Namsmannen heter namsfogd fra 1. juli 2026: navnene forklart

Namsfogden er det nye navnet på namsmannen. Fra 1. juli 2026 bruker tvangsfullbyrdelsesloven, politiloven og en rekke andre lover ordet «namsfogd» der det før stod «namsmann». Endringen kom med lov 19. juni 2026 nr. 45, som skulle gi kjønnsnøytrale betegnelser. Ingen frister, satser eller rettigheter ble endret. Har du fått et brev fra namsmannen, er det det samme kontoret som nå heter namsfogden.

Lensmannen er historien bak begge ordene. I flere hundre år var det lensmannen som drev inn gjeld i bygdene, og helt fram til 1. juli 2026 stod lensmannen i politiloven som en av dem som kunne være namsmann. I dag er det namsfogden i politidistriktet ditt som tar utlegg, behandler gjeldsordning og er sekretariat for forliksrådet.

Hvem er namsfogden i dag?

Politiloven § 17 sier hvem som er namsfogd: «Politistasjonssjefen er namsfogd i sitt distrikt med mindre oppgaven som namsfogd ivaretas av et namsfogdkontor ledet av en egen namsfogd.» Distriktene skal bestå av én eller flere hele kommuner, og Kongen kan bestemme at én politistasjonssjef skal ha oppgaven for flere politistasjonsdistrikter i samme politidistrikt. På Svalbard er sysselmesteren namsfogd.

I praksis er namsfogdoppgavene samlet i store enheter. Norge har tolv politidistrikter, og hvert av dem har sin namsfogd, fra Namsfogden i Oslo, Asker og Bærum til Namsfogden i Finnmark. Adresser og telefonnumre står i oversikten over de tolv namsfogdene, og hvilken namsfogd som dekker kommunen din, ser du på kommunesiden i kontaktregisteret.

Namsfogden er en del av politiet, men oppgavene er sivile. Namsfogden tar utlegg og beslutter utleggstrekk, behandler søknader om gjeldsordning, holder tvangssalg av løsøre, gjennomfører fravikelse og er sekretariat for forliksrådene. Domstolloven § 27 sier nå: «Namsfogden er sekretariat for forliksrådene i sitt distrikt.»

Hva betyr ordene?

Ord	Hva det betyr	Brukes i dag?
Namsfogd	Den som er utpekt etter politiloven § 17 til å ta utlegg og utføre de andre sivile oppgavene. Tidligere også tittelen på lederen av et eget namsfogdkontor	Ja, lovens ord fra 1. juli 2026
Namsmann	Det samme. Lovens ord fram til 1. juli 2026	Folkelig, og i enkelte forskrifter som ikke er endret
Lensmann	Lokal politileder i et lensmannsdistrikt, som også var namsmann der	Ikke i politiloven etter 1. juli 2026
Namsmyndighet	Samlebetegnelse for namsfogden og tingretten (tvangsfullbyrdelsesloven § 2-1)	Ja
Særnamsmann	Offentlig kreditor som selv kan ta utlegg uten å gå til namsfogden, i dag særlig Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten	Ja, ofte som «særnamsmyndighet»

At ordet «namsmannen» fortsatt dukker opp, er ikke alltid en feil. Rettsgebyrloven § 14 bruker det én gang til, fordi endringen av akkurat det leddet først trer i kraft samtidig med den nye barneloven. Utrullingsforskriften for de nye utleggsreglene snakker om «alminnelig namsmann». Og mange søker fortsatt på ordet. Hvem særnamsmennene er, står i artikkelen hva er en særnamsmann.

Tidslinje: fra lensmann til namsfogd

Når	Hva skjedde
Rundt år 1200	Lensmannsetaten vokser fram. Innkreving har vært en lensmannsoppgave siden da, ifølge Justisdepartementet
16. juni 1961	Lov om lensmenn vedtas
1. januar 1993	Dagens tvangsfullbyrdelseslov trer i kraft
1. oktober 1995	Dagens politilov trer i kraft
1. januar 2006	Namsmannsoppgavene samles i politi- og lensmannsetaten i hele landet. Lensmannsloven fra 1961 oppheves
2015	Statens innkrevingssentral blir en del av Skatteetaten
1. januar 2016	Nærpolitireformen: 27 politidistrikter blir til 12
1. juni 2017	Ny § 17 i politiloven åpner for at namsmannsoppgavene samles for flere lensmanns- og politistasjonsdistrikter
1. april 2018	NAV Innkreving blir en del av Skatteetaten
1. november 2020	Skatteetaten overtar skatteinnkrevingen fra kommunenes kemnerkontorer
1. januar 2026	Innkrevingsloven trer i kraft. Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten samler den statlige innkrevingen
1. juli 2026	«Namsmann» blir «namsfogd» i lovene, og «politi- og lensmannsetaten» blir «politiet» i politiloven

Før 2006: en lappeteppe-ordning

Fram til 2006 var namsmannsfunksjonen organisert ulikt i ulike deler av landet. Justisdepartementet beskriver det slik i et senere høringsnotat: lensmannen var namsmann i sitt lensmannsdistrikt, og som hovedregel bestod et lensmannsdistrikt av én kommune. Utenfor lensmannsdistriktene lå namsmannsoppgavene til namsmannsavdelinger på tingrettsnivå eller til kommunale underfogder.

