Inkassoløpet: fra ubetalt faktura til namsfogden
Et inkassokrav går gjennom faste trinn med frister i loven. For hvert trinn vokser kravet, men hvert trinn gir deg også en ny sjanse til å stoppe det.
Publisert · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

En ubetalt faktura blir ikke en sak hos namsfogden over natten. Inkassoloven krever minst to skriftlige varsler med 14 dagers frist før et inkassobyrå kan gå rettens vei: først et inkassovarsel, så en betalingsoppfordring. Etter det må kreditoren enten ha en dom fra forliksrådet eller begjære utlegg direkte hos namsfogden på grunnlag av fakturaen. Fra forfallsdagen til en utleggsbegjæring kan sendes, går det derfor flere uker, og ofte mange måneder.
Underveis vokser kravet. Det kommer renter fra forfallsdagen, et gebyr for varselet og et inkassosalær som er større jo lenger du venter. På en faktura på 4 000 kr kan salæret være 600 kr eller 1 200 kr, avhengig av om du betaler før eller etter at fristen i betalingsoppfordringen er oversittet med mer enn 28 dager. Den viktigste regelen å huske er enkel: betaler du innen fristen i inkassovarselet, skal du ikke betale inkassosalær i det hele tatt.
Kort fakta: Gjeldende lov er inkassoloven fra 1988 med inkassoforskriften. En ny inkassolov (lov 22. mai 2026 nr. 19) er vedtatt, men den trer i kraft først når Kongen bestemmer, og per oktober 2026 er den ikke satt i kraft. Fristene og satsene her følger den gjeldende loven. Inkassosatsen er 750 kr i 2026.
Hvilke trinn har inkassoløpet?
Løpet har fem trinn. De tre første skjer utenfor rettssystemet og kalles utenrettslig inkasso. De to siste er rettslig inndriving.
| Trinn | Hvem sender | Frist til deg | Kostnad som kan kreves (2026) | Hjemmel |
|---|---|---|---|---|
| 1. Purring (valgfri) | Kreditoren | Kreditoren setter fristen, minst 14 dager hvis det skal komme flere gebyrer | 38 kr, tidligst 14 dager etter forfall | inkassoforskriften §§ 1-2, 1-3 |
| 2. Inkassovarsel | Kreditoren eller inkassatoren | Minst 14 dager fra varselet ble sendt | 38 kr, tidligst 14 dager etter forfall | inkassoloven § 9 |
| 3. Betalingsoppfordring | Inkassatoren (eller kreditoren selv) | Minst 14 dager til å betale eller protestere | Inkassosalær innenfor et samlet tak; 113 kr hvis kreditoren sender den selv | inkassoloven § 10 |
| 4. Rettslig skritt | Inkassatoren eller kreditoren | Etter forliksklage: tilsvar, normalt to uker | Forliksrådsgebyr 2 071 kr eller utleggsgebyr 928 kr, som kreves dekket av deg | tvisteloven kap. 6, tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 |
| 5. Utlegg | Namsfogden | Foreleggelse: to uker etter gamle regler, minst tre uker etter nye | Sakskostnader legges til kravet | tvangsfullbyrdelsesloven §§ 7-6, 3-1 |
Ingen trinn kan hoppes over uten lovlig grunn. Inkassoloven § 12 åpner bare for unntak ved veksel og sjekk, når det klart går fram at skyldneren prøver å unndra seg betalingen, og når kravet er bestridt og skal avgjøres av retten. En detaljert dag-for-dag-oversikt over hele veien til namsfogden står i artikkelen fra inkassovarsel til utleggsforretning.
Hvem kan sende kravet til inkasso?
Inkasso for andre kan bare drives av et foretak som er registrert i Foretaksregisteret og har inkassobevilling fra Finanstilsynet, eller av en advokat med norsk advokatbevilling (inkassoloven § 4). Noen byråer har bevilling til å kjøpe opp krav og drive dem inn for egen regning. Da er det byrået som er kreditor, og du betaler til dem. Kreditoren kan også drive inn kravet selv. Også da gjelder kravet om god inkassoskikk (§ 8), og gebyrene for purring, varsel og egen betalingsoppfordring er de samme som i tabellen over.
