Påleggstrekk, utleggstrekk og lønnstrekk: forskjellen

Et utleggstrekk er et tvangstrekk i lønnen eller trygden din som namsfogden eller Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten har besluttet. Påleggstrekk er det gamle, folkelige navnet på skattekontorets eget trekk for skatt, gjennomført ved et «trekkpålegg» til arbeidsgiveren. Lønnstrekk er samlebegrepet for alt som trekkes i lønnen: skatt, fagforening, avtalte avdrag til arbeidsgiveren og tvangstrekk.

Forskjellen har praktisk betydning. Den bestemmer hvem du skal kontakte, hvor lenge trekket kan løpe, og hvordan du klager. Et trekk som Skatteetaten har besluttet, kan ikke namsfogden endre, og omvendt.

Kort forklart: de vanligste trekkene i lønnen

Trekk	Hvem bestemmer	Hjemmel	Hvordan beløpet settes	Endring og klage
Utleggstrekk (vanlig gjeld)	Namsfogden der du bor	Tvangsfullbyrdelsesloven kap. 7, dekningsloven § 2-7	Nettolønn minus livsopphold og boutgifter	Endring hos namsfogden, klage til tingretten via namsfogden
Påleggstrekk (skatt, gamle regler)	Skattekontoret, fra 2026 Innkrevingsmyndigheten	Skattebetalingsloven § 14-4 (opphevet 1.1.2026, men trekk etter de gamle reglene løper)	Samme livsoppholdsnorm, kan være prosent av lønnen	Til Skatteetaten, klagemåten står i brevet
Trekk for andre statlige krav (bidrag, bøter, krav fra Nav, Lånekassen m.fl.)	Innkrevingsmyndigheten	Innkrevingsloven, eller de gamle særlovene for saker etter gamle regler	Samme norm	Til Skatteetaten
Ett trekk (nye regler)	Namsfogden eller Innkrevingsmyndigheten beslutter, Innkrevingsmyndigheten gjennomfører	Tvangsfullbyrdelsesloven §§ 7-20–7-28, innkrevingsloven §§ 28–35	Samme norm, alle krav i samme trekk	§ 7-21 (endring) og § 7-24 (klage)
Avtalt lønnstrekk	Du og arbeidsgiveren	Arbeidsmiljøloven § 14-15	Det dere avtaler, men ikke mer enn det du trenger til underhold	Avtalerettslig, ikke hos namsfogden
Forskuddstrekk	Skattekortet	Skattebetalingsloven	Tabell eller prosent	Endre skattekortet hos Skatteetaten
Sikringstrekk	Namsfogden under gjeldsforhandling	Gjeldsordningsloven § 3-3	Livsoppholdsnormen	Etter gjeldsordningsloven

Hva er et utleggstrekk?

Utleggstrekk er lovens eget ord. Det står i tvangsfullbyrdelsesloven og dekningsloven § 2-7, og det betyr at kreditoren får utlegg i form av et trekk i lønnen din, i stedet for panterett i en bil eller en bolig. Grunnforklaringen står på siden om utleggstrekk.

Et utleggstrekk krever et tvangsgrunnlag, for eksempel en dom, en dom fra forliksrådet eller et gjeldsbrev, og en utleggssak hos namsfogden. Det er bare namsfogden der du bor, som kan beslutte trekk (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-3 fjerde ledd). Bygger kravet på en dom, må dommen være rettskraftig før det kan besluttes trekk. Saksgangen fra begjæring til beslutning er beskrevet i prosessen ved utleggsforretning.

Beløpet beregnes ut fra hva du trenger til livsopphold og bolig. Hvordan det regnes, med eksempler, står i hvordan utleggstrekket beregnes.

Hva var påleggstrekk, og finnes det fortsatt?

Påleggstrekk er ikke et ord fra dagens lov. I skattebetalingsloven het bestemmelsen § 14-4 rett og slett «Utleggstrekk». Skattekontoret, og før det kemneren, kunne beslutte trekket selv, uten utleggsforretning hos namsfogden, og arbeidsgiveren fikk et trekkpålegg. Det er pålegget som har gitt trekket navnet. Ordet satt også i navnet på den tidligere påleggstrekkforskriften, som ble opphevet i 2009.

Skattebetalingsloven §§ 14-3 til 14-5 står i dag som opphevet. Det betyr likevel ikke at påleggstrekk er borte. De fleste skyldnere behandles i 2026 etter det regelverket som gjaldt før 1. januar 2026, og Innkrevingsmyndigheten utøver nå den myndigheten skattekontoret hadde. Løpende skattetrekk etter de gamle reglene fortsetter, og nye kan besluttes for skyldnere som ikke er omfattet av utrullingen. Hele forklaringen av påleggstrekket står i hva er påleggstrekk.

