ikke med i utrullingen av de nye reglene i 2026, med mindre du har registrert forretningsadresse i Finnmark, Troms eller Nordland. Utrullingsforskriften krever at du er registrert bosatt eller har forretningsadresse i ett av de tre fylkene.

Hvor mye får du beholde av pensjonen?

Utleggstrekket beregnes slik at du beholder det du og husstanden trenger til underhold og rimelige boutgifter (dekningsloven § 2-7 første ledd). Livsoppholdssatsene er norske kronebeløp, men namsfogden kan regne dem om etter kostnadsnivået i landet du bor i, og satsene kan fravikes etter en konkret vurdering. Det kan gå begge veier. Bor du i et land der det er billigere å leve enn i Norge, kan du få beholde mindre enn en pensjonist her. Dokumenter derfor husleie og faste utgifter i landet du bor i, og send det inn når du får foreleggelsen.

Foreleggelsen og fristen gjelder også deg. Fristen er to uker etter de gamle reglene og minst tre uker etter de nye. Sørg for at Folkeregisteret og den digitale postkassen har riktig adresse, slik at du faktisk får brevet. Etter tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18 kan kreditoren unnlate varsel om tvangsfullbyrdelse når du ikke har kjent oppholdssted, fullmektig eller elektronisk kontaktinformasjon. Den som er vanskelig å nå, risikerer at saken går uten at hen har fått sagt noe.

Kan kreditoren gå etter det du har i utlandet?

Ikke gjennom namsfogden. Men har kreditoren en norsk dom eller et rettsforlik, kan dommen etter Luganokonvensjonen fullbyrdes i EU-landene, Island og Sveits, etter at domstolene der har erklært den tvangskraftig. Konvensjonen sier også at saker om fullbyrdelse hører under domstolene i landet der fullbyrdelsen skal skje (art. 22 nr. 5). Da er det det landets regler om hva du får beholde, som gjelder. Hvordan dette virker andre veien, står i utenlandsk gjeld og utlegg i Norge.

Bygger kravet bare på en faktura, har kreditoren ingen dom å ta med seg til utlandet. Da må kreditoren som regel gå til sak der du bor. Gjelder saken en forbrukeravtale, og kreditoren rettet virksomheten mot landet du bor i, kan du som forbruker bare saksøkes der (Luganokonvensjonen art. 16).

Å flytte eiendeler ut av landet for å unngå kreditorene er ingen lovlig løsning. Den som under en tvangsfullbyrdelse forsettlig eller grovt uaktsomt gjør noe som er egnet til å hindre at et formuesgode tjener til dekning, kan straffes (straffeloven § 403). Løsøre som namsfogden har tatt utlegg i, må du ikke forføye over i strid med panteretten, og når et salg er begjært, må det ikke flyttes ut av riket uten namsfogdens samtykke.

Gjeldsordning når du bor i utlandet

Det er mulig, men vilkårene er strengere. Gjeldsordningsloven § 1-4 sier at gjeldsforhandling for en skyldner bosatt utenfor Norge bare kan åpnes når det er ubetenkelig med hensyn til sakens opplysning, du ikke har mer enn ubetydelig gjeld til utenlandske kreditorer, og du ikke eier bolig eller andre formuesgoder av vesentlig verdi i utlandet. De øvrige vilkårene står i gjeldsordning: vilkårene og veien dit.

Hvor får du hjelp fra utlandet?

Jussbuss skriver på sine sider at de gir gratis rettshjelp også til personer bosatt i utlandet som har spørsmål om norske regler, og gjeldsrett er et av saksområdene. Rettshjelploven åpner for at departementet gir egne regler om det økonomiske vilkåret for personer bosatt i utlandet. Mer om ordningene i fri rettshjelp ved utlegg. Vil du klage på en avgjørelse, sender du klagen til namsfogdkontoret som traff den, også fra utlandet. Hvilke eiendeler som er vernet, står i hva kan namsfogden ta utlegg i.