Betalingsoppfordringen skal uansett oppgi hvem som er fordringshaver, og hva kravet gjelder. Står det et navn du ikke kjenner, kan det være et byrå som har kjøpt kravet; be om dokumentasjon før du betaler.
Purring og inkassovarsel: det siste billige tidspunktet
Etter forfall sender mange kreditorer først en purring. Den er ikke påbudt, men tar kreditoren gebyr for den, må den være sendt tidligst 14 dager etter forfall og si hvor stort kravet er og hva det gjelder. Gebyret er en tjuedel av inkassosatsen, 38 kr.
Inkassovarselet er derimot påbudt. Før et krav kan sendes til inkasso, skal du etter forfall ha fått et skriftlig varsel om at inkasso vil bli satt i verk, med en betalingsfrist på minst 14 dager fra varselet ble sendt (inkassoloven § 9). Fristen regnes fra avsendelsen, ikke fra den dagen du åpnet brevet. Du har betalt i tide hvis banken har mottatt betalingsoppdraget innen fristen.
Betaler du innen fristen i inkassovarselet, kan kreditoren ikke kreve inkassosalær (inkassoloven § 17 tredje ledd). Du betaler da bare kravet, renter fra forfall og gebyrene for purring og varsel. Det er grunnen til at inkassovarselet er det viktigste brevet i hele løpet. Hva brevene skal inneholde, og hvordan fristene regnes, står i artikkelen om inkassovarsel og betalingsoppfordring.
Betalingsoppfordringen: nå koster det salær
Når fristen i inkassovarselet har gått ut og kravet er sendt til inkasso, skal inkassatoren sende deg en betalingsoppfordring. Den gir deg minst 14 dager til enten å betale eller komme med innsigelser (inkassoloven § 10). Før den sendes, skal inkassatoren ha vurdert om det er grunn til å tvile på at kravet er riktig.
Betalingsoppfordringen skal blant annet vise hovedkravet og tilleggskravene hver for seg, rentesatsen og datoen renten er regnet fra, og at du har rett til å kreve nemndsbehandling når et inkassoforetak driver inn kravet. Fra dette trinnet kan inkassatoren kreve salær. Hvor mye avhenger av størrelsen på hovedkravet og av om saken er «lett» eller «tung».
- Lett sats gjelder fram til fristen i betalingsoppfordringen er oversittet med 28 dager (inkassoforskriften § 2-2).
- Tung sats, det dobbelte, gjelder når fristen er oversittet med mer enn 28 dager (§ 2-3).
- Satsene er et samlet tak for alle utenrettslige inndrivingskostnader, også kreditorens egne gebyrer for purring og varsel (§ 2-1).
- Avtaler du en nedbetaling med mer enn fire avdrag, kan taket heves med 1 125 kr (§ 2-4).
Hele salærtrappen med alle beløpsgrensene står i artikkelen om inkassosalær 2026.
Regneeksempel: en faktura på 4 000 kr gjennom løpet
Si at du har kjøpt noe på faktura som forbruker. Fakturaen på 4 000 kr forfalt mandag 2. februar 2026, og kreditoren er mva-pliktig. Kreditoren sender inkassovarsel selv, og et inkassobyrå tar over. Forsinkelsesrenten var 12,00 % i første halvår 2026.
| Dato | Hendelse | Hva du skylder om du betaler da |
|---|---|---|
| 2. februar | Forfall | 4 000 kr |
| 16. februar | Inkassovarsel sendt (14 dager etter forfall), frist 2. mars | 4 000 kr + renter + 38 kr i varselgebyr, ikke salær |
| 3. mars | Betalingsoppfordring fra inkassobyrået, frist 17. mars | Inkassosalær inntil 600 kr (lett sats) kan nå kreves |
| 17. mars | Fristen i betalingsoppfordringen går ut | 4 000 + renter for 43 dager (56,55 kr) + inntil 600 kr = 4 656,55 kr |
| 15. april | Fristen er oversittet med mer enn 28 dager | Tung sats: inntil 1 200 kr i samlede inndrivingskostnader |
| 30. april | Du betaler | 4 000 + renter for 87 dager (114,41 kr) + inntil 1 200 kr = 5 314,41 kr |
Rentene er regnet som 4 000 kr × 12 % × antall dager / 365. De 38 kronene for varselet ligger innenfor taket på 600 eller 1 200 kr, fordi taket gjelder alle utenrettslige kostnader samlet. Hadde du betalt 2. mars, innen fristen i inkassovarselet, ville du sluppet salæret helt og betalt 4 074,82 kr: kravet, 36,82 kr i renter for 28 dager og varselgebyret på 38 kr. Du kan regne på ditt eget krav med inkassokalkulatoren.