Hva betyr lønnstrekk?

Lønnstrekk er ikke et juridisk begrep. Det brukes om alt arbeidsgiveren trekker før lønnen utbetales. Når folk søker på «lønnstrekk fra namsfogden», mener de utleggstrekk.

Arbeidsmiljøloven § 14-15 sier når arbeidsgiveren har lov til å trekke i lønnen. Trekk er blant annet lov når det er hjemlet i lov, som skattetrekk og utleggstrekk, og når det på forhånd er avtalt skriftlig. Et avtalt trekk, for eksempel nedbetaling av et lån fra arbeidsgiveren, skal begrenses til det som overstiger det du med rimelighet trenger til underhold for deg og husstanden. Du har krav på en skriftlig oppgave over trekk som er gjort.

Et avtalt lønnstrekk har ingenting med namsfogden å gjøre. Er du uenig i det, er det en sak mellom deg og arbeidsgiveren.

Hvem kan trekke i lønnen uten å gå til namsfogden?

De fleste private kreditorer, også inkassobyråer, må gå via namsfogden. Det samme gjelder Lånekassen, Nav og Statens vegvesen: de har ikke egen namsmyndighet, men kravene deres kreves inn av Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten.

Innkrevingsmyndigheten er særnamsmyndighet for statlige krav. Den kan beslutte utleggstrekk selv, uten å gå til namsfogden, for skatt, barnebidrag, bøter og andre statlige krav den har til innkreving. Etter de gamle reglene var dette fordelt på tre: skattekontoret, Statens innkrevingssentral og Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav (tidligere NAV Innkreving). Fra 1. januar 2026 er de samlet i én innkrevingsmyndighet.

Kommunene kan selv ta utlegg for enkelte kommunale krav, som eiendomsskatt og vann- og avløpsgebyr. Vil kommunen ha trekk i lønnen, må den etter de nye reglene sende beslutningen til namsfogden. Oversikten over hvem som har egen namsmyndighet, står i registeret over særnamsmenn.

Er det et trekk når Nav holder igjen penger?

Ikke alltid. Har Nav utbetalt for mye av en ytelse, kan det for mye utbetalte avregnes i senere utbetalinger. Det er avregning, ikke utleggstrekk, og det krever verken namsfogd eller utleggssak. For uføretrygd som er utbetalt med for mye fordi inntekten ble høyere enn oppgitt, skjer avregningen normalt med opptil 10 prosent av den samlede månedlige ytelsen, men den kan settes høyere (folketrygdloven § 22-16).

Avregningen går foran utleggstrekk. Uføretrygdforskriften sier at den skal skje etter skattetrekket og før eventuelle utleggstrekk. Har du både avregning og utleggstrekk i samme ytelse, blir det altså mindre igjen til utleggstrekket. Les mer i utleggstrekk i trygd og pensjon.

Hvordan skiller bidragstrekket seg fra andre trekk?

Trekk for barnebidrag har alltid gått foran andre trekk. Etter de gamle reglene kunne Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav beslutte trekket selv, uten utleggsforretning, og også trekke for bidrag som ikke var forfalt ennå når den bidragspliktige hadde misligholdt. Den adgangen er videreført i innkrevingsloven § 27. Bidragstrekk har ingen tidsgrense, verken etter de gamle eller de nye reglene. Mer om dette i trekk for barnebidrag.

Beregnes trekkene forskjellig?

Normen er den samme. Både namsfogden og Skatteetaten skal la deg beholde det som «med rimelighet trengs» til underhold av deg og husstanden (dekningsloven § 2-7), og begge bruker livsoppholdssatsene i forskriften. Forskjellene ligger andre steder:

	Vanlig utleggstrekk (gamle regler)	Påleggstrekk for skatt (gamle regler)	Ett trekk (nye regler)
Hvor lenge	Inntil to år fra beslutningen	Inntil fem år regnet fra utgangen av inntektsåret	Til kravene er dekket, men stopper etter to år uten innbetaling
Prioritet	«Andre krav», bakerst	Skatt, foran vanlig gjeld	Etter kravtype, likt prioriterte deles forholdsmessig
Næringsdrivende	Bare lønnsdelen av vederlaget	Inntil 20 % av bruttogodtgjørelsen	Inntil 20 % av bruttogodtgjørelsen
Utleggsforretning	Ja, hos namsfogden	Nei, besluttes administrativt	Hos namsfogden, eller hos Innkrevingsmyndigheten for statens krav

Fra lønnsslippen er det ikke alltid lett å se hva slags trekk det er. Arbeidsgiveren vet det. I a-meldingen rapporteres skattetrekk etter de gamle reglene som «utleggstrekk skatt» og trekk etter de nye reglene som «utleggstrekk samordnet». Vanlige utleggstrekk fra namsfogden etter de gamle reglene rapporteres ikke i a-meldingen; arbeidsgiveren følger det som står i trekkpålegget. For et skattetrekk som er fastsatt i prosent, beregner arbeidsgiveren trekket av bruttolønnen, med samme grunnlag som skattetrekket.

