Møtet i forliksrådet: hva skjer der, og må du møte?

Møtet i forliksrådet er et lite rettsmøte, som regel i politiets lokaler, med tre lekdommere bak bordet. Først får klageren og du forklare deg. Så prøver rådet å få dere til å bli enige. Lykkes ikke det, kan forliksrådet avsi dom, eller saken blir innstilt og kan tas videre til tingretten.

Bor du i kommunen der forliksrådet ligger eller i en nabokommune, har du plikt til å møte personlig. Uteblir du uten gyldig grunn, kan det avsies fraværsdom mot deg. Kommer du, får du sagt din mening, og du har en reell mulighet til å komme ut med en betalingsplan du kan leve med.

Må du møte selv?

Det avhenger av hvor du bor. Etter tvisteloven § 6-6 har en part som har alminnelig verneting, altså bor, i kommunen eller en nabokommune, plikt til å møte personlig, med mindre parten har gyldig fravær. Bor du lenger unna, har du ikke plikt til å møte selv og kan møte ved en prosessfullmektig.

Tre presiseringer:

• Er parten et selskap, møter det ved sin stedfortreder, for eksempel daglig leder eller et styremedlem.
• Gjelder saken en virksomhet du driver personlig, for eksempel et enkeltpersonforetak, kan du i stedet møte med en av dine ansatte.
• Også den som har møteplikt, kan ha med seg en rettslig medhjelper i tillegg. Medhjelperen erstatter ikke deg.

Dette er annerledes enn hos namsfogden. Der har du bare plikt til å møte hvis namsfogden pålegger deg det; se artikkelen om møteplikt ved utleggsforretning.

Hva er gyldig fravær?

Politiet nevner sykdom eller noe annet utenfor din kontroll som gjør det umulig eller svært vanskelig å møte. Du må si fra til forliksrådet så tidlig som mulig og dokumentere grunnen, for eksempel med legeerklæring. Godtar forliksrådet grunnen, blir møtet utsatt, eller du må sende en prosessfullmektig.

Uteblir du uten gyldig grunn, avsies fraværsdom hvis vilkårene er oppfylt. Er det klageren som uteblir, avvises saken, men klageren kan sende en ny forliksklage om det samme kravet (tvisteloven § 6-6 tredje ledd).

Hvem kan møte for deg?

Tvisteloven § 6-7 sier hvem som kan være prosessfullmektig i forliksrådet:

Hvem	Merknad
Advokat eller autorisert advokatfullmektig	Må varsles til motparten og forliksrådet senest en uke før møtet
Jurist	Ingen tillatelse nødvendig
Inkassobevillingshaver	Når vedkommende har inkassooppdraget for saken. Det er slik inkassobyråer møter for kreditorer.
Ektefelle eller samboer	Ingen tillatelse nødvendig
Foreldre, besteforeldre, barn, barnebarn eller søsken	Slektning i rett opp- eller nedstigende linje
Ansatt i virksomheten saken gjelder	For eksempel for et firma
Fast møtefullmektig	Kommunen oppnevner et utvalg for hvert forliksråd. Spør sekretariatet om listen.
Annen skikket, myndig person	Bare når forliksrådet tillater det i den enkelte saken

En venn eller kollega kan altså bare møte for deg hvis forliksrådet gir tillatelse. Fullmektigen må ha en skriftlig fullmakt fra deg der saksnummeret står.

Varsler motparten at de stiller med advokat, kan du også ta med advokat uten eget varsel. Husk at utgifter til advokat bare kan kreves dekket med et begrenset beløp i forliksrådet. Det står mer om det i artikkelen om hva forliksrådet koster.

Sjekkliste før møtet

1. Les innkallingen. Noter tid, sted og saksnummer.
2. Send nye dokumenter i tide. Kopi av dokumenter du ikke har sendt før, skal helst være hos forliksrådet og motparten en uke før møtet (tvisteloven § 6-5). Kommer du med nye papirer i møtet, kan saken bli utsatt.
3. Varsle om vitner. Vil du ha med noen som kan fortelle hva som skjedde, skal forliksrådet og motparten vite det senest en uke før. Vitnet må stille frivillig; forliksrådet kan ikke pålegge noen å møte.
4. Lag en tidslinje. Én side med datoer: når avtalen ble inngått, når fakturaen kom, hva du betalte og når du klaget.
5. Regn ut hva du faktisk kan betale. Et konkret tilbud om et beløp per måned er det mest nyttige du kan ha med hvis du skylder pengene.
6. Ta med legitimasjon og kopier av alt du har sendt.
7. Bestem deg på forhånd for om du vil at forliksrådet skal avsi dom hvis dere ikke blir enige.