Når kan inkassobyrået gå rettens vei?
Først når betalingsoppfordringen med varsel om rettslig inndriving er sendt, alle fristene har gått ut, og inkassatoren har vurdert om kravet er rettmessig (inkassoloven § 11). Varselet om rettslig inndriving kan stå i betalingsoppfordringen eller komme som et eget, senere varsel med en ny frist på minst 14 dager. Er det gått mer enn seks måneder siden betalingsoppfordringen ble sendt, må du få en ny før saken kan tas videre.
Herfra har kreditoren to veier, og hvilken som velges, avhenger av om kravet er omstridt.
Vei 1: Utleggsbegjæring direkte til namsfogden
En faktura eller et annet brev fra kreditoren som viser kravets grunnlag og størrelse, er et særlig tvangsgrunnlag for utlegg (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav f). Kreditoren trenger altså ingen dom for et krav du ikke har bestridt. Før utlegg kan begjæres, må kreditoren ha sendt deg et skriftlig varsel om tvangsfullbyrdelse, og det må ha gått to uker (§ 4-18). Det varselet er hjemlet i en annen lov enn inkassovarselet og er et eget krav. Mer om det i artikkelen om varsel om tvangsfullbyrdelse.
Namsfogden sender deretter begjæringen til deg i en foreleggelse. Bestrider du kravet innen fristen, og kreditoren har bedt om det, går saken til forliksrådet; ellers blir den hevet (§ 7-7). Fristen er to uker etter de gamle reglene og minst tre uker etter de nye. Datoen i brevet fra namsfogden er den som gjelder.
Nye regler fra 2027: Innkrevingsloven trådte i kraft 1. januar 2026, men de nye utleggsreglene («ett trekk») gjelder i 2026 bare for en del skyldnere i Finnmark, Troms og Nordland (unntatt Bindal). For alle andre gjelder de gamle reglene ut 2026, og de nye reglene gjelder alle fra 1. januar 2027. Hvem som omfattes.
Vei 2: Forliksklage
Er kravet omstridt, eller ønsker kreditoren en dom, sendes en forliksklage. Krever kreditoren inkassokostnader, skal betalingsoppfordringen legges ved klagen (tvisteloven § 6-3). Du får normalt to uker til å svare. Svarer du ikke, kan det bli avsagt fraværsdom. Gebyret for forliksklagen er 2 071 kr i 2026, og kreditoren kan kreve det dekket av deg sammen med inntil et halvt rettsgebyr for rettshjelp når inkassokostnader også kreves. Inkassokostnadene er ikke sakskostnader og kommer i tillegg. Hvordan saken går videre, står i artikkelen om hvordan forliksrådet fungerer.
En dom fra forliksrådet kan fullbyrdes når oppfyllelsesfristen, normalt to uker fra forkynnelsen, er ute. Da kan kreditoren begjære utlegg.
Utlegget: hva skjer hos namsfogden?
Utleggsbegjæringen koster 928 kr i rettsgebyr i 2026. Gebyret betales av kreditoren, men kreditoren kan kreve sine nødvendige sakskostnader dekket av deg, og tas det utlegg, legges de til kravet (tvangsfullbyrdelsesloven § 3-1). Namsfogden undersøker inntekten og formuen din og kan ta utleggstrekk i lønnen, utleggspant i det du eier, eller avslutte med «intet til utlegg» hvis det ikke er noe å ta. Selve utleggsforretningen er beskrevet i artikkelen hva er en utleggsforretning.
Alle tre utfallene kan føre til betalingsanmerkning. Allerede inkassosaken kan gi anmerkning, men tidligst én måned etter at inkassobyrået har sendt stevning eller begjæring om rettslige skritt (kredittopplysningsloven § 10). Et brudd på en nedbetalingsavtale med inkassoforetaket kan også registreres.