Kan du ha flere slike trekk samtidig?

Ja. Samme lønnsslipp kan vise skattetrekk, et påleggstrekk for restskatt og et utleggstrekk for forbrukslån. Skattetrekket går alltid først, fordi utleggstrekket beregnes av lønnen etter forskuddstrekk. Deretter kommer trekkene etter prioritet.

Etter de gamle reglene er hvert trekk en egen beslutning med egen periode. Påleggstrekket for skatt går foran utleggstrekket for forbruksgjeld. Har to kreditorer krav med samme prioritet, er det den som fikk trekk først, som får dekning først, og den som kom sist, må vike. Det samlede trekket skal likevel aldri være større enn det du kan betale etter livsopphold og boutgifter. Etter de nye reglene samles alt i ett trekk med én beregning. Se flere utleggstrekk samtidig.

Hvordan klager du på de ulike trekkene?

Utleggstrekk fra namsfogden: Du kan be om endring hvis økonomien din har endret seg, og du kan klage hvis du mener trekket bygger på feil. Klagen leveres til namsfogden. Omgjør ikke namsfogden beslutningen, og du opprettholder klagen, sendes den til tingretten. Det koster ett rettsgebyr, 1 345 kr i 2026, når klagen oversendes. Etter de gamle reglene kan du klage så lenge trekkperioden ikke er ute, etter de nye så lenge trekket løper. Se klage på lønnstrekket fra namsfogden.

Trekk fra Innkrevingsmyndigheten: Klagefristen og klagemåten står i brevet fra Skatteetaten. Skatteetaten ber om oppdaterte og dokumenterte opplysninger om økonomien din, slik at trekket ikke blir høyere enn nødvendig.

Avtalt lønnstrekk: Ta det opp med arbeidsgiveren. Trekket kan ikke gå lenger enn avtalen og arbeidsmiljøloven § 14-15 tillater.

Sikringstrekk: Når det åpnes gjeldsforhandling, blir utleggstrekket avløst av et sikringstrekk. Pengene går da til sikring for alle kreditorene, ikke bare den som tok utlegg. Se hva som skjer med utleggstrekket ved gjeldsordning.

Hva skjer med påleggstrekket etter innkrevingsloven?

Innkrevingsloven trådte i kraft 1. januar 2026, men de nye utleggsreglene innføres gradvis. Når de nye reglene gjelder for deg, forsvinner skillet mellom påleggstrekk og utleggstrekk i praksis. Alle krav, enten de kommer fra en privat kreditor via namsfogden eller fra staten, samles i ett trekk. Innkrevingsmyndigheten gjennomfører trekket, også når det er namsfogden som har besluttet det. Arbeidsgiveren får ett trekkpålegg, og betaler til Innkrevingsmyndigheten, som fordeler pengene.

Innenfor ett trekk har kravene fortsatt ulik prioritet. Bidrag går først, deretter erstatning for straffbare handlinger, bøter, skatt og offentlige avgifter, og til slutt andre krav. Krav med samme prioritet deles forholdsmessig etter størrelse, i stedet for at den som kom først, tar alt. Detaljene står i ett trekk: de nye reglene.

For trekk som løper etter de gamle reglene, gjelder overgangsregler. Trekket følger de gamle reglene til trekkperioden er ute. Trekk med lengre periode enn to år, som skattetrekk, avsluttes senest to år etter 1. januar 2027. Et gammelt trekk kan også overføres til det nye trekket, for eksempel når det endres eller du får ny arbeidsgiver. Da beholder kravet sin tidsprioritet for resten av den opprinnelige perioden, men ikke lenger enn to år fra beslutningen.

Hvilket trekk har du? Slik finner du ut av det

1. Se på beslutningen. Avsenderen, namsfogden eller Skatteetaten, avgjør hvor du henvender deg.
2. Se etter paragrafen. Står det tvangsfullbyrdelsesloven § 7-21, er det et utleggstrekk etter de gamle reglene. § 7-20 er de nye reglene.
3. Spør arbeidsgiveren hva som står i trekkpålegget, og hvem pengene betales til.
4. Logg inn hos Skatteetaten. Er du med i den nye ordningen, kan du se kravene som inngår i trekket. Arbeidsgiveren får ikke vite hvem kreditorene er.
5. Husk Løsøreregisteret. Utleggstrekk registreres der. Opplysningene gis bare ut til blant andre banker, inkassobyråer, kredittopplysningsforetak og offentlige myndigheter, og du får gjenpart når de utleveres. Se utleggsregisteret.