Slik foregår møtet

Rekkefølgen er stort sett den samme overalt:

1. Lederen åpner møtet og ber partene forklare seg ærlig. Dere avgir ikke forsikring, men blir gjort kjent med at falsk forklaring er straffbart.
2. Klageren får ordet først og forklarer kravet.
3. Du får ordet og svarer. Dokumentene gjennomgås mens dere forklarer dere.
4. Rådsmedlemmene stiller spørsmål.
5. Rådet mekler og kan foreslå løsninger.
6. Blir dere enige, skrives et rettsforlik som dere og rådsmedlemmene signerer. Blir dere ikke enige, spør rådet om dere ønsker dom, og om dere har noe mer å legge til.

Møtet er i utgangspunktet åpent for publikum. Har begge parter sagt at de ikke ønsker dom, kan meklingen holdes for lukkede dører hvis begge ber om det (tvisteloven § 6-9). Er møtet ikke ferdig etter tre timer, kan en part kreve saken innstilt.

Mekling: der de fleste løsninger blir til

Forliksrådet skal først forsøke å få dere til å løse tvisten i minnelighet. Rådsmedlemmene kan foreslå løsninger. Har begge sagt fra at de ikke vil ha dom, kan rådet til og med si hva det mener om saken, uten de begrensningene som ellers gjelder (tvisteloven § 6-8).

For en skyldner som erkjenner gjelden, er meklingen ofte den beste muligheten i hele inkassoløpet. En inkassofullmektig som sitter overfor deg og tre dommere, har gode grunner til å vurdere en realistisk betalingsplan: alternativet er en dom og en utleggssak, med mer ventetid og usikkerhet. Kom med et tall du kan holde.

Et rettsforlik er rettskraftig fra det er underskrevet, og det er et tvangsgrunnlag. Forliksrådet skal passe på at det blir satt en frist for oppfyllelse. Betaler du ikke etter forliket, kan kreditoren gå rett til namsfogden. Se forlik som ikke blir betalt.

Når avsier forliksrådet dom?

Blir dere ikke enige, kan forliksrådet avsi dom hvis begge samtykker, eller hvis én av dere ber om det og tvistesummen er under 200 000 kr. I en sak om pengekrav kan klageren også få dom hvis du ikke har annet å komme med enn at du ikke har råd. Alle tre medlemmene må være enige om at grunnlaget er godt nok (tvisteloven § 6-10).

Dommen skal avsies innen en uke etter at saken er tatt opp til doms. Er det tvist, skal den kort forklare hva saken gjelder, hva partene har krevd, og hva forliksrådet har lagt vekt på (§ 6-12).

Innstilling: når forliksrådet ikke avgjør saken

Mener forliksrådet at saken ikke egner seg for avgjørelse der, eller vil ingen av dere ha dom, blir saken innstilt. Det betyr at forliksrådet ikke tar stilling til kravet. Klageren kan da ta saken til tingretten. Saken kan også innstilles hvis en part krever det fordi den ikke er avsluttet innen tre måneder etter at klagen ble forkynt.

En sak som er innstilt, kan bare bringes inn for forliksrådet igjen etter ett år, hvis motparten har samtykket på forhånd, eller etter behandling i en nemnd (tvisteloven § 6-11).

Etter møtet: frister du må kjenne

Hva	Frist
Betale etter dom om pengekrav	To uker fra dommen er forkynt (tvisteloven § 19-7)
Betale etter rettsforlik	Fristen som står i forliket
Ta dommen til tingretten	Én måned (tvisteloven § 6-14)
Anke over sakskostnadene	Én måned

Mener du at dommen er feil, står fremgangsmåten i artikkelen om å klage på dom fra forliksrådet. Møtte du ikke, og det ble avsagt fraværsdom, gjelder egne regler: se fraværsdom i forliksrådet. Adressen til forliksrådet ditt finner du i registeret over forliksråd.