Fra 1. januar 2006 ble alt samlet i politi- og lensmannsetaten. Lov 25. juni 2004 nr. 53 opphevet samtidig både lensmannsloven fra 1961 og en lov fra 1937 om underfogder. Lovteksten fikk da en enkel regel: i lensmannsdistrikter var lensmannen namsmann, i namsfogddistrikter namsfogden.

I starten av 2015 fantes det ifølge Politidirektoratet 261 lensmannsdistrikter og 64 politistasjonsdistrikter, og 12 namsfogddistrikter som i hovedsak dekket de største byene. Samme år ble det ført inn 335 235 nye utleggssaker. Mange små enheter skulle altså håndtere et stort og fagtungt saksfelt.

Nærpolitireformen og de store enhetene

Nærpolitireformen slo i 2015 fast at tvangsfullbyrdelse, gjeldsordning og stevnevitneoppgavene fortsatt skulle ligge hos politiet, men at oppgavene skulle kunne samles i større enheter enn det enkelte lensmannsdistriktet. Fra 1. januar 2016 ble antallet politidistrikter redusert fra 27 til 12.

Loven måtte endres for å gjøre samlingen mulig. Fra 1. juni 2017 fikk politiloven en ny § 17 som sa at «lensmannen og politistasjonssjefen er namsmann i sitt distrikt» med mindre oppgaven lå til et namsfogdkontor, og at Kongen kunne bestemme at én lensmann, politistasjonssjef eller namsfogd skulle være namsmann for flere distrikter. Det er derfor du i dag har én namsfogd for et helt politidistrikt, selv om du kanskje bor langt unna kontoret.

Navneskiftet i 2026: hva endret seg, og hva ikke?

Lov 19. juni 2026 nr. 45 om endringer i politiloven og tvangsfullbyrdelsesloven m.m. (kjønnsnøytrale betegnelser) bygger på Prop. 35 L (2025–2026). Den endret 36 lover. I tvangsfullbyrdelsesloven ble «namsmann», «namsmannen» og «namsmannens» byttet ut med «namsfogd», «namsfogden» og «namsfogdens» i et langt register av paragrafer. I politiloven ble «politi- og lensmannsetaten» erstattet med «politiet», og distriktene heter nå politistasjonsdistrikter. Loven trådte i kraft 1. juli 2026.

Det som ikke endret seg, er innholdet. Fristene i utleggssaken, livsoppholdssatsene, gebyrene og klageadgangen er de samme. Endringen er en ren navneendring.

For deg som leser gamle brev, dommer eller nettsider: «namsmannen» i en tekst fra før juli 2026 betyr det samme som «namsfogden» i dag. En søsterside eller et eldre brev som sier namsmannen, er ikke feil. Det er bare skrevet før navnet ble byttet.

Kemneren, SI og NAV Innkreving: de andre navnene som forsvant

Mange blander namsfogden med de offentlige innkreverne. De er ikke det samme. Namsfogden er politiets sivile avdeling, som tar utlegg for alle slags kreditorer. De offentlige innkreverne driver inn statens egne krav og kan selv ta utlegg som særnamsmyndighet.

Kemnerkontorene i kommunene, Statens innkrevingssentral og NAV Innkreving finnes ikke lenger som egne etater. Skatteinnkrevingen ble flyttet til Skatteetaten 1. november 2020, NAV Innkreving 1. april 2018, og Statens innkrevingssentral ble en del av Skatteetaten i 2015. Fra 1. januar 2026 er alt samlet i Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten. Hva den kan gjøre, står i artikkelen om Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten og i gjennomgangen av innkrevingsloven.

Hva namsfogden gjør, og ikke gjør

Namsfogden er ikke kreditorens advokat og ikke din rådgiver, men har en lovfestet veiledningsplikt: namsfogden skal gi partene den veiledningen som trengs for å forebygge eller rette feil (tvangsfullbyrdelsesloven § 5-3). Namsfogden kan ikke redusere kravet eller lage en nedbetalingsavtale for deg. Det må du gjøre med kreditor. Tvangssalg av bolig er det tingretten som behandler, ikke namsfogden. Mer om grensene står i artikkelen dette kan ikke namsfogden gjøre, og om reglene namsfogden arbeider etter i artikkelen tvangsfullbyrdelsesloven forklart.

Er du uenig i noe namsfogden har gjort, kan du klage til tingretten. Klagen leverer du til namsfogden selv, som først skal vurdere om den vil endre avgjørelsen. En kort forklaring av namsfogdens rolle finnes også hos Tvangssalg.org.