Pass på: Inkassovarsel, betalingsoppfordring og purring avbryter ikke foreldelsen. Det gjør derimot en forliksklage eller en utleggsbegjæring, og ender utlegget uten full dekning, får kravet en ny foreldelsesfrist på ti år. Et gammelt krav kan være foreldet før inkassobyrået går til retten, se artikkelen om når et krav er foreldet.
Hva gjør du hvis du er uenig i kravet?
Si fra skriftlig, så tidlig som mulig, og senest innen fristen i betalingsoppfordringen. Inkassoloven § 17 sier at du ikke skal erstatte inndrivingskostnader når du hadde innsigelser det var rimelig grunn til å få vurdert før inndrivingen ble satt i gang. Kostnadene kan likevel kreves hvis du burde ha kommet med innsigelsene tidligere. Et inkassobyrå skal vurdere om kravet er rettmessig før saken går videre, og et bestridt krav kan ikke drives inn på grunnlag av fakturaen alene: da må kreditoren gå til forliksrådet. Fremgangsmåten står i artikkelen om å bestride et inkassokrav.
Mener du at byrået har brutt god inkassoskikk, for eksempel ved å utsette deg for urimelig press (inkassoloven § 8), mister det retten til å kreve kostnadene dekket. Klager på inkassoforetak behandles av Finansklagenemnda, og Finanstilsynet fører tilsyn med byråene. Om et byrå har tillatelse, kan du sjekke i oversikten over inkassoforetak med tillatelse.
Kan du stoppe løpet underveis?
Ja, på hvert trinn, og det er billigere jo tidligere du gjør det.
- Før fristen i inkassovarselet: betal kravet, så slipper du salær. Kan du ikke betale alt, kontakt kreditoren direkte før kravet går til inkasso.
- Etter betalingsoppfordringen: betal før fristen er oversittet med 28 dager, så holder du deg på lett sats. Eller foreslå en betalingsavtale med inkassobyrået.
- Etter forliksklage eller utleggsbegjæring: du kan fortsatt betale eller avtale nedbetaling med kreditoren. Namsfogden kan ikke inngå avtale eller redusere kravet for deg.
Står du med mange krav samtidig og ikke klarer noen av dem, er det ingen skam å be om hjelp. Nav-kontoret i kommunen gir gratis økonomisk rådgivning, og Navs telefon for økonomi og gjeld er 55 55 33 39. Forliksklage.com har en egen gjennomgang av hvordan inkassosaker havner i forliksrådet.
Ofte stilte spørsmål
Hvor lang tid går det fra inkassovarsel til namsfogden?
Inkassovarselet og betalingsoppfordringen gir hver minst 14 dager, så det går minst fire uker før rettslige skritt. I tillegg må det ha gått to uker etter et varsel om tvangsfullbyrdelse før utlegg kan begjæres. I praksis går det ofte flere måneder.
Må jeg betale inkassosalær hvis jeg betaler innen fristen i inkassovarselet?
Nei. Inkassoloven § 17 sier at kreditoren ikke kan kreve erstatning for inkassatorens vederlag når du betaler innen fristen i inkassovarselet. Du betaler kravet, renter og varselgebyret.
Kan inkassobyrået ta pengene fra kontoen min?
Nei. Et inkassobyrå har ingen namsmyndighet. Det må gå via namsfogden, eventuelt etter en dom fra forliksrådet, og det er namsfogden som avgjør om det tas utlegg.
Gir et inkassokrav betalingsanmerkning?
Ikke av seg selv. En inkassosak kan registreres tidligst én måned etter at inkassobyrået har sendt stevning eller begjæring om rettslige skritt, eller ved brudd på en nedbetalingsavtale med byrået.
Gjelder den nye inkassoloven fra 2026?
Nei, ikke ennå. Lov 22. mai 2026 nr. 19 er vedtatt, men trer i kraft når Kongen bestemmer. Fram til da gjelder inkassoloven fra 1988.
Kilder
- Inkassoloven (LOV-1988-05-13-26)
- Inkassoforskriften (FOR-1989-07-14-562)
- Forsinkelsesrenteloven
- Tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18 (varsel)
- Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 (særlige tvangsgrunnlag)
- Tvisteloven § 6-3 (forliksklage)
- Rettsgebyrloven § 14
- Kredittopplysningsloven § 10
Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått.